De siste syv årene har svenske myndigheter satset over 50 milliarder kroner (SEK) for å gjøre det billigere å ansette arbeidsledige. Kostnadene for tiltaket har steget fra drøye to milliarder årlig i 2008 til nesten 10 milliarder i 2015. Resultatet er imidlertid magert, skriver Dagens Nyheter.
Flere av de statlige støtteordningene for å ansette nyankomne asylsøkere gjør ansettelsen nesten gratis, men bare et fåtall går videre til en vanlig, ikke-subsidiert jobb. Andelen som går fra en såkalt innslusningsjobb, som er en ordning som er spesielt rettet mot nyankomne, til en vanlig jobb har attpåtil sunket for hvert år og er nå på knappe 7 prosent.
För dem med särskilt anställningsstöd handlade det om cirka 11 procent. Nystartsjobben visar ett bättre utfall, men även där kommer det stora flertalet inte vidare till osubventionerade jobb.
Arbeidsminister Ylva Johansson åpner nå for å se over støtteordningene. Spørsmålet er politisk ladet, skriver Dagens Nyheter:
En het politisk debatt pågår just nu om hur utmaningarna på arbetsmarknaden ska mötas. Den stora tillströmningen av flyktingar det senaste året är en del av problemet. Det handlar också om unga med låg utbildning som har fått allt svårare att skaffa jobb. Bland utrikes födda har arbetslösheten legat runt 16 procent de senaste åren, jämfört med cirka 8 procent för samtliga. Bland unga utan gymnasieutbildning är siffran över 35 procent.
Frågan är ideologiskt laddad. De borgerliga har gått på offensiven med förslag om att göra det billigare för arbetsgivarna att anställa genom att öppna för löner under kollektivavtalad nivå. Enligt dem skulle detta göra att fler utrikes födda och unga skulle kunna erbjudas ett arbete.
Johansson mener imidlertid at støtteordningene fungerer og at de er en vei inn på arbeidsmarkedet under den forutsetning at de gis «til riktig person i riktig tilfelle».
– Till exempel kan man överväga hur generös man ska vara med subventioner i en uppåtgående konjunktur. Då kanske man ska styra tydligare mot de personer som har svårast på arbetsmarknaden, säger Ylva Johansson.
Ytterligare ett problem med instegsjobben är arbetsgivarnas ljumma intresse för dem, något som bland annat Riksrevisionen påpekat. Detta trots de mycket kraftiga subventionerna som utgör 80 procent av lönekostnaden. Även här kan systemen behöva förändras, anser Ylva Johansson.
I juli 2015 rettet Riksrevisjonen i Sverige kraftig kritikk mot det svenske integrasjonsarbeidet og skrev i en rapport at staten ikke tar tilstrekkelig ansvar for mottagelsen av nyankomne. I den samme rapporten heter det at de direkte, årlige utgiftene for innvandring og integrering vil øke fra 15,1 milliarder kroner i 2012 til hele 40,6 milliarder i 2016.
Riksrevisjonens rapport konkluderer med at statens innsats ikke er tilstrekkelig effektiv og at det fortsatt er store forskjeller i arbeidsledigheten mellom innenlands og utenlandsfødte. Dette gjelder særlig for kvinner. En granskning avisen Dagens Nyheter (DN) gjorde våren 2015 viste at asylsøkere har store problemer med å komme inn på det svenske arbeidsmarkedet. DN studerte hvordan det hadde gått for samtlige som fikk permanent oppholdstillatelse i 2004 og fant at ikke en gang annenhver asylsøker hadde en inntekt på over 13.000 i måneden ti år senere. Minst tre av ti fikk økonomisk bistand fra kommunen.
Johansson mener på sin side at arbeidsgivere kvier seg for å anvende den statlige lønningsordningen fordi regelverket er komplisert. Hun er følgelig beredt til å forenkle prosessen.
– Många arbetsgivare drar sig för att använda lönestöden för att det är krångligt. Här är jag absolut beredd att göra förenklingar och kanske färre lönestöd.
De borgerliga menar att det inte räcker utan vill dessutom att arbetsgivare ska kunna anställa exempelvis nyanlända och lågutbildade till lägre lön än i dag. Centern och Liberalerna har gått längst genom att hota med lagstiftade minimilöner om inte arbetsmarknadsparterna kan lösa det via avtal.
Ståa er omtrent den samme i Norge og Danmark. I begge landene har det vært en tverrpolitisk prioritet å få asylsøkere i jobb. Resultatene er nedslående og utviklingen viser at det går feil vei: andelen som kommer i jobb minker istedet for å øke.
