Politiinspektør i region Stockholm Lars Alvarsjö roper et kraftig varsku om at det svenske rettsystemet – som er en grunnpillar i det demokratiske samfunnet – er i ferd med å bryte sammen. I et innlegg i Svenska Dagbladet skriver politiinspektøren at den enorme tilstrømningen av asylsøkere, kriminelle bander og religiøs ekstremisme har strukket svensk politi til bristepunktet.
– I noen områder er det hverdag at politiet møtes med stenkast og molotovcocktails, skriver Alvarsjö.
Forsker på terrorisme og radikalisering ved det svenske forsvarsakademiet Magnus Ranstorp er enig i politiets vurdering og mener at situasjonen Sverige befinner seg i er katastrofal. Han tror imidlertid ikke at politiets advarsel vil gjøre tilstrekkelig inntrykk på den politiske ledelsen.
– I de verste områdene har ekstremister overtatt, mens svenskene står som apatiske tilskuere og ser på. Hele rettsfølelsen og tryggheten er truet av at politiet er ved å bukke under og det ser bare ut til å bli verre, sier Ranstorp til Kristeligt Dagblad.
Problemene er et resultat av årtiers avvisning av problemene i innvandrertette bydeler og forsteder. Disse områdene er preget av høy arbeidsledighet og lavt utdannelsesnivå. Kriminalitet og radikalisering blomstrer.
Ranstorp mener politiets situasjon er et symptom på et større samfunnsproblem. Eliten og alminnelige mennesker vil av ideologiske årsaker ikke innse hva som er i ferd med å skje:
”Politiets situation er et symptom på et større samfundsproblem, hvor kløfterne er blevet enorme, men det betyder ikke, at der bliver reageret. De almindelige svenskere sidder i centrum af storbyerne og nægter at se, hvad der sker, for i deres verdensbillede er der ingen problemer,” siger han.
Utviklingen av parallellsamfunn har kommet farlig langt i Sverige. Nationella operative avdelningen (Noa) – svenskenes svar på Kripos – har kartlagt hele 52 områder eller bydeler i Sverige som betegnes som «lovløse, farlige og utsatte steder». 20 av dem befinner seg i Stockholm.
Men allerede i oktober 2014 oppgraderte det svenske Rikskriminalpolitiet boligområdene hvor de ikke lenger kan opprettholde lov og orden til 55. – Vi holder på å miste grepet, sa etterforskningsleder Jacob Ekström om saken. Forsker og enhetssjef ved avdelingen for øknomisk og organisert kriminalitet på Brottsförebyggande rådet (BRÅ), Lars Korsell, bekreftet eksistensen av «enklaver hvor svensk lov ikke lenger gjelder».
Arbeidsforholdene for øvrig tjenestepersonell er ikke stort bedre. For ambulansepersonellets vedkommende er det blitt så ille at Ambulanseforbundet ved ordfører Henrik Johansson faktisk har krevd militærutrustning for de ansatte. Slik utrustning inkluderer blant annet hjelm, skuddsikker vest og gassmaske. Senest i januar gjentok Johansen oppfordringen om å snarest etablere en reell beredskap mot det han beskriver som «den økende graden av strukturelle trusler og vold».
Brannmennenes Riksforbund krevde alt i 2009 en lovendring for å få slutt på den jevnlige steinkastingen og andre angrep brannpersonell blir utsatt for under slukningsarbeid i de aktuelle områdene. I perioder kjører hverken ambulanser eller brannbiler inn i disse områdene uten politieskorte. I tillegg kommer andre offentlige tjenester som postlevering og busslinjer. Det svenske postverket har i perioder stått overfor tilsvarende problemer i Seved i Malmø, hvor personalet har fått voldsalarm etter gjentatte episoder med trakassering i området. I Koppargården i Landskrona skal politiet begynne å loggføre forbrytere uten å gå ut av bilene fordi området er blitt for utrygt for dem.
Eldre kriminelle lar mindreårige helt ned i 12–13 år bære deres våpen, skriver politiet i rapporten.
