De segregerte forstedene i Göteborg utgjør en akutt terrortrussel, sier migrasjonspolitimannen Ulf Boström til Aftenposten. Boström kaller bydelen Hjällbo Sveriges svar på Molenbeek i Bryssel, hvor de islamistiske terroristene fra Paris og Bryssel bodde.
Molenbeek
Molenbeek er et av flere parallellsamfunn som i årenes løp har vokst frem i Europa. Den internasjonalt etterlyste hovedmannen bak massakren i Paris, Salah Abdeslam, skjulte seg i den uroplagede bydelen i fire måneder før han ble pågrepet rett før terrorangrepene i Bryssel. Ettersom Abdeslam er født og oppvokst i området, hersker det liten tvil om at flere i bydelen må ha visst både hvem og hvor han var, uten å melde fra til myndighetene.
Opprørspoliti måtte da også utkommanderes i forbindelse med pågripelsen, da en stor gruppe unge menn gikk til angrep på politiet med fyrverkeri og flasker mens de erklærte sin støtte til «helten».
Under rettssaken mot de tre mennene som er tiltalt for medvirkning til Omar el-Husseins terrorangrep i København, kom det nylig frem at alle på en internettkafé på Nørrebro visste hvem som var gjerningsmannen bak angrepet på Krudttønnen, men at ingen meldte fra til politiet.
Slike samfunn i samfunnet er en sikkerhetstrussel fordi de nærer holdninger og forestillinger som gjør det enklere å radikalisere unge mennesker, de underminerer rettstaten fordi myndighetene har vanskeligheter med å opprettholde lov og orden i de aktuelle områdene og fordi autoritetene i parallellsamfunnene er familieoverhoder og imamer som bekjenner seg til verdier som er i strid med fundamentale demokratiske rettigheter som frihet og likhet.
Nå konstaterer altså Boström og medarbeider i Migrationsverket – Sveriges svar på UDI – Johan Walter at seks lignende områder befinner seg en tre timers biltur fra Oslo. Disse bydelene er i følge en politirapport «preget av parallellsamfunn, kriminalitet og sterke innslag av ekstreme, voldelige islamister», skriver Aftenposten.
Aftenposten står utenfor døren til en såkalt garasjemoské kalt «Blå Dörren» i bydelen Hjällbo i Angered i Göteborg. Terrorforskere fra Forsvarets høgskole i Stockholm har karakterisert stedet som et møtested for ekstreme islamister og ble advart av politiet om å gå for nære.
Aftenpostens samtale med moskélederen Ahmed Abdelrazek blir raskt avbrutt av tilstedeværende ung mann som ikke vil oppgi navnet sitt og hevder at han ikke kan svensk. Han skvetter når Aftenposten drar frem kameraet, og når avisens journalister spør moskélederen om rekruttering til terrororganisasjonen Den islamske staten (IS), blander den unge mannen seg inn i samtalen og plutselig vil ikke Abdelrazek snakke mer med dem.
– De liker nok ikke besøk fra media, forklarer politinspektør Ulf Boström. Han legger til at han har sett faresignalene lenge. Det samme gjør Walter, som er overbevist om at det bare er et tidsspørsmål før det smeller. Et tegn på radikaliseringen av forstedene er fremveksten av det heldekkende plagget niqab, som før var et særsyn:
– Vi ser at ressurssterke fundamentalister får mer og mer tak i disse forstedene. Jo mindre vi gjør for å støtte de muslimene som vil nærme seg vårt demokrati, desto bedre grobunn er det for parallellsamfunn. Folk i disse forstedene lever som sosiale gisler, sier Boström.
Johan Walter nikker.
– Det har kommet en dreining de siste årene. Niqab var aldri i bruk tidligere, men det har kommet etter innflytelse fra fundamentalister. Vi ser endringene hos somaliere som tidligere har hatt sufitradisjoner med dans og musikk. Nå tør de ikke å fremføre dette offentlig lenger fordi de kan møte reaksjoner, sier Walter.
De to mennene er ikke alene om å ha sett faresignalene: utviklingen har vært klart synlig for alle som har villet se – noe alt for mange innvandringsliberale ikke har villet – og den har allerede kommet farlig langt i flere land.
Hjällbo
For besøk fra media er ikke det eneste man ikke liker i de europeiske, islamiserte parallellsamfunnene. Statens representanter, politiet og redningspersonell er heller ikke velkomne og blir regelmessig utsatt for steinkasting og andre angrep i disse områdene. Tilværelsen for kvinner blir stadig vanskeligere.
