Etter intervjuet i sobre Aftenposten har De Anstendige stått i kø – og selvfølgelig sluppet til – for å dele ut røde kort til den uanstendige landeplagen Hege.
De anstendige er som vanlig så opprørt og bekymret for Heges retorikk at anstendigheten deres flyter i strie strømmer i nær sagt samtlige av landets avisspalter, først og fremst i Aftenposten – en gang det borgerlige Norges dannede tante.
Forslagene kan man jo ellers mene hva man vil om – det gjør da også mange – og ta en debatt på det grunnlaget, men det burde jo være mulig uten å trekke inn Holocaust, nazisme, Anders Behring Breivik og generelle personangrep?
Neida, har du hørt på maken til tull?
Hege skaper nemlig egenhendig splittelse, polarisering, ekstremisme, kaos, hat og stigmatisering i samfunnet. Og det er ikke rart, totalitær, ekstrem og fascistisk som hun er. Dessuten bruker hun krigsretorikk!
De anstendiges egen retorikk ser derfor sånn ut for tiden:
Forstander Basim Ghozlan i Rabita-moskeen i Bergens Tidende:
– Bytt ord «islam» med «jødedom» og «moské» med «synagoge», og skru klokken tilbake til 1940 og opplev en ekte fascisme, sier Basim Ghozlan forstander i Det Islamske Forbundet og en lederskikkelse i det muslimske miljøet.
Han mener forslagene til Storhaug er gjennomsyret av hat.
– Personlig hatboble
– Storhaug påstår at hun vil beskytte de norske verdiene mot «fascistiske og totalitær islam», men med dette viser hun hvem som egentlig besitter en fascistisk og totalitær tankegang. Forslagene er så hårreisende at ingen fornuftig person kan ta dem seriøst. De fortjener derfor heller ikke et detaljert tilsvar. Forslagene er rett og slett en oppskrift på polarisering, ekstremisme og kaos.
Dette fra samme mann som i 2008 kom raskt på banen for å bortforklare at den Hamas-kontrollerte TV-kanalen al Aqsas barne-tv trakterte sine aller yngste seere med en røslig Hamas-kanin og en mindreårig programleder som begge oppfordret til drap på den danske tegneren Kurt Westergaard. Det var det ifølge Ghozlan ingen grunn til å hisse seg opp over, ettersom ord som «drepe, slakte og knuse, kan være «kose-ord» på arabisk. Som ved alle andre anledninger gjelder det å se på kontekst og tonefall», forklarte forstander Ghozlan:
– Jeg har selv vokst opp med at det arabiske ordet for «drepe» er et leke- og koseord. Hva ordet virkelig betyr, er helt avhengig av hvilken tone som blir brukt og hva slags sammenheng det blir brukt i, sier Ghozlan til Vårt Land.
Etter en titt på den aktuelle konteksten vil nok alle være enig med Ghozlan i at det Hamas-kaninen og vesle Saraa ga uttrykk for var lutter godvilje:
Religiøs kjempekanin + barn i studio + Hamas + Muhammed-karikatur + hån av profet = blasefemi + ikke uvanlig å forlange dødsstraff for blasfemikere i islam + tegner Westergaard + drepe + ingen steder å gjemme seg + slakt + Allah + knuse = Kjære Kurt Westergaard. Riktig god påske! Med vennlig hilsen alle oss i Hamas.
Dette er altså ikke ekstremt eller hatefullt i forstanderens optikk, men Bergens Tidende lar ham likevel ukritisk få være åh, så støtt over den hatefulle ekstremismen til Hege. Norske journalisters påfallende korttidshukommelse slutter aldri å forbause.
Hege undergraver demokratiet, hyler prost Trond Bakkevig og seniorforsker ved Norsk senter for menneskerettigheter Ingvill Thorson Plesner i Aftenposten. De unnslår seg naturligvis ikke for å dra paralleller mellom Hege og de ansvarlige for en av menneskehetens største forbrytelser; nazistene:
Her mener vi Storhaug benytter sin ytringsfrihet på et vis som er egnet til å undergrave nettopp det demokratiet, de rettighetene og den friheten hun mener å forsvare.