På kort tid i fjor vår ble drøyt 70 biler og flere bygninger påtent i et avgrenset område, nord i Botnkyrka.
Det er tegn på at kriminaliteten også har spredt seg til lokale beslutningstagere og at det forekommer korrupsjon hos arbeids- og sosialkontor i bydelene.
Politiet reiser alltid inn med minst to biler, der den ene patruljens oppgave er å vokte den andre politibilen under oppdrag.
Det samme er tilfelle i flere andre områder. Beboerne er livredde for snakke med politiet, få våger å anmelde forbrytelser. Ifølge politiet er trusler og utpressing et stort problem. Politifolk blir kastet stein på når de ankommer. Forretninger flytter på grunn av utryggheten, sivile – barn inkl. – får skuddskader i oppgjør mellom kriminelle gjenger på åpen gate. Grupper av unge menn forsøker å frigjøre personer som er pågrepet av politiet, som alltid må være to patruljer når de beveger seg inn i det aktuelle områdene.
Samtidig brer utryggheten seg fra de samme områdene til det omgivende samfunn. Det siste året har svenske medier satt søkelyset på utviklingen på svenske biblioteker, hvor slossing, gjengbråk, trakassering av- og trusler mot personalet blir stadig vanligere.
Ungdommer og unge menn fra de innvandrertette forstedene oppholder seg på biblioteker hvor de gjør tilværelsen utrygg for andre brukere og de ansatte. Politi og vektere har gjentatte ganger måttet tilkalles og andre steder må personalet bære alarm. Fredelige biblioteksbrukere og lekselesende barn ender med å trekke seg unna. I oktober ble en bibliotekar på Lundby bibliotek på Histingen angrepet, men ble reddet av et mannlig vitnes inngripen. I januar i år ble en bibliotekar mishandlet av en tenåringsgutt på Öxnehaga bibliotek i Huskvarna. Hun ble brakt til sykehus i ambulanse. Biblioteket får nå ny sikkerhetsutrustning, vektere vil være på plass og de ansatte skal kurses i hvordan de håndterer truende situasjoner.
– Disse gjengene viser en total mangel på respekt som går over i fiendtlighet, sier en bibliotekar som opplever seg som en representant for alt de unge hater ved det svenske samfunnet, som politi og skole. De sosiale problemene som følger med den storstilte innvandringen gjør seg gjeldende på stadig flere områder og mange av de berørte opplyser at de ønsker å flytte vekk.
På nyåret er det også kommet en jevn strøm av meldinger om grupper av særlig enslige asylsøkeres seksuelle trakassering og -overgrep på jenter og kvinner i flere av landets skoler og offentlige svømmehaller. I januar ble et barn voldtatt på det populære Eriksdalsbadet i Stockholm. Bare i fjor ble det innlevert 14 politianmeldelser om seksuell trakassering/seksuelle overgrep begått av «unge menn» – som oppgis å være såkalte enslige mindreårige asylsøkere – på barn helt ned i elleveårsalderen i svømmehallen, hvis ledelse reagerte med å innføre kjønnssegregerte boblebad. Hittil i år er fire jenter under 18 blitt utsatt for seksuell trakassering. Eriksdalsbadet er ikke alene. Flere svømmehaller i Stockholm og en i Örebro rapporterer om at seksuell trakassering/overgrep på badegjester øker. Også eventyrbadet Aquanova i Borlänge rapporterer om en drastisk økning av seksuell trakassering og overgrep begått av grupper av unge menn.
Og jentene trekker seg tilbake fra det offentlige rom: Eriksdalsbadet i Stockholm rapporterer at det er merkbart færre tenåringsjenter i svømmehallen pga de gjentatte tilfellene av seksuell trakassering og overgrep.
