Mens politikere med en viss jordforbindelse snakker om en omfattende krise, beskjeftiger andre seg helst med retorikk. Blant dem finner vi Flyktninghjelpens Pål Nesse og Øverste Leder for Hele Europa Thorbjørn Jagland.
Så når noen sier noe som strider mot den politiske verdensanskuelsen de abonnerer på; ja, da får de vondt i retorikken sin. Eller rettere sagt i din, for det er naturligvis den det er noe feil med.
La oss derfor ta en liten titt på sannhetsgehalten i deres egen.
Først ut var seniorrådgiver Pål Nesse, som hevder at tre fjerdedeler av de som kommer til Europa er reelle flyktinger. Dette på bakgrunn av at de tre største gruppene som ankom i 2015 – 77,2 prosent – er fra Syria, Afghanistan og Irak.
Er man fra et av de tre landene er man altså reell flyktning ifølge Flyktninghjelpen.
Utenfor Flyktninghjelpens lokaler ser virkeligheten derimot slik ut:
Den internasjonale migrasjonsorganisasjonen (IOM) opplyser at stadig flere «reelle flyktninger» returnerer til Syria, Afghanistan og Irak. – De kommer tilbake fordi de mangler håp om å få oppholdstillatelse og arbeid, som følge av langsom familiegjenforening og fordi boforholdene og levekårene ikke er slik de håpet, sier Sandra Black, kommunikasjonsrådgiver for IOM i Irak, skriver VG:
Surkaw Omar (25) brukte 70.000 kroner av sparepengene for å realisere drømmen om et nytt liv i Europa. Nå har han gitt opp og dratt tilbake til Nord-Irak.
…
De er blakke og desillusjonerte. De solgte alt de eide, betalte titusener av kroner til menneskesmuglere og risikerte livet for å komme til Tyskland, Sverige eller kanskje Norge.
Noen av dem står fast i Hellas, etter at bare noen få utvalgte irakere og syrere får reise videre. Andre lever i ghettoer, blir sittende i flyktningmottak uten å starte på sitt nye liv – eller sliter med å finne seg til rette i Europa.
Det gjør at antallet som vil reise hjem igjen øker, ifølge Den internasjonale migrasjonsorganisasjonen (IOM).
VG skriver om to reelle flyktninger som nå returnerer til Irak:
Surkaw Omar (25) og hans jevnaldrende kamerat Rebien Abdullah sa opp jobben og brukte alle sparepengene sine for å komme seg til Tyskland.
Etter hvert bestemte de seg for å dra videre til Sverige i stedet.
– Da vi kom dit, var det vinter. Det var iskaldt. De plasserte meg i et rom med tre syrere. Jeg kunne ikke snakke arabisk, og de kunne ikke snakke kurdisk. Vi kommuniserte som døve, sier han til nyhetsbyrået AP.
Etter et nytt forsøk i Tyskland bestemte de seg for å reise hjem. Begge har brukt nærmere 70.000 kroner på reisen.
Ifølge FNs høykommisær for flyktninger returnerte 25.000 syrere fra Irak til Syria i 2015.
I tillegg har vi sett Nesses reelle flyktninger flykte fra Danmark til Norge og Sverige:
»Nej, nej, nej, ikke Danmark. Jeg skal til Oslo. Det er et godt sted. Hvis Gud vil, er det der, jeg skal bo og have et ordentligt liv,« siger han.
Namir forteller at han ikke vil bli i Danmark på grunn av de nylige innstramningene. Han satser derfor på Norge:
»Min familie er i Afghanistan, og jeg skal have min familie herop. Men de må ikke komme til Danmark, har jeg hørt. Oslo er et godt sted. Hvis Gud vil, så tager de imod mig og min familie,« siger han.
Disse karene er – som nesten alle som ankommer Europa – allerede i et trygt land, men vil videre til Sverige fordi landet har gunstigere regler.
»Hvis politiet fanger os og vil tage vores fingeraftryk vil vi nægte eller stikke af. Vi vil ikke blive her,« siger Ibrahim.
…
»Men i Sverige kan vi få permanent ophold, så vi kan rejse tilbage og besøge familien, og der kan vi arbejde, så vi kan genopbygge vores liv. Vi vil bare gerne have stabilitet,« siger han.
