Bekymret borger

Hei Hege Storhaug og dere andre i Human Rights Service.

Har behov for å skrive til dere. Har tenkt på det i lang tid. Jeg følger tett med på det som publiseres på rights.no, og leser med iver (og bekymring) på de mange gjennomtenkte, fornuftige og empiriske artiklene dere legger ut. Jeg har vel kommet til den slutning at jeg er særdeles glad for at dere fins. At dere faktisk gidder å ofre alt dere gjør, i form av tvilsomt stempel fra storsamfunnet, med formålet om å opplyse det politikere og media ikke tør eller vil. At det faktisk finnes mennesker som våger. Tiden har tydeligvis fram til nå ikke vært moden for å ta i disse spørsmålene, selv om jeg merker en viss endring de siste par årene – at det faktisk har blitt litt mer stuerent å ta tak i problemene og debatten.

Likefullt er det en lang vei å gå.

Jeg har alltid sett på meg selv som en god sosialdemokrat. Jeg stemmer Arbeiderpartiet, fordi jeg har tro på et samfunn der de rike deler med de fattige. Der arbeiderklassen og samfunnets laverestilte har samme rettigheter og muligheter som de velstående og sterke. Ingenting rokker ved min overbevisning her. Dessverre har innvandringspolitikken i Norge og Europa blitt et stadig viktigere spørsmål, og jeg frykter konsekvensene av den feilslåtte politikken.

For å være ærlig syns jeg det er for j… om jeg kommer dit at jeg er nødt til å stemme Frp en gang i fremtiden, dersom ingen andre partier tar dette på alvor. Jeg er i mot veldig mye av Frps politikk når det kommer til skatt, arbeid, miljø etc. Men i innvandringsspørsmålet er jeg på linje. Og i motsatt tilfelle Ap, så støtter jeg det meste av partiets politikk, men mener innvandringspolitikken er naiv og feilslått. Jeg håper og tror at etablissementet, i form av Ap, H og sentrumspartiene tar inn over seg folks bekymringer, og endrer sin innvandringspolitikk i takt med problemene som er på vei. Hvis de ikke gjør det kommer de til å miste mange velgere til Frp, og kanskje nye partier som er enda lenger til høyre. Det kan hende det blir en nødvendighet, noe som er synd all den tid mange sikkert er uenig i 90 % av politikken disse partiene ellers vil føre.

Jeg merker at mediene og politikere er livredde for å ta i problemene med muslimsk innvandring. De er redde for å bli stemplet. Noe som går ut over renommè, karriere, sitt gode navn og rykte osv. For sin egen egoismes skyld blir dermed et viktig problem skuffet under teppet, og der forsvinner jo som kjent ikke problemet. Jeg registrerer jo bare det lille jeg selv har diskutert i sosiale medier. Hvis jeg har delt en avisartikkel der det står at en skole forbyr niqab, og jeg applauderer vedtaket, får jeg det glatte lag av mange av mine venner og bekjente. «Skuffende at du viser slike holdninger» osv. Hvordan er det da hvis jeg virkelig tar bladet fra munnen, og sier rett ut at jeg tror muslimsk innvandring, og den høye fødselsraten blant den muslimske befolkningen i Europa, kommer til å utslette oss?

Da mister jeg nok mange venner. Da er jeg både rasistisk og fan av Anders Behring Breivik. Mitt poeng er at i et demokratisk samfunn må det være lov å diskutere ALT, uten at man blir stemplet og utstøtt. Hva er ellers et demokrati? Å kun mene det som forventes? Jeg tror veldig mange mennesker deler mine bekymringer, i alle partier, men få tør å si det. Det handler ikke om rasisme. Jeg har virkelig ingenting i mot mennesker med svart – eller annen – hudfarge. Jeg har heller ingenting i mot innvandring fra andre vestlige land, som deler vår kultur. Det er islam jeg frykter. Ingenting annet.

Jeg blir svært provosert når det svenske politiske etablissementet, etter at Sverigedemokraterna gjorde et brakvalg, rotter seg sammen og vedtar at SD ikke skal tas inn i varmen i Riksdagen. De skal ikke snakkes med, de skal ignoreres fullstendig. Hvor er demokratiet? Skal man late som et politisk parti ikke finnes? Et folkevalgt parti, med en betydelig andel medlemmer i Riksdagen? Jeg blir rett og slett skremt. Jeg ville ikke stemt på SD i dag hvis jeg var svensk, men mener det er en fare for demokratiet at de holdes utenfor. Dessuten skremmer politikernes kunnskapsløshet meg, når de ikke ser at denne utstøtingen faktisk bare fører til at SD vokser seg enda større. Folk i gata blir oppgitt, og strømmer til SD. Skjønner virkelig ikke de andre politikerne bedre? Jo mer de legger lokk på noe som bekymrer hele Sverige, med alt som skjer i Malmø, Rosengård etc, jo mer de bagatelliserer fakta, stikk i strid med hva folk ellers leser og opplever på kroppen, jo større blir trykket?

Den dagen SAMTLIGE partier, i Norge som Sverige, kan ta dette på alvor, så ser jeg lyset i tunnelen. Fram til da er jeg sjeleglad for at slike som Rights eksisterer. Dere har grundige og analytiske artikler, men mange naive mennesker mener dere både er rasistiske og høyreekstremister. Sist jeg sjekket var det å være FOR ytringsfrihet, og motstandere av kvinneundertrykking m.m. svært så langt unna rasisme og høyreekstremt, og svært så nærme demokrati.

Med vennlig hilsen
<anonymisert>
Engasjert 🙂