Å spre fordommer og piske opp frykt for mennesker som tror eller tenker annerledes enn seg selv, er egnet til å skape hat og vold og er første skritt i retning av det totalitære samfunn. Hege Storhaug inviterer oss til å ta dette skrittet. Den invitasjonen må vi ikke ta imot!
Student Muniba Ahmad har derimot tatt i mot Aftenpostens invitasjon og skriver edruelig:
Antimuslimske ekstremister (…)
…
Og jeg lurer på om de er klare over at de på mange måter har definisjonsmakten over hva slags aktør Storhaug og likesinnede blir oppfattet som av samfunnet? Hatske uttalelser kan gjerne få plass i mediene, men de skal defineres som det de er, nemlig hatske. Ikke kritiske. Uansett om de er gjemt bak gode formuleringer og vanskelige ord.
Ahmad sammenligner ellers Heges uttalelser med Hans Rotmos om at «muslimer er som lopper og lus» og anklager mediene for å legitimere (Heges) hat:
Det er viktig å understreke at dette ikke kun gjelder omtalen av Hege Storhaug. Det er blitt normal kost at personer med klare hatske holdninger mot muslimer blir omtalt som islamkritikere av journalister.
…
Når mediene bruker begrepet islamkritiker om personer som Hege Storhaug og Hans Rotmo er de ansvarlige i å legitimere muslimfiendtlige holdninger og meninger.
Generalsekretær i Islamsk Råd Norge, Mehtab Afsar, mener at Hege er skremmende, totalitær, fascistisk og hatefull. Hun hører rett og slett ikke hjemme i et demokratisk samfunn, forklarer mannen som uten kritiske oppfølgingssspørsmål fra Aftenpostens utskremte får komme med denne høyst interessante opplysningen: – Hun er fullstendig på villspor når hun forsøker å knytte ekstremisme og terrorisme med islam.
Javisst – og alle i Islamsk Råd Norge og Aftenposten var enige om at det hadde vært en fin tur!
– Hege Storhaug har gjennom lang tid vist at hun representerer en totalitær og fascistisk tankegang som bryter med grunnleggende rettigheter. Det hun sier er så lite gjennomtenkt, ensporet og fullstendig uakseptabelt at det egentlig ikke er verd å bruke energi på. Hege Storhaug er rett og slett en islamhater, og for mitt vedkommende kan jeg aldri ta det hun kommer med seriøst.
Noen av de anstendige har utrolig nok så mye større anstendighetssans enn sine anstendighetskollegaer at deres anstendighet blir så til de grader utfordret av de uanstendiges uanstendighet at anstendigheten deres rett og slett renner over.
Omtrent som vann- og avløpsnettet i Oslo i høstsesongen, med andre ord.
Da tyter det jo fort frem litt av hvert. Ikke overraskende er flommen nok en gang å finne på trykk i Aftenposten.
Hege er totalitær, opplyser professor emeritus ved teologisk fakultet ved universitetet i Oslo, Halvor Moxnes. Og det er omtrent for hedersbetegnelse i forhold til resten av det herr professoren har på lager. Aftenposten plasserer det hele allerede i ingressen:
Forslagene hennes minner om inkvisasjonens Spania og kravene i Anders Behring Breiviks Manifest.
…
Inkvisisjonens Spania på 15- og 1600-tallet er ikke et land vi bør sammenligne oss med når det gjelder religionsfrihet og menneskelige rettigheter.
Heller ikke bør vi følge opp Behring Breiviks ønsker om tvangsregime som fratar muslimer de personlige friheter som vi alle tar som en selvfølge.
Derfor bør vi heller ikke følge Hege Storhaug på veien i den retning.
Oppfattet? Gå inn for fjerning av eldgamle – og for mange i forskjellige islamske land direkte livsfarlige – religiøse vers som kan tolkes dithen at frafalne fra islam bør slås ihjel, utro kvinner steines ihjel og homofile myrdes på ditto kreativt vis, og du stiller i klasse med inkvisisjonen og en ondskapsfull massemorder.
Slik lyder Herrens ord. Og amen til det.
