Integrering. Smak på ordet. Er «forslitt» en passende beskrivelse av ordet i forhold til imam Nehmat Ali Shah i en av Norges største moskeer, en mann som åpenbart mener at de som kritiserer Muhammed og islam skal drepes? Jeg tror vi kan si ja til akkurat det. Nå har denne pakistanske imamen hatt fritt spillerom med sitt avskyelige tankesett i 25 år i landet vårt. Uansett farge på regjering møtes verken han eller moskeen hans med realpolitiske handlinger. Hvordan våger politikerne denne unnfallenheten?
Nehmat Ali Shah fra pakistanske Punjab startet opp som imam (importert, etter all sannsynlighet) i 1991 i Central Jamaat Ahle-Sunnat-moskeen i Urtegata i Oslo. Moskeen har i dag over 6 000 medlemmer. Ali Shah har i samtlige år jobbet hardnakket for å skyve sine moskémedlemmer ikke bare bort fra det norske verdifellesskapet. Han har gjort alt han kan for å få dem til å avsky vårt levesett. Ja, dette er en påstand fra min side, men den er ikke tatt ut av løse luften. Allerede på 90-tallet hadde jeg en uggen opplevelse av disse pakistanske sunni-moskeene. Derfor spurte jeg norskpakistanske Jeanette sommeren 2000 om hun var villig til å ta på seg en skjult mikrofon og oppsøke denne imamen med en historie om at hun ønsket å gifte seg med en norsk, ikke-muslimsk gutt. Svarene hun fikk ble presentert i Dagbladet halvannet år senere, og siden den gang har regjering etter regjering brukt samlet milliarder av kroner på integrering. Her er et par «høydepunkt» fra Ali Shahs befalinger til Jeanette:
Ali Shah: «Det er bare muslimer som gifter seg. Du må forstå at alle andre folk bare gjør synder. De nyter forbudte gleder for bare få dager.» (…) Du må se at blant nordmenn finnes det ikke noe familiesystem … (du) må ha sett at nordmenn ikke har noe samhold i familien. Den ene dagen er de sammen med en person og neste dag er de sammen med en ny en. De av dem som er gift, sier også ifra til sin kone at dersom de har lyst på en venninne i kveld, så skal de ta henne med seg hjem.»
Jeanette: «Pappa påstår at de som gifter seg med ikke-muslimer, kommer til å havne i helvete. Er det korrekt?»
Ali Shah: «Ja, det stemmer. Forlater man sin religion så kan en ikke forvente noe annet enn helvete… Himmelen er begrenset bare for muslimer.»
Ali Shah: «Det Gud vil fra mennesker, er ikke mulig å oppnå i et flerkulturelt samfunn. Med så mange trossamfunn omkring, forsvinner forskjell mellom dyr og menneske. Når mennesket lever livet uten tro og respekt, så lever det akkurat som dyr.»(…) «Hvis man gifter seg med en ikke-muslim, ødelegger man meningen med livet. Det er som om en sau treffer en annen sau og tilbringer litt tid sammen, uten tro eller verdier å leve opp til…»
Den gang var Bondevik regjeringssjef. Derfra var det taust.
Neste akt: Knivstikking og balltre under fredagsbønn i 2006. Seks personer skadet. Også knivstikking på utsiden av moskeen samme dag. En av de involverte var Ap-politikeren Khalid Mahmoud.
Tredje akt 2007: Utenriksminister Jonas Gahr Støre på stemmefiske i Ali Shahs moské:
«Siden jeg ble utenriksminister, så har jeg invitert representanter for det muslimske miljøet i Oslo til meg – for å diskutere: Karikaturstriden, opplevelsen av økende anti-islamske holdninger, engasjementet i deler av verden som dere er knyttet til, og for å dele tanker om samarbeid og prosjekter som kan trekke med unge mennesker med innvandrerbakgrunn.
Jeg har satt stor pris på disse møtene: Å skape og åpne arenaer for hverandre.
