I 2010 ment 5 prosent av de svenske velgerne at innvandring var det viktigste spørsmålet i svensk politikk. I juni i fjor var andelen steget til 20 prosent. I den siste målingen svarer 40 prosent at innvandring og integrering er viktigere enn alt annet.
På andreplassen finner vi skole og utdannelse, som 18 prosent mener er viktigst. Med andre ord er det 22 prosentpoeng som skiller første- og andreplassen.
Målingen er foretatt på oppdrag for Dagens Nyheter (DN.se) og utført av Ipsos. Ikke bare er det den største forandringen på et enkeltspørsmål som analysebyrået Ipsos noen gang har sett i deres målinger, det er også første gang innvandring og integrering troner på toppen.
– Integration och invandring rankas som den överlägset viktigaste samhällsfrågan i Sverige. Det är första gången i våra mätningar som frågan ligger i topp, sier Johanna Laurin Gulled på Ipsos til DN.se.
Hvor viktig man har ansett innvandring og integrering har tidligere hatt store variasjoner om vi snakker kjønn, alder og partipolitisk tilhørighet, men nå har forandringen slått inn overalt. Unntaket er Miljøpartiet, for her er et annet spørsmål viktigst – som ikke uventet er nettopp miljø.
Jimmie Åkesson og SD står i en gunstig politisk situasjon nå
På spørsmål om hvilket parti som velgerne mener har den beste politikken på området, befester Sverigedemokraterna (SD) sin posisjon. 21 prosent av velgerne støtter SDs innvandringspolitikk. På neste plass finner vi Socialdemokraterna (søsterpartiet til Arbeiderpartiet) med 17 prosent oppslutning på dette politikkområdet.
Det tilsier en gunstig posisjon for SD. De «eier» det politiske temaet som nå rangeres som det viktigste for velgerne.
Moderaterna (søsterpartiet til Høyre) har siden i fjor prøvd å komme seg på banen når det gjelder innvandring og integrering, men så langt ser det ikke å ha gitt noen særlig suksess. I forrige uke ba de om en «asylpause», uten at det synes å ha gitt noen merkbar effekt. Kun 13 prosent av velgerne støtter deres innvandringspolitikk.
Vi kan trygt slå fast at Sverige «åpne dør og åpne hjerte»-politikk er blitt lukket. Svenskene som lovet alle syrere opphold har nå strammet kraftig inn på asylreglene. Landet har gjeninnført grensekontroll og identitetskrav for alle som skal inn i landet og de arbeider med å stramme inn familiegjenforerninger.
I fjor søkte om lag 163.000 personer asyl i Sverige, i år forventer de 140.000, men det understrekes at prognosen er usikker. Da kan en jo legge til at usikkerheten ikke blir mindre hvis det kommer doble budskap, slik som vi ser i Norge nå. Det såkalte asylforliket utvannes raskere enn politikerne klarer å formidle i mediene, spesielt hva gjelder innstramning i familiegjenforening og midlertidig opphold, også for enslige mindreårige asylsøkere, uten at de samme synes å skjønne hvilket politisk signal de sender ut. De tror kanskje at siden asyltilstrøminingen er gått ned for Norge sin del, så har vi sett en ende. Så feil kan en ta.
Vi får vente til unnskyldningen står i kø igjen, og de samme partiene skal fortelle velgerne om sin «rettferdige og strenge politikk» på området. Med mediene som mikrofonstativ. Noen kritisk refleksjon over politikken har nemlig ikke mediene tid til, de springer i flokk etter sjefsheksa i Norge for tiden: Sylvi Listhaug. Innvandrings- og integreringsminister. Fremskrittspartiet. Amen.