Kirkens bolde riddere utviser i det hele tatt en meget sprek språkføring i denne og andre debatter som vedrører innvandringsspørsmål. Men vi skal selvfølgelig huske på at de kjemper for toleranse, dialog, brobygging og inkludering her og det er tross alt ikke noen spøk, må du tro! Vi skal heller ikke se bort fra at våre kristelige menn og kvinner bare reagerer såpass ukristelig fordi kirken er under beinhard beleiring i disse dager, sterkt utfordret som de er av to – 2 – kvinnfolk som bare ikke vil falle til fote og enten a) mene det kirkens gode menn (og kvinner) synes at de skal mene, b) føye seg etter kirkens politiske linje eller c) bare holde kjeft, for f… øh.. nuvel, glem det.
Stavanger Aftenblad og dialogprest Kian Reme i skjønn forening.
Men som de gode hyrder de er, foretrekker ellers kirkens – og tydeligvis presse-Norges – menn å passe på hjorden sin og dialogprest Kian Reme vil ikke være noe dårligere. Megafonen Stavanger Aftenblad følger tropp og presenterer dialogprestens dialogisme på denne måten:
Hege Storhaug angriper demokratiet!
Selvsagt gjør hun det! Så på med styrthjelmene folkens; demokratiet kommer straks til å falle som en moden frukt for det massive enkvinnes-angrepet. Hvor farlig Hege er fremgår klart av bildet, der hun står med klørne klare for å klore ned demokratiet til fordel for sitt falske, urettferdige, stigmatiserende og dårlige samfunn.
Resten av herr dialogprestens paradoksale tekst går sånn:
Hege Storhaugs beskrivelse av muslimer er etter min vurdering gjennomgående falsk, urettferdig og stigmatiserende.
Mitt perspektiv er at mangfoldsamfunnet er et faktum. Enten arbeider vi sammen i gjensidig respekt og dialog for å skape et godt mangfoldsamfunn, eller så arbeider vi for et dårlig mangfoldsamfunn. Hege Storhaug arbeider for et dårlig samfunn, med sterke innskrenkninger av borgernes demokratiske rettigheter.
…
Dette er ekstremt.
Som seg hør og bør drar også dialogisten til med kollega Bakkevigs hendige klassiker; europeisk jødehat og Hitlers «endelige løsning» på jødespørsmålet. Det hører jo hjemme i enhver debatt, så det skulle bare mangle. Og vi bør faktisk passe på, for mistenkelig nok har Hege peis hjemme. Skal tro hva hun planlegger å bruke den til, dere?
HRS på studietur i Spania i 1493.
Det er nok bare fantasien som setter grenser for mulighetene til en som personlig inkarnerer treenigheten inkvisisjonen, nazismen og massemordet.
De anstendige later imidlertid til å ha pådratt seg et aldri så lite problem: at de fleste rundt dem både kan lese og tenke. Derfor blir det stadig vanskeligere å opprettholde posisjonen som debattens anstendighetsbrigade. Så fort noen utfordrer disses meninger og holdninger har de ingen sperrer – og beklager, mine damer og herrer: det er blitt veldig, veldig synlig.
Budskap om (egen) toleranse, inkludering og anstendighet er nemlig ikke utpreget salgbart når alle kan se at det fremmes med en intoleranse, ekskludering og uanstendighet som er større enn de fleste menneskers hjerter og hjerner. For hver gang de anstendige fraviker den smale sti for virkelig å ta de uanstendige fatt, blottstiller de bare sin egen av slagsen. Og det vet de. Derfor gjør ikke bannbullene særlig inntrykk på noen lenger, og det vet de også.
Sannsynligvis er det derfor imøtegåelsen av innvandringskritikere og andre uanstendige blir stadig mer aggressiv og personorientert, samtidig som absurde sammenligninger med all verdens ulykker blir hyppigere. I realiteten handler det om avmakt.
Men underveis har de klart å trivialisere ofrene for inkvisisjonens herjinger, Holocaust og Anders Behring Breiviks grusomme massedrap.
Det er litt av et dagsverk for folk som oppfatter seg selv som anstendige og ikke minst: kristelige/religiøse. Og gudene må vite hvorfor ærverdige, sekulært orienterte medier har valgt å hjelpe dem med det.
Ja ja, noe brukandes har det tross alt kommet ut av anstendighetsbrigadens og Aftenpostens hektiske virksomhet de siste dagene. Hege har som nevnt peis.