Siden Danmark intensiverte grenskontrollen fra nyåret har de avdekket flere menneskesmuglere enn noen gang. I løpet av de første syv ukene har politiet siktet 109 personer for menneskesmugling, mot 72 personer i første halvår i fjor.
Politiet forteller at en del av disse er kriminelle, mens andre er hevder å være «gode hjelpere». Noen tar en enkelt tur, andre er organisert i internasjonale nettverk. Én er tatt for å smugle inn 43 personer. Menneskesmuglere tas både i biler, busser, tog og til fots. Ifølge politiet bor de fleste menneskesmuglerne i Danmark eller i nabolandene, men de har gjerne samme opprinnelse som dem de smugler inn i landet.
Samtidig går «trafikken» noe ned. Det tror politiet nettopp handler om deres tilstedeværelse:
– Hvor vi tog en del i begyndelsen af året, så ser der ud til, at vi den seneste uge har taget færre. Det er muligt, at menneskesmuglerne har opdaget, at vi står der, siger vicepolitiinspektør Palle Linné.
Disse tallene får Dansk Folkeparti (DF) til å ta til ordet for at grensekontroll virker, og derfor ønsker DF seg en «fullt dekkende grensekontroll». Men Socialistisk Folkeparti (SF) mener at man må skjelne mellom dem som bryter loven som en «godhetsgjerning» eller om vi snakker organisert kriminalitet. At resultatet er det samme, synes ikke å bety så mye for SF, og det er da heller ikke ukjent at målet helliger middelet for den fastlåste venstresiden.
60 milliarder i fjor
Stipulerte tall forteller at kriminelle nettverk dro inn mellom tre og seks milliarder euro på menneskesmugling, som tilsvarer opp mot 60 milliarder kroner i fjor. Tallene kommer frem i en rapporten «Migrant smuggling in the EU» om flyktningestrømmen inn til Europa fra det europeiske politisamarbeidet Europol, omtalt av dn.no.
Europol forteller hvordan kriminelle nettverk tjener milliarder på menneskesmugling, med liten risiko for å bli tatt. Over 40.000 individer er mistenkt involvert i ulovlig smugling av flyktninger.
Av de omtrent én million flyktningene som kom til Europa i 2015, har ifølge Europols granskning hele 90 prosent kjøpt tjenester fra kriminelle nettverk.
– Å takle denne gigantiske smuglerhandelen er blitt en essensiell del av EUs respons på flyktningkrisen, sier Europol-direktør Rob Wainwright i forbindelse med fremleggelsen av rapporten, og får støtte fra EU-kommisær med ansvar for migrasjon og internpolitikk, Dimitris Avramopoulos.
Politiadvokat Rudolf Christoffersen ved Eurojust (EU-organ som jobber med kriminelle saker på tvers av landegrenser i Europa) mener vi finner slike nettverke over hele Europa, også Norge.
– Det vil være naivt å tro at det ikke er personer knyttet til disse nettverkene i Norge. Det sier seg selv at når 90 prosent av flyktningene har kjøpt tjenester fra smuglernettverk og en stor andel av dem oppgir Nord-Europa og Skandinavia som endelig reisemål, så vil det være personer knyttet til disse nettverkene også i Norge.
– Er det da bare et spørsmål om tid før Norge ruller opp en sak om disse nettverkene?
– Nei. Norsk politi er ikke i en posisjon til å etterforske dette på den beste måten. Man har for eksempel ikke mulighet til telefonavlytting i Norge, som eneste land i Europa. Det er et av de viktigste virkemidlene europeisk politi bruker i jakten på de kriminelle nettverkene. I tillegg har Norge en av Europas laveste strafferammer for organisert menneskesmugling på seks år.
Politiadvokaten mener således at Norge både bør øke strafferammen og gjøre telefonavlytting mulig i jakten på de kriminelle smuglernettverkene.
Voksende buisness
Ifølge Europol kommer smuglernettverkene i kontakt med potensielle migranter gjennom sosiale medier eller offentlige plasser. Nettverkene har gode muligheter for å fremskaffe gode falske identitets- og reisedokumenter, før de deretter setter migrantene i kontakt med båtførere og andre som kan stå for transport til Europa. En reise fra Libya til Italia for en voksen med tre barn er stipulert til 5.200 dollar (ca. 45.000 kroner).
Det heter videre at bestikkelser av offentlige ansatte ikke er uvanlig, og for å hvitvaske pengene benyttes lovlige bedrifter som hoteller, bilutleiere og reisebyråer.
– Det er snakk om enorme summer. I 2015 var menneskesmugling blant de mest lønnsomme kriminelle aktivitetene å drive med i Europa. Det står enda sterkere i 2016 enn 2015, sier Christoffersen.
Eurojust fortviler over utviklingen, ikke minst fordi det nå kommer stadig flere kvinner og barn til Europa. Disse er mer sårbare i hendene på kyniske menneskesmuglere.
Økt kriminalitet
Ifølge Europol utnyttes også migrantene i forbindelse med annen kriminalitet, slik som narkotikasmugling, menneskehandel og eiendomssvindel. Samtidig mener Europol at det liten grunn til å tro at det smugles terrorister gjennom disse nettverkene, ettersom terrorgruppene generelt sett ikke trenger smuglernettverkenes hjelp til å reise inn i Europa. Derimot tror de at terrororganisasjoner er profitører i kulissene bak smuglernettverkene.
– Det er en bekymring at vi ser linker mellom smuglernettverkene og internasjonale terrororganisasjoner. Det er flere saker som har kommet frem der pengene som tjenes på disse flyktningene kommer terrororganisasjoner til gode, sier Christoffersen.
Dette har fått Europol til å prioritere bekjempelsen av kriminelle nettverk, men det spørs hvilken drahjelp de kan forvente f.eks. Nato eller stater som Tyskland.
Sistnevnte synes bare å rote rundt i sterk uenighet med seg selv. Ifølge The Telegraph jobbes det nå internt i Tyskland med å avdekke konsekvensene av å stenge grensene. Ønsket skal være at stengte tyske grenser skal «legge press på nabolandene» slik at de tar en større del av «ansvaret».
Norge strategi synes fortsatt å sitte mest mulig rolig samtidig med at med «advarer» om at folkevandringen til Nord-Europa vil kunne ta seg opp igjen. Hva som eventuelt skal skje da, sies det mindre om.