I 2011 fant Aftenposten at det til da var brukt 100 milliarder kroner på ulike handlingsplaner og tiltak, hvorav mange aldri er blitt evaluert. Uavhengig av eventuelle eller manglende resultater blir de stadig gjentatt i nye handlingsplaner, og likevel er arbeidsledigheten blant ikke-vestlige innvandrere tre ganger høyere enn i den øvrige befolkningen.
I Norge får bare en av fire asylsøkere jobb etter avsluttet introduksjonskurs som består av to års kursing i norsk og samfunnskunnskap. I dette tilfellet regnes arbeid fra èn times lønnet arbeid eller mer. I statsbudsjettet for 2015 var det satt av 8.4 milliarder til introduksjonsprogrammet med norskopplæring.
I 2007 kom 51 prosent i en eller annen form for arbeid etter avsluttet kurs, men andelen falt til 35 prosent i 2012. De siste tre årene er bare en av fire kommet i lønnet arbeid etter det såkalte prestisjeprogrammet, som gir deltagere rett til introduksjonsstønad på 176.000 kroner.
Det gjenspeiles blant annet i SSBs tall fra norske kommuner i 2012, der innvandrere nå utgjør 35 prosent av alle sosialhjelpsmottagere. Bruken av sosialhjelp går tilbake for den øvrige befolkningen, mens den øker for innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn. Tallet økte ifølge KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) til 37 prosent i 2013. Dette tilsier at over 80 prosent av veksten i sosialhjelpen i perioden, en vekst på nærmere 540 millioner kroner, er kommet i innvandringsgruppen.
I Danmark er bare en av fire asylsøkere i arbeid etter ti år i landet. Den avgåtte sosialdemokratiske regjeringen kalte tallene skremmende.
Senest i desember 2015 viste tall fra Danmarks statistik (DST) at sysselsettingsgraden for ikke-vestlige innvandrere har falt fra 54,6 prosent i 2008 til 47,7 prosent i 2013, hvilket utgjør et fall på 6,9 prosentpoeng. Til sammenligning har sysselsettingsgraden for etniske dansker falt med 4,1 prosentpoeng fra 77,9 prosent til 73,8 prosent i samme periode.
Fallet er størst blant innvandrere fra Afghanistan (53,5 til 40,7 prosent), Somalia (38,5 til 26,0 prosent) som begge har et fall på over 12 prosentpoeng. Innvandrere fra Pakistan har falt minst i sysselsettingsgraden, fra 52,2 til 49,2 prosent. Fallet er mest uttalt blant mannlige innvandrere fra ikke-vestlige land.
Bare to av fem kvinner fra ikke-vestlige land er sysselsatt og beskjeftigelsesprosenten har falt fra 48,9 til 42,9 prosent. Det største fallet har skjedd blant kvinnelige innvandrere fra Afghanistan og Iran, mens sysselsettingen blant kvinner i den største ikke-vestlige innvandrergruppen i Danmark, Tyrkia, har falt fra 48,8 til 40,7 prosent. Til sammenligning falt beskjeftigelsesprosenten for etnisk danske kvinner fra 75,8 prosent til 72,4 prosent i samme periode.
Samtidig viste tall fra fra analyse- og rådgivningsbyrået LG Insight at bare 5 prosent av kvinnelige asylsøkere med innvilget oppholdtillatelse er i jobb etter fire år i Danmark. Blant mannlige asylsøkere er bare 20 prosent i arbeid etter fire år i Danmark.
En ny beregning viser at den dårlige integrasjonen av asylsøkere på arbeidsmarkedet kan bli dyr for det danske samfunnet og regningen vil vokse betydelig dersom ikke integreringen bedrer seg. Beregningen, som er utført av Utlendingsministeriet og Finansministeriet, viser at bare de direkte utgiftene for statens integreringsinnsats var på to milliarder i 2013. Beløpet vil øke til 6,5 milliarder i inneværende år og ende på 10,4 årlige milliarder i 2020. Tallene er basert på regjeringens anslag over antall nyankomne asylsøkere: 25.000 i år og 15.000 årlig frem til 2020.
Offentlige overførsler og kommunenes integrasjonsprogram er inkludert i beregningene, så utgifter til skolegang, barnehager og helsetjenester vil komme i tillegg. Utlendings- og integreringsminister Inger Støjberg (V) sier at tallene viser at det danske samfunnet er under et «gigantisk press både økonomisk og verdimessig».
Den sittende regjeringens førsteprioritet ved de kommende trepartsforhandlinger mellom regjeringen, arbeidsgiverne og lønnstagerne er følgelig å få de nyankomne asylsøkerne i jobb raskest mulig. Man forventer en løsning innen mars.