I tillegg er det blitt kjent at Stockholm kommune og politiledelse mørkla rapporter om omfattende og systematisk seksuell trakassering og -overgrep på unge jenter under Europas største ungdomsfestival We are Sthlm i 2014 og 2015. Store grupper av gutter/unge mennm, hovedsakelig beskrevet som enslige, mindreårige asylsøkere fra Afghanistan, trakasserte kveld etter kveld mindreårige/unge jenter ved å omringe dem, trykke seg inntil dem og beføle dem under festivalens konserter. Overgrepene var mange og alvorlige; noen fikk fingre stukket i underlivet, hvilket kategoriseres som voldtekt i Sverige. Gruppeatferden og ofrenes fortellinger er til forveksling like det som er blitt hørt fra flere byer i Europa etter nyttårsaften. På en kveld brukte politiet paragrafen om ordensforstyrrelse for å bortvise hele 90 gutter/unge menn som bedrev denne formen for seksuell trakassering og overgrep. Til sammen ble 200 unge gutter/menn bortvist for samme type atferd i løpet av de fem dagene festivalen varte.
Men i Stockholm kommunes forskrifter oppfordrer altså den politiske ledelsen festivalpersonell til ikke å «overreagere» ettersom det «kan slå tilbake på» den offentlige ungdomsfestivalen.
Stockholmspolitiet har allerede varslet om at de ikke lenger er i stand til å utføre alle sine oppgaver og lang mindre beskytte befolkningen, da for mange ressurser går med til kjente kriminelle «asylsøkere» – hovedsakelig marokkanske gutter og unge menn – som opererer ved trafikale knutepunkt som sentralstasjonen, hvor de livnærer seg av småkriminalitet og trakasserer forbipasserende. Det foreligger mange rapporter om seksuell trakassering og tafsing på jenter og kvinner. I tillegg er det jevnlige utrykninger til landets overfylte asylmottak på grunn av trusler, slagsmål, mishandling og vandalisering. Politiet i Göteborg har i gjennomsnitt hatt mellom fire og fem utrykninger hver eneste dag – 372 «hendelser» og 222 anmeldelser av forbrytelser – til forskjellige asylmottak og boenheter for såkalte enslige, mindreårige asylsøkere i perioden 20. oktober – 8. januar. Til sammen har svensk politi bare i løpet av de siste fire månedene innrapportert rundt 5000 «hendelser» ved landets asylmottak. Det inkluderer 450 rapporter om bråk, 559 tilfeller av mishandling, ni ran, 194 tilfeller av trusler, 4 voldtekter, 2 bombetrusler, 58 branner, 239 falske brannalarmer og 96 forsvunnede personer.
Tilværelsen for lovlydige borgere og særlig jenter og kvinner i de aktuelle områdene er ikke stort bedre. I skyggen av politikeres samt medias taushet og såkalte antirasisters aggressive benektelse av problemene, har islamismen fått fotfeste og stadig tilegnet seg mer makt og innflytelse i flere svenske forsteder, inntil deres voldsomme intoleranse og undertrykkelse nå er høyst merkbar for den øvrige befolkningen. Jenter og kvinner blir irettesatt på åpen gate av selvutnevnt sedelighetspoliti. Kristne, jøder og homofile blir trakassert og i verste fall angrepet fysisk. Islamister og menn har målbevisst og i stadig større grad overtatt det offentlige rom, som i patriarkalske kulturer oppfattes som utelukkende menns domene, og kvinner trekker seg tilbake fra gater og kaféer.
– I forstedene vokser mennenes diktatur, skrev Amineh Kakabaveh, som sitter i riksdagen for Vänsterpartiet sommeren 2015. – Klimaet i svenske forsteder blir stadig mer kvinnefiendtlig. Kvinner er ikke lenger velkomne på en del kaféer. Enkelte steder kan ikke unge jenter vise seg ute etter middagstid og kvinner kan ikke lenger kle seg som de vil, fortsatte hun.
Kakabaveh refererte også til tobarnsmoren Seve Saleh, som mener at forstaden Husby – et av områdene på Noas liste – blir mer og mer lik Afghanistan. På skolen blir Salehs barn irettesatt av fundamentalistenes barn. Islamister og fundamentalister sier til den lokale ungdommen at de må tilsløre seg, at svensk mat er haram og at de må lese koranen.