For meg – som medlem av Arbeiderpartiet – så er dette også selve kjernen i vår politikk. At vi alle sammen tilhører et fellesskap. Der vi sammen stiller opp for hverandre. Der vi har ansvar – og plikter. Sammen deler vi det norske samfunnets fellesskap og utfordringer.»
Dette fellesskapet og økende anti-islamske holdninger leder opp til fjerde akt: Den evige jøde. Hitler drepte jødene fordi «de er urolige folk i verden», og islam bakvaskes i mediene «fordi mediene har jødisk bakgrunn». Signert imam Ali Shah og styreleder fra samme Punjab, Ghulam Sarwar.
Femte akt: Mer vold. Ali Shah knivangripes av en av sine såkalte egne.
Ali Shah blant sine brødre i Pakistan for å støtte terrorist. Ikke lett å vite hvem som er «norsk» og hvem som er pakistaner her.
Sjette akt: Guvernøren i pakistanske Punjab massakreres av sin egen livvakt i 2011. 28 skudd på høylys dag fordi Mumtaz Qadri avskydde guvernørens motstand mot dødsstraff for blasfemi. Det var i seg selv blasfemi – med dødsstraff. I Oslo ble dødsstraffen for drapsmannen til demonstrasjon til «martyrens» støtte, med Ali Shahs tilstedeværelse. Men det var ikke nok for denne imamen. Han fant det fortjenstfullt å gjøre det samme i Pakistan for to dager siden. Samme Ali Shah var vert for kulturminister Widvey i oktober i fjor da Regjeringen inviterte til dialog med mediene på slep.
Kulturministeren med Ali Shah ved sin side.
I dag vil ikke Aps Khalid Mahmoud fra Jehlum i Punjab svare et ja eller nei på om Ali Shah bør sparkes som imam. Om det er klankonflikt og knivstikking han frykter – eller annet – vet jeg ikke. Men skal vi snakke om «god integrering», Skei Grande, Hareide, Listhaug og Støre? Vi må bli bedre på integrering, liksom?
Det bør være grunnlag for å si at Ali Shah støtter en terrorist. Når det er tilfellet, er resten av smørbrødlisten klar: Jødehat, kvinneforakt, forakt for oss ikke-muslimer og integrerte muslimer, toppet med hellig sharia på alle tenkelige samfunnsnivå. Men de hellige konvensjonene topper jo på sin side alt dette. Derfor kan ikke den tilvandrede imamen nektes tilbakereise til riket – det til tross for at han ganske garantert vil få et fortreffelig liv i Pakistan blant sine egne frender. Vi er jo humane, ikke sant, det til tross for at vi forstår at denne imamen har skjøvet hopetalls norskfødte muslimer ut av det norske fellesskapet?
Jeg dristet meg frempå for ikke lenge siden og luftet noen tanker om hvor vi står og hvor vi kan gå videre for å begrense ekstremislam. Da sørget Aftenposten for å sende en hel bataljon etter meg, anført av blant andre islamisten i Islamsk Råd, født av foreldre fra pakistanske Punjab, Mehtab Afsar. Afsar fikk hjertelig tilgang til å benytte begrep som fascistisk.
Ja, det er ikke lite fascisme i Norge i dag. Og pilene peker mot at denne ideologien er økende, mens politikerne, «klovnene», ikke har svar på hva de skal gjøre med fascistisk islam, som redaktør Nina Hjerpset-Østlie påpekte her i går – igjen. Og som Salman Rushdie har påpekt i denne nye «opp-ned-tiden», kan følgende konstateres om disse imamene og dets like «klassiske retorikk»:
…mens de nekter folk sine rettigheter, hevder de at det er de som blir nektet sine rettigheter.
Mens de forfølger mennesker, hevder de selv å bli forfulgt.
Mens de oppfører seg voldsomt fornærmende, hevder de at de er de som fornærmes.
De har snudd helt opp-ned på verden.
En konklusjon? Det kreves en stor porsjon tilgivelse og tålmodighet å være borger av Kongeriket Norge i dag.