Ipsos har publisert en ny undersøkelse hvor de prøver å fange opp holdninger til innvandring, flyktninger og integrering. For hvert av spørsmålene sammenlignes svarene med i fjor (februar 2015 versus februar 2016).
Som vi ser av figuren har flere blitt skeptiske til «innvandring» (jeg setter det i anførsel, da innvandring som kjent rommer mye). Mens 12 prosent i 2015 mente innvandring i hovedsak er dårlig for Norge (8 prosent ganske dårlig og 4 prosent meget dårlig) var andelen økt til 18 prosent i februar i år (10 prosent ganske dårlig og 8 prosent meget dårlig). Spesielt påtakelig er kanskje at gruppen som mener det er ”meget dårlig” har fordoblet seg, fra 4 til 8 prosent.
Færre synes også at innvandring er «meget bra» for Norge, noe 12 prosent mente i 2015, mot 10 prosent i år. Andelen som mener det er ”nokså bra” har sunket fra 42 prosent til 35 prosent, en nedgang på 7 prosentpoeng.
De som mener innvandring verken er bra eller dårlig har derimot steget fra 31 prosent i 2015 til 35 prosent i 2016.
Av Ipsos ordsky fremkommer at innvandring betraktes som bra hovedsakelig ut fra arbeidskraft, mangfold og hjelpe de som trenger det. På den dårlige siden slår først og fremst dårlig integrering, kostnader og for mange innvandrere ut.
Av bakgrunnsvariablene fremkommer at kvinner er mer positive til innvandring enn menn og at jo eldre (uansett kjønn) en blir jo mer skeptisk blir en til innvandring. For aldersgrupper er den mest liberale gruppen i alderen 25-39 år. Hele 16 prosent i denne aldersgruppen mener innvandring er meget bra for Norge, mot 6 prosent av dem over 60 år.
Flyktninger
Den økte skepsisen til innvandring kan synes å knytte seg til folkevandringskrisen som oppstå i fjor. For det er betydelige endringer i spørsmålet om flere eller færre flyktninger.
Mens 32 prosent i 2015 ønsket å ta imot flere flyktninger (9 prosent betydelig flere og 23 prosent noen flere), er samme tall i 2016 på 28 prosent (8 prosent betydelig flere og 20 prosent noen flere). I andre enden har de som ønsker betydelig færre flyktninger økt fra 29 prosent (17 prosent noen færre og 12 prosent betydelig færre) til 38 prosent (16 prosent noen færre, mens hele 22 prosent sier betydelig færre). De som vil verken ha flere eller færre har gått ned fra 35 til 30 prosent.
Integrering
Når det kommer til integrering er det slående hvor få som mener at den går ”meget godt”. Kun 2 prosent i 2015, og 3 prosent i 2016. I fjor mente 22 prosent at integreringen gikk nokså godt, i år mener 19 prosent det samme. Dette tilsier at i 2015 mente 24 prosent at integreringen går godt, mot 23 prosent i år. Motsatt har de som mener at integreringen går dårlig økt fra 37 prosent i 2015 til 43 prosent i år.
Bekymringer
Ipsos har også stilt noen spørsmål angående bekymringer, nærmere bestemt om en er bekymret for økt antall flyktninger og for økt fremmedfiendtlighet.
Mens 66 prosent i 2015 ikke var bekymret (22 prosent ikke bekymret i det hele tatt og 44 prosent ikke særlig bekymret), er denne andelen i 2016 på 51 prosent (14 prosent ikke bekymret i det hele tatt og 37 prosent ikke særlig bekymret), en nedgang på 15 prosentpoeng. De som er bekymret har økt fra 31 prosent (24 prosent ganske bekymret og 7 prosent meget bekymret) til hele 48 prosent (33 prosent ganske bekymret og 15 prosent meget bekymret).
I hvilken grad er du bekymret for økt fremmedfiendtlighet?
På samme måte som folks bekymring for flere flyktninger har økt, har også bekymring for mer fremmedfiendtlighet økt. Mens 38 prosent ikke var bekymret for økt fremmedfiendtlighet i 2015, er denne andelen sunket til 31 prosent i år. Og mens 59 prosent var bekymret for dette i fjor, uttrykker 66 prosent nå slik bekymring.
Partitilhørighet
Langs den partipolitiske aksen er det fortsatt SV-velgere (og Mdg-velgerne) som fremstår som mest innvandringsliberale, mens velgerne til Fremskrittspartiet de mest restriktive. Til spørsmålet om innvandringen i hovedsak er bra eller dårlig for Norge, er den partipolitiske fordelingen som følgende:
