VG fornekter seg ikke. Nå har ulike aktører, ikke minst HRS, på inn- og utpust i årevis tegnet og forklart hvordan situasjonen i Europa, og ikke minst presset fra Nord-Afrika og Midt-Østen, vil gjøre Europa mer og mer sårbart. Vi ropte et høyt varsko da Arbeiderpartiet (Ap) på sitt landsmøte våren 2015 ønsket 10.000 syrere velkommen til Norge, og akket oss over Kristelig folkeparti og Venstre hengivne støtte til et slikt vedtak. Senere førte det til det tragiske forliket på Stortinget om å ta imot 8.000 syrere. Dette er et vedtak som vil forandre Norge, slo vi fast. Vi ropte like høyt da forbundskansler Angela Merkel satte gjeldende regelverk (Schengen-samarbeidet) til side og slo fast at alle syrere som kom til Tyskland ville få varig opphold – en praksis som for øvrig også Sverige fulgte. Dette er å anse som invitasjoner, hamret vi løs, som bare vil utløse en enda større folkevandring. Norske medier svarte med bilder av druknede barn og messet om dugnadsånd. En gammel kjenning av politiet ble endog hedret av Aftenposten som «årets Oslo-borger» da han hadde iverksatt et arbeid for å «hjelpe flyktninger på Tøyen». Ja, selv statsministeren ymtet frempå på høsten at den offentlige debatten kunne være noe «unyansert.» Men selvsagt, det var jo i fjor.
Det er for øvrig knapt gått en uke siden Aftenposten sin «Hege Storhaug-kampanje», der de ved hjelp av bilder av det som mest ligner ei sliten kjerring blant annet slo stort opp at Storhaug snakker gjerder og soldater!!! Tenke seg til – «noen» synes å mene at grensekontroll kan bestå av fysisk hindring og at soldater kan bli benyttet for effektiv kontroll. Ikke visste jeg at Aftenposten var for å legge ned vårt forsvar, men det var jo greit å få det bekreftet. Men selvsagt, det var jo før det samme ble en realitet ved den grensen i Makedonia.
Faksimile av dagens VG
Ja, det går fort. Veldig fort. Bare ikke for journalistene. For først nå har krisen nådd VG. Det måtte et «hemmelig notat» til.
«I et hemmelig notat skrevet av en avdelingsdirektør og en seniorrådgiver i Utenriksdepartementet (UD), tegnes det et mørkt og dramatisk bilde av hvordan flyktningkrisen kan utvikle seg i tiden fremover.
«Europa og EU/Schengen-samarbeidet er i en alvorlig situasjon. Vi kan i løpet av kommende halvår få en omfattende krise, hvor migrasjonskrisen og flere andre negative forhold samlet utløser betydelige politiske og institusjonelle tilbakeslag.»
Slik åpner det ti sider lange dokumentet, som er unntatt offentlighet, «Flukt og migrasjon til Europa og Norge 2016. Scenarier, konsekvenser, tiltak», datert 28. januar.
VG kan i dag avsløre innholdet i dokumentet. Forfatterne viser til at EU-president Donald Tusk og Nederlands statsminister Mark Rutte mener «Europa har seks-åtte uker på seg for å unngå en kaskade-aktig krise».
Hvilken kioskvelter!
Mye av det Europa har oppnådd «står på spill», heter det, hvor det vises til den frihet og vekst Europa har oppnådd – og så ramser VG opp en rekke av de, for de fleste av oss, kjente utviklingstrekk:
- Politisk polarisering og styrking av ytterliggående krefter.
- Splittelse nord-sør og øst-vest i EU, nasjonalistisk og anti-EU-politikk i regjeringskontorene i viktige land i Øst-Europa.
- Slitasje på «samfunnskontrakten» og tillitsforholdet mellom myndigheter og befolkning.
- Anslag på 5-600.000 uregistrerte /udokumenterte flyktninger/migranter inn i Europa siste år. Dette er urovekkende tall med tanke på sikkerhet, svart økonomi mm.
- Sannsynlighet for nye terroranslag.
- Komplisert forhold til Europas to viktige randstater – autoritært ledede og nasjonalistisk- orienterte Tyrkia og Russland, som begge er involvert i militære konflikter på eget territorium eller i naboland og som har makt over Europa når det gjelder migrasjon.
- Krig, konflikt og økonomisk-politiske sammenbrudds-tendenser i en rekke land i Midt-Østen og Nord-Afrika/Sahel, med utsikter til ytterligere migrasjonspress.
Ifølge VG oppsummerer (intet mindre enn) «toppbyråkratene» seg slik:
«Sammen med fortsatt migrasjonskrise kan dette utløse «the perfect political storm» for Europa. (… ) Grensen for hva borgere og myndigheter i europeiske land kan absorbere er enten allerede nådd eller nær forestående.»
De fastslår så at særlig Tyskland og Sverige «er i ferd med å møte veggen».
Videre hevdes det at Norge har vært relativt skjermet så langt fordi ankomsttallene er lavere og det « ikke finnes innvandringskritiske krefter av betydning til høyre for regjeringen». Samtidig tar notatet høyde for at ting kan endre seg ved ny tilstrømning til våren:
«Norsk opinion er neppe mentalt forberedt på migrasjonskrisens fulle tyngde. Det gjelder også kostnader og konsekvenser for andre budsjetter og politikkområder. Det kan bli vanskelig å unngå økt arbeidsledighet og økte sosial- og velferdsutgifter i valgåret 2017».
I denne sammenheng vises det til at det nordiske fellesskapet kan bli viktig, ikke minst med Schengens eventuelle totale sammenbrudd (som kjent avholdes det krisemøte etter krisemøte i EU, men de klarer verken å bli enige om effektive tiltak eller å gjennomføre de tiltak som de tilsynelatende er enige om). Notatet skal i denne sammenheng vise til særlig to viktige utfordringer for Norge. Det ene er negative virkninger av å stenge grensen ved Øresund, det andre er at Norge kan arve svenskenes problemer da ved at migranter i Sverige reiser til Norge. Ei heller tror notatforfatterne at migrantruten over Storskog i Finnmark vil forbli uten asylsøkere fremover.
Og som om ikke det var nok – selve menneskestrømmen er blitt business (!), fremholder VG og viser til notatet:
«Den kraftige økningen av sekundærflyktninger fra Syrias naboland andre halvår 2015 skyldes en kombinasjon av forverrete vilkår i disse landene og dårlige utsikter til tilbakevending etter fem års krig, men først og fremst at en lang rekke forhold som legger til rette for og fasiliterer sekundærflukt og migrasjon er kommet på plass; dvs sofistikerte smuglernettverk og -ruter, «reisebyråer», leverandører av farkoster, falske dokumenter, sosiale medier med reiseråd mm.»
Videre kan VG fortelle oss at det «frem til nå vært en utbredt oppfatning av at en fredsløsning vil stoppe den massive flukten fra regionen.» Denne utbredte oppfatningen kan kun eksistere i mediehusene og hjelpeorganisasjonenes pengesøknader, i alle vet ikke jeg om mange som tror at «fred» vil stoppe migrantstrømmene. Faktisk tvert om; stadig flere peker på problematikken om at fred, sterkere økonomi og teknologiske fremskritt vil kunne utløse enda større migrantstrømmer. Så også notatforfatterne:
«Gjennombruddet for irregulære flukt- og migrasjonsruter i 2014-15 og det enorme migrasjonspotensialet som finnes i flertallet av landene i Midt-Østen og Afrika tilsier stort migrasjonspress de kommende årene. Migrasjonspresset vil vedvare selv med de mest optimistiske scenarier for bileggelse av konflikt og opprettelse av stabilitet i Syria, Irak og Afghanistan».
«Migrasjonsstrømmen som nå slår inn i Europa er en integrert del av globaliseringen, og først og fremst utslag av enorme forskjeller i levekår. Forskjellene har vært der lenge men store befolkningsgrupper kan gjennom medier i dag hele tiden se hvor godt «de andre» lever. Globaliseringen har slått opp vinduer, slik at den fattige verden kan se inn på den rike, men ikke dører. Nå er plutselig en dør på gløtt, og denne historiske muligheten gripes.»
