Svartelista, som nå er omdøpt til «NRKs fleirkulturelle ordliste» (den er for øvrig på nynorsk, om den også finnes på bokmål vites ikke), fastslår innledningsvis:
«Generelt vil vi seia at vi ser på alle som er fødde og oppvaksne i Noreg som norske. Difor er det ikkje naudsynt å bruka særskilde ord og omgrep for å omtala «dei». I nokre samanhengar er det likevel naudsynt å seia noko om etnisk opphav eller kulturell bakgrunn. Ein kan nytta distanserande og generaliserande omgrep, eller ein kan nytta meir inkluderande uttrykk. Vi tilrår det siste.»
At alle som er født og oppvokst i Norge anses som «norske» av NRK er i seg selv uproblematisk, det problematiske starter ved «i nokre samamhenger». For hvem bestemmer i hvilke sammenhenger det kan være nødvendig å si noe om «etnisk opphav» eller «kulturell bakgrunn»?
Det kan også stilles spørsmål ved hva som kan oppfattes som «distanserande og generaliserande omgrep» eller «meir inkluderande uttrykk».
Det mest sentrale med en slik ordliste, eller svarteliste, er nettopp å definere begreper slik at de blir gjensidig utelukkende. Ikke minst fordi NRK mener at det ikke er noe skille på hvilke begreper medieinstitusjoner, organisasjoner og det offentlige bør bruke. Men NRK svikter i en rekke av definisjonene. La oss ta noen, her fra begreper som står under overskriften «Greie omgrep».
Etnistitet
ETNISK NORSK er ei grei nemning på fleirtalet av dei som bur i Noreg.
«Ei grei nemning»? Ja, kanskje i inkluderingens navn, men som definisjon på etnisk norsk er det håpløst ugreit. Etnisk norsk henviser til opphav i flere generasjoner og må således følge, om det skal ha mening, den statistiske definisjonen. Per definisjon er etnisk norsk en person som er født i Norge med norskfødte foreldre og fire norskfødte besteforeldre. Nei, så er ikke alle i Norge «etnisk norsk». Selv ikke Kongen. Men det er ikke poenget, poenget er at gruppen skal være gjensidig utelukkende. Først da gir det mening å snakke om gruppe.
NRKs villfarelse er inkluderingen (av typen «flest mulig skal med uansett»), så det de i realiteten snakker om er «norsk». Vi kan ha mange kombinasjoner av «norsk», statistisk sett faktisk 30 i alt, men etnisk norsk (per definisjon) er kun den over angitte (betegnes statistisk som gruppe 000). Er du for eksempel født i Norge av norskfødte foreldre og to utenlandsfødte besteforeldre (kode 002), slik min sønn er, utelukker det deg fra «etnisk norsk» selv om vedkommende, som min sønn, opplever seg aldri så norsk.
NRKs rot med begreper forplanter seg således videre.
ETNISK/ETNISITET viser ofte til nasjonalt opphav, men det kan vera ulike etniske grupper i ein nasjonalstat. Alle har eit etnisk opphav, også kvite nordmenn. «Kulturell/kultur/bakgrunn» kan vera synonym.
Heller enn å klargjøre «etnisitet» roter NRK det mer til – dertil med å trekke inn hudfarge. «Kvite nordmenn» har altså også et etnisk opphav. Ja, men hva er så «kvite nordmenn»?
Hvor galt det bærer av sted finner vi igjen under begreper som er klassifisert «Bør ikkje brukast»:
ETNISK OPPHAV er eit meiningslaust omgrep. Vi har alle eit etnisk opphav.
Ja, vi har alle et etnisk opphav – men det sentrale er at vi har ikke samme etniske opphav. Som nevnt har vi 30 kombinasjoner å være «norsk» på og det er nettopp dette som tilsier klassifisering. Innenfor disse 30 kombinasjonene kan vi fortsette å klassifisere, om «behov», for eksempel hvis en interessert i å finne ut hvor mange som er født i Norge med foreldre og besteforeldre fra et bestemte land.
Litt morsomt er det jo også at NRK synder mot sitt eget råd. Merk at det i innledningen heter «I nokre samanhengar er det likevel naudsynt å seia noko om etnisk opphav eller kulturell bakgrunn.» (min utheving)
Farget
Et annet begrep som NRK mener ikke må brukes, er farget.
FARGA/FARGERIK er meiningslause omgrep når dei blir nytta om folk eller ei forsamling av folk.
Nå har nå NRK i sin egen ordliste også syndet mot «fargebegrepet» nettopp med å bruke «kvite nordmenn», men det er avslørende i seg selv. For det synes å være få medieinstitusjoner som har problemer med å knytte begreper til hudfarge så lenge vi snakker hvit. «Blendahvit» er et eksempel. Det er med andre ord alle andre «farger» vi må unngå.
Islam
NRK har også funnet plass til et eget kapitel om «Islam og muslimer». Det mest slående i så måte er at ingen andre religioner omtales. Her blir vi blant annet minnet på at det «kan til dømes vera stor skilnad på å vera muslim og å vera islamist.»
Islamistar er muslimar som arbeider for å innføra religiøst styre. Det er vanleg å skilja mellom moderate islamistar, som ønskjer at islamske grunnverdiar skal få større rom i samfunnet, og/eller som arbeider for å innføra religiøst styre gjennom val, og militante/radikale/ekstreme/yttarleggåande islamistar, som er ei samlenemning nytta om ulike grupper av ekstreme islamistar som nyttar vald/ulovlege metodar for å nå måla sine. Spesifiser helst og bruk namnet på den militante gruppa, som Al Qaida, Taliban etc.
Hva skal man si? Minne NRK om at det er viktig å skille mellom de voldelige og ikke-voldelige nazistene?
Men NRK gir seg ikke. Hijaben skal de for eksempel gjøre stueren:
Hijab er eit hovudplagg for muslimske kvinner. (Det kan òg brukast som ei samlenemning for sømelege, tildekkjande klede for muslimske kvinner og menn.) Hijab kan med fordel forklarast med «skaut».
Nei, hijab er ikke skaut. Et skaut har ingen politisk, ei heller religiøs, betydning.
Dette er en trist oppvisning fra NRK.