Med lua i hånda – igjen

I går ble det kjent at «ekspertmøtet» mellom Norge og Russland endte med at Russland bare vil ta tilbake ytterligere 200-300 personer av de om lag 5.500 som tok seg over Storskoggrensa i fjor. Ca. 200 er allerede returnert og én av dem har Utlendingsnemda (UNE) bestemt skal få komme tilbake til Norge og få behandlet saken sin her, men det kan være snakk om langt flere som får et slikt vedtak (mer om det senere).

Som HRS har avdekket tidligere stoppet all ulovlig trafikk over Storskoggrensa den 30.november i fjor på grunn av én manns handling. Flere tviler på denne historien, i nord heter det at det er en «vandrehistorie», mens andre har uttrykt at dette virker «altfor enkelt». Til dette vil jeg bare si følgende: Våre kilder er bunnsolide. Har noen noe å utsette på vår utlegning får de bringe fakta til torgs, og ikke tåkesnakke seg bort slik statssekretær Jøran Kallmyr (FrP) prøvde seg på her om dagen i Nettavisen. For det er ingen som betviler at politikerne sikkert både prøvde det ene og det andre, men det nyttet ikke. Det som nyttet var å tale russernes språk – nemlig å sette lua på hodet og sette foten ned.

«Dødslinja»

Men igjen velger Norge «dødslinja», som Hans-Wilhelm Steinfeld uttrykte det på Debatten NRK (28.januar).

For ikke bare nekter Russland å ta tilbake personene som de selv har sendt over til Norge, men de forlanger også at de 200-300 som de skal ta tilbake, sendes til Moskva med fly. Dette er stikk i strid med reglene, men Norge velger igjen å godta hva «den store bjørnen» befaler? En strategi som med all tydelighet ikke har fungert.

Og enda verre – knapt noen reagerer. Vel, da må vi se bort fra politikerne som er mer opptatt av det politiske spillet enn å ivareta nasjonens interesser. Aps Helga Pedersen reagerer på det lave antallet, mens Audun Lysbakken (SV) kaller det et tapt spill:

– Jeg registrerer at dette er et betydelig lavere antall enn det regjeringen tidligere har gitt inntrykk av, sier Aps innvandringspolitiske talskvinne Helga Pedersen til NTB.

SV-leder Audun Lysbakken mener regjeringen «har gamblet og tapt» med sin returpolitikk.

– SV synes det er bra at flere av dem som har søkt om asyl i Norge vil få søknaden sin behandlet individuelt her og ikke blir sendt til en usikker tilværelse i Russland der de risikerer å bli sendt videre til for eksempel Syria, sier han til Klassekampen.

– Har regjeringen gått for fort fram her?

– Hastebehandlingen av lovendringen i november gikk definitivt for fort. Men når det gjelder å håndtere situasjonen på Storskog, så reagerte regjeringen for seint. De kunne raskere tatt grep for å håndtere situasjonen med loven slik den var før endringene, sier SV-lederen.

Han mener regjeringen har gjort det vanskelig for seg selv.

– Regjeringen har tapt mye tid og skapt mye støy ved å forsøke å gjennomføre en returpolitikk som var på kant med FN og innebar stor risiko for å gjennomføre uforsvarlige utsendelser.

Det bare å gratulere både Ap og SV med sine tolkninger og mangel på ansvarlighet. Og fravær av kunnskap.

Lovlig til Russland, ulovlig til Norge

La meg så spørre: Hvorfor skal vi ikke kunne returnere de det gjelder over den samme grensen de ulovlig kom over? Norge har minst 700 – 800 personer som fortsatt har gyldig opphold og visum til Russland. De kom syklende til Norge på grunn av russisk lov, ble sluppet gjennom den alltid låste porten ca. 200 meter inne på russisk territorium og fikk fritt leide til Norge. I Norge er det kun en bom og ingen fysisk hindring som kunne stoppet dem. Og vel så viktig: da er det vel naturlig at returen skjer på samme måten?

Igjen kan det synes som om norske politikers ønske om å fremstå som «human» har rotet det meste til. Jeg tør gjette på at Regjeringen fryktet medienes reaksjon hvis disse ble returnert slik de kom. Husk det begynte å bli svært kaldt i nord og mediene ville nok raskt funnet et lite, frysende barn de kunne slå stort opp på førstesidene. Her bør mediene også erkjenne sin villfarelse og uansvarlighet. Så foreslo man da buss som retur.

Da bør vi vel minne om at alle de 5.500 som kom over Storskog hadde gyldige visum inn til Russland. Ingen hadde gyldig visum til Norge. Så kan det være, som det også er kommet frem, at mange av disse hadde fått visum til Russland på falsk grunnlag, men det er fortsatt bare én ansvarlig for det: Russland. Det selvfølgelige er at det er Russland som hefter og blir ansvarlig for disse personene i ettertid.

La oss tenke oss at Tyskland hadde utstedt et Schengenvisum til personer som kommer videre opp til Norge og søker asyl. Tyskland blir da, relatert til Dublin III-forordningen, den ansvarlige stat hva vedkommendes asylsøknad angår. Hadde vi da stått med lua i hånda og anerkjent å realitetsbehandle de samme sin søknad?

Russland som trygt land

Nei, jeg synes jeg hører dere: Ja, men Tyskland er jo et trygt land. La oss så slå fast: Norge har anerkjent Russland som et trygt land. Det betyr selvsagt ikke at alt er perfekt i Russland, men det er det ikke Norge som skal ta ansvaret for.

Det har dessverre UNE ikke skjønt mye av. Ei heller har UNE skjønt hvilke klager de sitter på.

«Nå viser det seg at ikke alle utvisningene fra UDI (Utlendingsdirektoratet, min anm.) har gått riktig for seg,» skriver Dagbladet. UNE er klagenemda til UDI. Begrunnelsen til UNE for å la allerede uttransportere personer få komme tilbake til Norge – og få realitetsbehandlet sin søknad her – er at Russland ikke anses som et trygt returland.

Ikke bare ler russerne av oss, «asylindustrien» i Norge, med sitt koppel av jurister, ler nok også hele veien til banken.

Stenge Storskoggrensa

Så var det spørsmålet om å stenge Storskoggrensa så ikke russerne finner på å ha det mer moro med oss. «Når Russland nekter å ta tilbake 4.700 asylsøkere, viser det at Norge må praktisere en streng grensekontroll og avvise nye asylsøkere på grensen,» skriver Stavrum i Nettavisen i dag. Men det er ikke så enkelt. Som jeg kommenterte i går, da må Norge enten bygge et fysisk hinder, slik russerne har, eller så må vi sette opp grensevakter som fysisk forhindrer folk å ta seg inn.

Nå må Regjeringen og Stortinget ta seg sammen. Kutt ut alt det partipolitiske spillet og kom med realpolitikk. Våre nasjonale folkevalgte er jo ellers så flinke å fortelle oss at «det er tradisjon at Stortinget står samlet ved kriser».

Bevis det.