Notatet bekrefter altså det mange har sagt fra folkevandringskrisen slo inn, nemlig at dette langt fra bare er flyktninger – mange av migrantene er unge menn på jakt etter en bedre fremtid. Deretter påpekes at Norge (og Europa for øvrig) ikke har en politikk som kan bære en slik situasjon, vi vil få store problemer med å returnere mange av dem.
«Norge og andre store asylsøkerland risikerer store tall på ikke-gjennomførte returer i årene som kommer. Dette vil tynge budsjettene, utgjøre en politisk og samfunnsmessig belastning og en vanskelig limbo-situasjon for et stort antall ikke-virksomme og ikke-integrerte unge menn.»
Ifølge notatet er svaret langt på vei å jobbe for «stabilitet» heller enn et rendyrket fokus på demokrati og menneskerettigheter.
«Den dominerende avveiningen for Europa overfor en rekke land i det utvidete Midt- Østen, på Afrikas Horn og i Sahel vil i årene som kommer ikke være i hvilken grad man kan oppnå mer demokratisk styresett eller økt respekt for menneskerettighetene, men i hvilken grad det er mulig å unngå væpnet konflikt, opprettholde stabilitet, territoriell kontroll og rimelig grad av forvaltning og grunnleggende tjenester for befolkningen. Stabilitet blir viktigere, også når det går på bekostning av styresett og MR.»
Å bidra til stabilitet i disse områdene innebærer en ny, ufyselig løsning, nemlig et samarbeid med diktaturer.
«Det er dilemmaer knyttet til samarbeid på politi- og sikkerhetssektoren med land som Sudan, Eritrea eller udemokratiske stater i Midt-Østen, men det er sannsynligvis helt nødvendig hvis man skal gjøre noe reelt med «supply side» i voksende irregulær migrasjon.»
Ja, man kan kanskje kalle dette «mørkt og usminket», slik VGs Hanne Skartveit gjør, men det er vel bare å være glad for at VG har fått tak i et slikt «hemmelig dokument», for det har tydeligvis bidratt til at også de plutselig trodde på krisen. «Notatet er holdt i et ubyråkratisk og direkte språk. Dette er ikke en kronikk fra en alarmist, eller et innlegg fra en politiker som ønsker å mane frem et bilde som kan tjene hans eller hennes sak. Nei, dette er en faglig tung beskrivelse av Europa i dag, og av hva som venter oss dersom politikerne ikke klarer å få kontroll med grensene og med strømmen av mennesker som ønsker å komme hit,» fastslår Skartveit som dermed nok en gang bekrefter det vi «alle» ser: Det betyr mer hvem som sier det, enn hva som blir sagt. Men om notatet er en «tung, faglig beskrivelse» så klarer VG å være alarmisten. Bare noen år for sent.
Utenriksdepartementet selv beskriver notatet som et «internt arbeidsdokument», hvilket sikkert er riktig nok, men personlig begynner jeg å få sans for slike «hemmelige dokumenter». Jeg minner bare om hvordan Fremskrittspartiets bærekraftutvalg sin rapport ble presentert av NRK høsten 2013:
Frps hemmeligstemplede innvandringsrapport: Her er Frps sjokktiltak mot innvandring
Vel, «sjokktiltakene» i 2013 er i dag tiltak som diskuteres i hele Europa – og som den ene medielederen etter den andre nå finner både klokt, støtteverdig og ja, endog, modig. Det handler nok igjen mer om avsenderen enn om innholdet. Men noen klarer aldri å legge bort verken det politiske spillet eller å se på seg selv som noen som har noe ansvar. Her stiller igjen KrF langt frem i køen: Knut Aril Hareide mener at «det interne UD-notatet slår fast at migrasjonsstrømmen ikke skyldes norsk politikk, men noe mer krevende og større.»
Slik blir en historie større enn seg selv.