Og endelig: fra Norge til Tyskland:
Nå har Sef og Basher vært i Oslo i over én uke. Kameratene synes det er så ille i dette landet, at de ikke ønsker å være her lenger. De norske aktivistene er her for å overbevise dem om å bli.
Fra Tyskland rapporteres det at 3000 av de reelle flyktningene flykter hjem til Irak. Hver måned. Tall fra Sverige viser at gjennomsnittlig 300 reelle flyktninger trekker asylsøknaden sin hver måned.
Hvorfor? Dansk Flyktninghjelp har denne erfaringen:
Hos Dansk Flygtningehjælp vurderer man også, at der er sket en klar stigning i antallet af henvendelser fra både asylcentre og asylansøgere, der sidder med spørgsmål til danske asylregler og overvejer at rejse hjem igen.
»Jeg ved ikke, hvor mange der reelt frafalder. Men jeg har oplevet en klar stigning på dem, der behov for at tale med os om det,« siger asylchef Eva Singer og forklarer, at nogle asylansøgere har helt personlige årsager til, at de vil hjem – eksempelvis sygdom eller fordi familiemedlemmer er blevet arresteret på grund af dem.
Andre er forvirrede over de danske asylregler og frustrerede over udskydelsen af muligheden for familiesammenføring, mens mange også er utilfredse med forholdene på asylcentrene.
De fleste klarer på egenhånd å lese utfra f.eks. VGs historier at mange av de reelle flyktningene åpenbart hadde et eller flere forhåndsbestemte destinasjonsland og har både kunnskap om og høye forventninger til mottak, boliger, familiegjenforening og velferdsytelser.
Dette dokumenteres da også i en rapport fra Frontex, som viser at en stor andel asylsøkere og andre innvandrere til Europa fra Midtøsten og Afrika gjør grundig research før de begir seg avgårde og derfor bevisst søker seg til land som har høye velferdsytelser. Frontex opplyser i tillegg om at mange av asylsøkerne som søker mot Europa ikke kommer direkte fra Syria, men fra et av nabolandene. Senest i januar opplyste nestformann i EU-kommisjonen, Frans Timmermans, at over halvparten av asylsøkerne som strømmer til Europa via Hellas og Italia utelukkende ankommer av økonomiske årsaker. De siste tallene fra EUs grensebyrå Frontex viste da at nærmere 60 prosent av alle asylsøkerne som ankom EU i desember ikke har grunn til å søke asyl.
I Sverige anslår myndighetene at 45 prosent av asylsøkerne som ankom i 2015 ikke er reelle flyktninger. I Danmark mener sjefen for Røde Kors Anders Ladekarl at ikke engang halvparten er reelle flyktninger.
Enter Thorbjørn Jagland, som er furten på innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug fordi hun har brukt ordet «asylshopping». Det er «uheldig ordbruk» og «feilslått retorikk», påstår han.
Jasså, er det?
Ifølge Europol har hele 90 prosent av asylsøkerne og migrantene som kom til Europa i 2015 benyttet seg av kriminelle menneskesmuglere. De har betalt mellom 3.000 og 6.000 dollar (25.400 – 50.900 NOK) for å bli smuglet til Europa.
Røde Kors` asylsjef i Bulgaria Mariana Stoyanova opplyste på Dansk Røde Kors` internasjonale konferanse om flyktninger i København i 2015 at man hadde registrert at asylsøkere vet «forbløffende mye» om de forskjellige europeiske lands sosiale ytelser, saksbehandlingstid, muligheter for oppholdstilatelse og hvor raskt man kan oppnå familiegjenforening. For asylsøkere og andre innvandrere fra Midtøsten og Afrika seg godt oppdatert om de enkelte europeiske lands regler for asyl, familiegjenforening og sosiale ytelser.
Menneskesmuglere bidrar aktivt til å spre denne kunnskapen, hvilket Jyllands-Posten gang på gang har dokumentert, senest i juli 2015. Det er tross alt en integrert del av «asylpakken» smuglerne selger.