Formennene for to av Danmarks største fagforbund (3F og HK) er imidlertid ikke optimistiske. Formannen for 3F, Per Christensen, påpeker den åpenbare ønsketenkingen: vi snakker faktisk om et problem som man forgjeves har forsøkt å løse i 17 år. Og i løpet av disse årene har tross alt tilstrømningen vært langt lavere enn nå, for ikke å nevne hva som forventes fremover.
Både Christensen og formannen for HK, Kim Simonsen, advarer også om at ufaglærte dansker fort kan komme til å bli skvist ut av kampen om de ufaglærte arbeidsplassene som finnes dersom regjeringen har til hensikt å plassere flyktninger i opplæringsjobber i næringslivet.
Da Danmark har tilsvarende støtteordninger for å få særlig asylsøkere i jobb er advarselen på sin plass. Enkelte danske arbeidsgivere er nemlig ikke like nølende som sine svenske motstykker, så i forrige uke avslørte fagbladet til 3F at den danske butikkkjeden Jysk avviser danske arbeidssøkere med erfaring for å ansette asylsøkere i kommunalt finansierte praksisplasser.
Jysk hevder at de ikke har klart å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft, men har samtidig avvist flere danske arbeidssøkere med beskjeden om at de har for mange kvalifiserte søkere. Istedet ansetter de asylsøkere i praksisplasser som kommunen betaler for.
Sjefen for jobbsenteret i Hedested kommune, H. C. Knudsen, uttrykte forbauselse over 3Fs opplysninger om at Jysk allerede hadde over 300 søknader fra ledige arbeidstagere liggende.
– Det er ikke beskeden, vi har fået. Jysk har fortalt os, at de skal rekruttere 40 nye medarbejdere hen over foråret. Det var derfor, vi lavede aftalen med at sende flygtninge derud. Så det her kommer bag på mig, siger jobcenterchef H.C. Knudsen.
Han vil nu tage fat i Jysk og bede om en forklaring.
– Havde jeg vidst det her, ville vi da have spurgt Jysk om, hvad de har gjort for at rekruttere tidligere – og hvad de her 335 ansøgere skulle have haft af kvalifikationer for at få et job.
3F har snakket med flere arbeidssøkere med erfaring fra lagervirksomhet som har fått avslag hos Jysk. En har til og med søkt i flere omganger. I et av avslagene til en søker med åtte års erfaring fra lagerarbeid heter at Jysk fikk «335 søknader på 14 utlyste stillinger, hvorav riktig mange var kvalifisert». Jysks administrasjonsjef Lars Grandt Rosendal hevdet på sin side at de tar inn asylsøkere fordi de ikke «kan få dansker til å søke». Han innrømmer imidlertid at de så sent som i november 2015 mottok over 300 søknader til de 14 ledige stillingene på lageret:
– Det er ikke fordi, der ikke kommer ansøgere nok. Det er bare fordi kvaliteten er ikke den, vi gerne vil have, siger Lars Grandt Rosendal.
Men hvordan er otte flygtninge mere kvalificerede end folk med otte-ti års erfaring inden for lagerarbejde? Har de her flygtninge erfaring fra lagerarbejde?
– Nej, mig bekendt har ingen af flygtningene erfaring med lagerarbejde. Men vi har svært ved at skaffe folk til aftenholdet, siger Lars Grandt Rosendal.
– Men har I spurgt de her 300 ansøgere, om de vil arbejde på aftenhold?
– Det ved jeg ikke, svarer han.
3Fs forbundssekretær Søren Heisel mener at Jysks metoder lukter av misbruk.
– Det lugter af misbrug af systemet, når Jysk på den ene side siger, at de ikke kan få kvalificeret arbejdskraft, men samtidig ansætter flygtninge, som jo ikke kan forventes at være kvalificerede, til at passe lignende job, siger Søren Heisel.
Formannen for 3F i Hedensted, Ole Hansen, opplyser at Jysk er en attraktiv arbeidsplass i området og synes at ordningen tar seg merkelig ut:
– Det ser mærkeligt ud. Og det er træls, for selvfølgelig skal vi have flygtningene i arbejde. Men på denne måde går det ud over nogle andre, siger han.
– De her flygtninge får jo ingen løn, mens de er i virksomhedspraktik. Det er gratis arbejdskraft, og de kan trække nye ind hver anden eller tredje måned.
Vårt eget Statistisk sentralbyrå, NHO og LO har for øvrig forlengst konstatert at innvandring fortrenger deler av den eksisterende arbeidsstyrken fra arbeidsmarkedet. Det rammer i all hovedsak ufaglærte og de med lav kompentanse. Det finnes ingen tilsvarende effekt for dem med høy utdanning.
Dagens Nyheter: Miljardsatsning räcker inte för att ge nyanlända jobb