Parallellsamfunnene: en stadig større sikkerhetstrussel

Belgisk politi har anholdt ti islamister i forbindelse med opptrevlingen av et rekrutteringsnettverk for terrororganisasjonen Den islamske stat (IS). Politiet aksjonerte mot flere såkalt sikre hus hvor islamistene som planla massakren i Paris bodde.

Parallellsamfunnene som vokser frem og tilsiget disse får som følge av den pågående folkevandringen er en sikkerhetstrussel mot Europa, skriver Jyllands-Posten på lederplass.

Politiets razziaer blev beordret tirsdag aften i den østlige by Liège.

– Vores efterforskning har fokus på flere personer, som øjensynligt er taget til Syrien for at slutte sig til Islamisk Stat, siger den centrale belgiske anklagemyndighed.

Myndighederne oplyser, at politiet har beslaglagt computerudstyr og mobiltelefoner.

I forhold til folketallet er Belgia blant de landene i EU som har flest militante islamister som har sluttet seg til IS og andre voldelige grupper. Myndighetene anslår at over 500 jihadister har forlatt landet for å kjempe sammen med IS.

I tillegg har belgisk politi foretatt en rekke pågripelser i den innvandrertette, uroplagede bydelen Molenbeek.

Molenbeek er at flere parallellsamfunn som i årenes løp har vokst frem i Europa og hvor særlig innvandrere fra islamske land reproduserer den livsformen og kulturen de har brakt med fra hjemlandet.

Slike samfunn i samfunnet er en sikkerhetstrussel fordi de nærer holdninger og forestillinger som gjør det enklere å radikalisere unge mennesker, de underminerer rettstaten fordi myndighetene har vanskeligheter med å opprettholde lov og orden i de aktuelle områdene og fordi autoritetene i parallellsamfunnene er familieoverhoder og imamer som bekjenner seg til verdier som er i strid med fundamentale demokratiske rettigheter som frihet og likhet, skriver Jyllands-Posten.

Masseovergrepene i Köln og flere andre europeiske byer og de jevnlige rapportene om grupper av gutter og unge menns seksuelle trakassering av jenter og kvinner samt ran og sjikane av gutter og menn på åpen gate og i offentlige institusjoner som skoler og svømmehaller, åpenlys plyndring og trusler mot ansatte og kunder i dagligvarebutikker og trusler mot og mishandling av statlig ansatte på f.eks. offentlige biblioteker vitner også om at den fremherskende klanmentaliteten i parallellsamfunnene spiller over i det omgivende samfunn.

Integreringen går trått og den største trusselen i forbindelse med den pågående folkevandringen til Europa vil først vise seg om fem-ti år, mener avisens redaksjon og viser til at folkevandringen fører til tilsig i de parallellsamfunnene som allerede er etablert. Hovedparten av dem som kommer – i overveiende grad unge menn – har fullstendig urealistiske forestillinger om sin fremtid i Europa. Svært mange av dem vil ikke få sine drømmer innfridd; de vil ikke få arbeid, de vil ende på offentlig forsørgelse og føle seg avvist av det omgivende samfunn. Det leder til frustrasjoner som igjen gir islamister og radikale imamer som i stor grad opererer åpenlyst i parallellsamfunnene et stort rekrutteringsgrunnlag:

I jagten på en forklaring får radikale imamer i Europa mulighed for at fiske i rørte vande og rekruttere nye jihadister til krigen mod de vantro.

For det andet betyder ankomsten af et stort antal flygtninge og indvandrere fra den ikkevestlige verden en øget risiko for etablering af nye parallelsamfund. Europa er, for at sige det mildt, ikke verdensmester i integration, så hvad får folk til at tro, at det vil gå bedre denne gang? Den store risiko er, at flygtninge og indvandrere fra samme land eller region – f.eks. Syrien og Irak – ender med at bo i de samme ghettoområder. Her vil de reproducere den livsform og kultur, som de bringer med sig hjemmefra. Hvis man vil have et indtryk af, hvad det handler om, kan man læse mønsterbryder Ahmad Mahmouds fortællinger fra ghettoen i en rystende bog, som bør være obligatorisk læsning for alle, der ønsker at blive klogere på, hvilke stærke kræfter man er oppe imod i bestræbelserne på at komme parallelsamfundene til livs.