I 2015 ble det kjent at menneskesmuglere opererte med egne nettsider som ga vordende asylsøkere detaljert informasjon på arabisk om regelverkene i europeiske land som Tyskland, Nederland, Norge og Danmark. Skjemaet ble vist til et embedsmannsutvalg i Europarådet allerede i september 2014, men det kom først til offentlighetens kjennskap i juli 2015. Men dette er nok også Jagland svært klar over, ettersom han faktisk er generalsekretær for det samme Europarådet og var det det da Frontex la frem skjemaet.
Danmark står i skemaet på flere parametre frem som det mest attraktive land. Bl.a. tog det ifølge menneskesmuglerne kun én-to måneder at få en opholdstilladelse i Danmark, og herefter maksimalt fem måneder at få ja til familiesammenføring.
Desuden var den månedlige ydelse på 10.500 kr. også i den øvre ende blandt de fem lande.
Frontex`oversettelse av menneskesmuglernes informasjonsskjema.
Så hva vil Jagland egentlig kalle virksomheten som beskrives her?
I september 2014 oppsøkte Jyllands-Postens Orla Borg syriske flyktninger og menneskesmuglere i et område av Istanbul hvor en stor del av menneskesmuglingen i Europa organiseres. Der ble han fortalt at Danmark ble ansett som et av de mest attraktive landene å søke asyl i fordi saksbehandlingen for familiegjenforeninger er kort. Opplysningene blir bekreftet av flere, bl.a. integrasjonskonsulent Fahmy Al-Majid, leder for Røde Kors asylsenter i Jelling Solveig Vestergaard og talsperson for FNs høykommisær for flyktningers Europa-kontor, Ana White.
I Milano foregår asylshoppingen helt åpenlyst, meldte Jyllands-Posten, som har drevet oppsøkende journalistikk og har en rekke artikler om temaet.
Det er tidligt onsdag eftermiddag, og fire yngre syriske flygtninge går spejdende rundt uden for hovedbanegården i Milano.
De leder efter deres mellemmand.
Tidligere på dagen har mellemmanden over telefonen sagt, at han ville komme forbi banegården ved totiden.
Så nu har de fire mænd forladt selve banegårdsbygningen, hvor hundredvis af mænd, kvinder og børn sidder eller ligger på gulvet eller på bænke i mørke klæder i skarp kontrast til de farvestrålende reklamer fra Dolce & Gabbana på væggene over dem i den 30 meter høje banegårdsbygning.
De fire mænd ankom i går til Milano Centrale med tog fra Sicilien, hvor de for nogle dage siden var gået i land fra en synkefærdig båd, der havde sejlet dem over Middelhavet fra Libyen.
Togstasjonen i Milano er blitt et trafikalt knutepunkt for syriske flyktninger. Felles for dem er ønsket om å reise til de nordeuropeiske landene.
– De aller fleste asylsøkere har et klart ønske om å søke asyl lenger nord i Europa, og gjør derfor alt de kan for ikke å bli registrert med fingeravtrykk i f.eks. Italia. Det skyldes ikke frykt for avslag, for har man beskyttelsesbehov, er sjansene like store der som lenger nord i Europa, skrev direktør i Utlendingsdirektoratet Frode Forfang i september 2014 og la til:
Det er altså andre forhold som gjør at noen land er mer attraktive, uten at jeg skal gjøre nærmere rede for det her.
Man undersøker følgelig ruter, priser, innholdet i de forskjellige «smuglerpakkene» og eventuell risiko, fordeler og ulemper ved land som Tyskland, Norge, Sverige, Nederland og og Danmark.
Alle kender en fætter, en onkel, en søster eller en ven, som allerede har taget rejsen op igennem Europa, og som kan anbefale en smugler og advare mod andre.
I forhallen på Milano Centrale står skiftende grupper dagen igennem foran et stort, flosset kort over Europa. Der er et hul i kortet på det sted, hvor grænsen mellem Italien og Østrig går, for hundredvis af syriske flygtninge har stået og peget håbefuldt på kortet lige dér, mens de har diskuteret forskellige ruter fra Italien og nordpå.
22-årige Mohtasam forteller at det går flere biler nordover fra Milano den dagen. En til Nederland klokken 17, en til Tyskland rundt klokken 18. To eller tre biler drar til Danmark og Sverige mellom klokken 19 og 20.