Likelydende beretninger høres fra Rinkeby og Tensta – som begge figurerer på Noas liste over lovløse, farlige eller utsatte områder. Sommeren 2015 fortalte flere kvinner og menn med innvandrerbakgrunn om en stadig større religiøs intoleranse, forsøk på å utbre shariasoner, grupper av selvutnevnt «sedelighetspoliti» som trakasserer jenter og kvinner som ikke kler seg islamsk nok og menns målrettede overtagelse av det offentlige rom. Zeliha Dagli og Gulan Avci skrev om den raske og utbredte islamiseringen av svenske forsteder og stilte spørsmål om hvor det offentlige Sverige befinner seg. Innvandrere har i årevis advart om politisk islams utbredelse, uten å få gehør. – Den islamistiske religiøse fundamentalismen vokser seg stadig sterkere i Husby og andre innvandrertette forsteder som begrenser kvinner og jenters frihet. Det finnes barn som fødes og vokser opp med foreldre som har en sterk religiøs tro. Barna fostres inn i tradisjonelle holdninger som ikke passer inn i det moderne og sekulære samfunnet. Gutter og jenter får ulik oppdragelse. Blant mange familier oppstår alvorlige konflikter når barna blir eldre. Først og fremst handler det om døtrenes frihetsvilje som kolliderer med familien sterke krav på kontroll, skrev ordfører for Sveriges liberalfeministiske kvinneforbund Gulan Avci.
Alt det ovenstående er kjent, mye av det i mange år allerede. Enhver som har vilje og evne til å forholde seg til virkeligheten har kunnet forutse denne utviklingen. Så ikke i Sverige. Til tross for alt som var kjent fra før og nå de nye problemene i form av den massive asyltilstrømningen, virker den svenske eliten ute av stand til å erkjenne realitetene.
Ranstorp tror det må gå så langt som til en fullstendig kollaps før den politiske ledelsen bekvemmer seg til å handle:
Magnus Ranstorp sammenligner holdningen til politiets problemer med holdningen til indvandring og asyl. Han peger på, at det først var, da Sverige i efteråret dagligt modtog over 2000 asylansøgere, at politikerne lukkede grænserne.
”Advarselssignaler rækker ikke, og der skal ske et totalt kollaps hos politiet, før det ændrer noget. Vi står i en katastrofal situation med voksende kløfter mellem indvandrerne i forstæderne og resten af samfundet. Det skaber højreekstremisme og islamisk radikalisering,” vurderer han.
Fast kommentator i Svenska Dagbladet og Göteborgs-Posten Paulina Neuding, som var den som først satte søkelyset på utviklingen på landets biblioteker, er enig med Ranstorp. Også hun mener at utviklingen er farlig:
”Det er nyt, at politiet advarer åbent om situationen, og det udtrykker en total desperation for den farlige udvikling i de radikale forstæder, hvor man skal have skudsikker vest på for at hjælpe syge mennesker. Det er alvorligt, men tavsheden splitter Sverige ad, skaber ekstremisme og dystre udsigter for fremtiden,” siger Paulina Neuding.
Myndighederne regner med, at omkring 300 svenskere er draget i krig for IS, og i områder ved Göteborg og Stockholm meldes der om, at religiøst politi har overtaget politiets magtbeføjelser. Som eksempel på højreekstremisme peger Neuding på, at højreradikale for nyligt gik til angreb på en gruppe migrantdrenge i Stockholm.
Det er å håpe at vår egen politiske ledelse følger nøye med på Sverige, erkjenner situasjonen og iverksetter tiltak for å sikre at ikke vi også ender opp med problemer som raskt vil vokse oss over hodet.
«Bedre føre var enn etter snar» er riktignok et ordtak som både er gammelt og forslitt, men det moderne Sveriges ledelse og elite har tilsynelatende bestemt seg for å bevise sannheten i det. Nabolandene bør på sin side ta lærdom av svenskenes villede, ideologisk betingede blindhet og døvhet det mens det enda er tid.
Kristeligt Dagblad: Retssystemet i Sverige er ved at bryde sammen