Den langsigtede opgave for Europa er netop at få afviklet disse parallelsamfund. De er en potentiel sikkerhedstrussel, fordi de nærer holdninger og forestillinger, der gør det lettere at radikalisere unge mennesker. De underminerer retsstaten, fordi myndighederne har svært ved at håndhæve lov og orden i disse områder. Autoriteter i parallelsamfund, dvs. familieoverhoveder og imamer, bekender sig desuden til værdier, som er i strid med fundamentale demokratiske rettigheder, heriblandt frihed og lighed.

Derfor bør Europa i den aktuelle situation bruge ressourcer på at forhindre en gentagelse af fortidens fejltagelser. Nej til parallelsamfund bør være overskriften på den udfordring, Europa står over for efter angrebene i Paris.

Utviklingen har allerede kommet farlig langt. Bare i Sverige alene har Nationella operative avdelningen – svenskenes svar på Kripos – kartlagt hele 52 områder eller bydeler i Sverige som betegnes som «lovløse, farlige og utsatte steder». 20 av dem befinner seg i Stockholm.

Dette er imidlertid ikke nytt. Allerede i oktober 2014 oppgraderte det svenske Rikskriminalpolitiet boligområdene hvor de ikke lenger kan opprettholde lov og orden til 55.

– Vi holder på å miste grepet, sa etterforskningsleder Jacob Ekström.

Forsker og enhetssjef ved avdelingen for øknomisk og organisert kriminalitet på Brottsförebyggande rådet (BRÅ), Lars Korsell, bekreftet eksistensen av «enklaver hvor svensk lov ikke lenger gjelder».

Arbeidsforholdene for ambulansepersonell er blitt så ille at Ambulanseforbundet ved ordfører Henrik Johansson faktisk har krevd militærutrustning for de ansatte. Slik utrustning inkluderer blant annet hjelm, skuddsikker vest og gassmaske. Senest i januar gjentok Johansen oppfordringen om å snarest etablere en reell beredskap mot det han beskriver som «den økende graden av strukturelle trusler og vold».

Brannmennenes Riksforbund krevde allerede i 2009 en lovendring for å få slutt på den jevnlige steinkastingen og andre angrep brannpersonell blir utsatt for under slukningsarbeid i de aktuelle områdene. I perioder kjører hverken ambulanser eller brannbiler inn i disse områdene uten politieskorte. I tillegg kommer andre offentlige tjenester som postlevering og busslinjer. I september 2014 meldte fraktselskapet DB Schenker at de ville slutte å levere i Rinkeby etter at selskapets sjåfører hadde blitt utsatt for mishandling, ran og steinkasting. Først etter å ha innført omfattende sikkerhetsrutiner gjenopptok man leveringen.

Det svenske postverket har i perioder stått overfor tilsvarende problemer i Seved i Malmø, hvor personalet har fått voldsalarm etter gjentatte episoder med trakassering i området. I Koppargården i Landskrona skal politiet begynne å loggføre forbrytere uten å gå ut av bilene fordi området er blitt for utrygt for dem.

• Eldre kriminelle lar mindreårige helt ned i 12–13 år bære deres våpen, skriver politiet i rapporten.
• På kort tid i fjor vår ble drøyt 70 biler og flere bygninger påtent i et avgrenset område, nord i Botnkyrka.
• Det er tegn på at kriminaliteten også har spredt seg til lokale beslutningstagere og at det forekommer korrupsjon hos arbeids- og sosialkontor i bydelene.
• Politiet reiser alltid inn med minst to biler, der den ene patruljens oppgave er å vokte den andre politibilen under oppdrag.

Det samme er tilfelle i flere andre områder. Beboerne er livredde for snakke med politiet, få våger å anmelde forbrytelser. Ifølge politiet er trusler og utpressing et stort problem. Politifolk blir kastet stein på når de ankommer. Forretninger flytter på grunn av utryggheten, sivile – barn inkl. – får skuddskader i oppgjør mellom kriminelle gjenger på åpen gate. Grupper av unge menn forsøker å frigjøre personer som er pågrepet av politiet, som alltid må være to patruljer når de beveger seg inn i det aktuelle områdene.

Jyllands-Posten: Belgisk politi har optrevlet militant netværk og anholdt 10