– Jeg er nødt til å gi smuglerne beskjed om hvilken bil jeg og mine venner vil dra med, for man må bestille plass. Derfor er man nødt til å vite hvilket land man vil reise til, så man kommer med den rette bilen. Alle syrere her på stasjonen går rundt og forsøker å finne ut av hvordan vilkårene for flyktninger i de enkelte landene ser ut, sier han til Jyllands-Postens utsendte.
Og de er allerede godt oppdatert på Danmark, for nyheten om at Danmark fremover bare vil gi ettårige, midlertidige oppholdstillatelser spredte seg øyeblikkelig. 14 dager etter er man derimot klar over at den nye regelen kanskje ikke trer i kraft før om noen måneder fordi den jo må vedtas i det danske folketinget først. Så kanskje rekker man å komme seg inn i landet før man blir omfattet av regelen?
Og biler – dem er der nok af, fortæller syrerne på banegården. For der er masser af smuglere, der øjner store fortjenester ved at stoppe syv-otte flygtninge ind i en varebil og køre dem nordpå i Europa – typisk til omkring 700 euro – dvs. omkring 5.200 kroner – per person.
En annen som sjekker smuglernes tilbud denne dagen, er Tariq. Han har nummeret til hele 22 menneskesmuglere på mobiltelefonen sin. – Man må si at tilbudet er temmelig stort, sier han.
Smuglerne opererer med faste ruter og faste destinasjoner i bestemte land. I Danmark blir asylsøkerne satt av enten ved sentralbanestasjonen i København eller i nærheten av Sandholm asylmottak.
Flygtningen antræffes ofte af politifolk eller togpersonale, som senere fortæller, at flygtningene ligner nogle, der er landet fra en helt anden planet.
Men det er de ikke. De er landet lige præcis der, hvor de besluttede sig for at rejse til, da de valgte en bil ved Milano Centrale.
»Vi ved godt, hvor vi vil hen, og hvordan vi kommer dertil. Det er noget, vi planlægger,« siger Mohtasam.
På et asylsenter i Sønderborg sitter den syriske familien Al Rifai og angrer. Etter å ha benyttet menneskesmuglere som fikk dem via Italia og gjennom Europa til Malmø i Sverige, ble de møtt av en dårligere service enn de hadde ventet.
»Vi blev mødt i receptionen af en person, der begyndte at skælde os ud. Der var ingen mad før næste dag, et dårligt værelse og ikke noget varmt tøj til børnene. Der var kommet alt for mange flygtninge til Sverige til, at de kunne behandle alle godt,« mener Hafeza Al Rifai, 27, der er flygtet med sin mand, to sønner på tre og seks år og sin lillesøster på 19.
Da de attpåtil fikk høre at det ville ta opptil et år å få en bolig utenfor asylmottaket, og at de – hvis de registrerte seg med fingeravtrykk og formelt søke om asyl i Sverige – ville de sannsynligvis bli sendt til et mottak lenger nord i landet, kjøpte familien seg togbilletter til Danmark:
»Det ville være alt for koldt for os, så vi skyndte os at købe en togbillet til København, hvor vi gik til politiet og søgte om asyl,« fortæller Hafezas yngre søster, Nagham Al Rifai.
Også denne familien forteller at Danmark er attraktivt på grunn av de liberale reglene for familiegjenforening. Men kort etter at de var flyktet fra Sverige til Danmark, slo nyheten om regelendringen ned:
Familien fortryder nu, at den ikke blev i Sverige, hvor syrere er sikret en permanent opholdstilladelse.
»Hvis vi havde vidst det, var vi blevet i Sverige. Det er ikke godt. Det er jeg meget ked af,« sagde Hafeza Al Rifai, da hun fredag hørte om regeringens indgreb.
Med andre ord: asylshopping.
Det må dermed konstateres at Nesse og Jagland mener at presise beskrivelser av virkeligheten er «bløff», «uheldig ordbruk» og «feilslått retorikk» som skaper «en del problemer».
Da gjenstår det bare å finne ut hva d`herrer retorikk-kameratenes ordbruk bør kalles.