Flere kvinner og menn med minoritetsbakgrunn forgjeves forsøkt å varsle om det tilvandrede islamistiske patriarkatets fremmarsj i innvandrertette forsteder i Sverige. Kvinnene beskriver en stadig mer utbredt kvinnefiendtlighet og sosial kontroll. – I forstedene vokser mennenes diktatur, skrev Amineh Kakabaveh, som sitter i riksdagen for Vänsterpartiet sommeren 2015. – Klimaet i svenske forsteder blir stadig mer kvinnefiendtlig. Kvinner er ikke lenger velkomne på en del kaféer. Enkelte steder kan ikke unge jenter vise seg ute etter middagstid og kvinner kan ikke lenger kle seg som de vil, fortsatte hun.
I skyggen av politikeres samt medias taushet og selvutnevnte antirasisters aggressive benektelse av problemene, har islamister fått fotfeste og tilegnet seg stadig mer makt og innflytelse, inntil deres voldsomme intoleranse og undertrykkelse nå er høyst merkbar for den øvrige befolkningen. Jenter og kvinner blir irettesatt på åpen gate av selvutnevnt sedelighetspoliti. Kristne, jøder og homofile blir trakassert og i verste fall angrepet fysisk. Islamister og menn har målbevisst og i økende grad overtatt det offentlige rom, som i patriarkalske kulturer oppfattes som utelukkende menns domene, og kvinner trekker seg tilbake fra gater og kaféer.
I februar ble det kjent at den Nationella operative avdelningen – svenskenes svar på Kripos – har kartlagt hele 52 områder eller bydeler i Sverige som betegnes som «lovløse, farlige og utsatte steder». 20 av dem befinner seg i Stockholm.
Beboerne i de aktuelle områdene er livredde for snakke med politiet, få våger å anmelde forbrytelser. Ifølge politiet er trusler og utpressing et stort problem. Politifolk blir kastet stein på når de ankommer. Forretninger flytter på grunn av utryggheten, sivile – barn inkl. – får skuddskader i oppgjør mellom kriminelle gjenger på åpen gate. Grupper av unge menn forsøker å frigjøre personer som er pågrepet av politiet, som alltid må være to patruljer når de beveger seg inn i det aktuelle områdene.
Og bedre enda: politiet ser tegn til kriminaliteten har spredt seg og involverer lokale beslutningstagere. På arbeids- og sosialkontorer forekommer det nå korrupsjon. Det er et av flere tydelige tegn på fremvekst av den klanmentaliteten som dominerer samfunnet i mange av innvandrernes opprinnelsesland.
Masseovergrepene i Köln og flere andre europeiske byer og de jevnlige rapportene om grupper av gutter og unge menns seksuelle trakassering av jenter og kvinner samt ran og sjikane av gutter og menn på åpen gate og i offentlige institusjoner som skoler og svømmehaller, åpenlys plyndring og trusler mot ansatte og kunder i dagligvarebutikker og trusler mot og mishandling av statlig ansatte på f.eks. offentlige biblioteker vitner også om at den fremherskende klanmentaliteten i parallellsamfunnene spiller over i det omgivende samfunn.
Dette er imidlertid ikke nytt. Allerede i oktober 2014 oppgraderte det svenske Rikskriminalpolitiet boligområdene hvor de ikke lenger kan opprettholde lov og orden til 55.
– Vi holder på å miste grepet, sa etterforskningsleder Jacob Ekström, mens forsker og enhetssjef ved avdelingen for øknomisk og organisert kriminalitet på Brottsförebyggande rådet (BRÅ), Lars Korsell, bekreftet eksistensen av «enklaver hvor svensk lov ikke lenger gjelder».
Arbeidsforholdene for ambulansepersonell er blitt så ille at Ambulanseforbundet ved ordfører Henrik Johansson faktisk har krevd militærutrustning for de ansatte. Slik utrustning inkluderer blant annet hjelm, skuddsikker vest og gassmaske. Senest i januar gjentok Johansen oppfordringen om å snarest etablere en reell beredskap mot det han beskriver som «den økende graden av strukturelle trusler og vold». Brannmennenes Riksforbund krevde allerede i 2009 en lovendring for å få slutt på den jevnlige steinkastingen og andre angrep brannpersonell blir utsatt for under slukningsarbeid i de aktuelle områdene. I perioder kjører hverken ambulanser eller brannbiler inn i disse områdene uten politieskorte.
I Hjällbo er politistasjonen utrustet med skuddsikre glass.
– Göteborg er blant de stedene det rekrutteres flest fremmedkrigere pr. innbygger i Vest-Europa, sier Boström.
Terroren i Paris og Brussel har fokusert på isolerte lommer av parallellsamfunn i Europa som fostrer fremmedkrigere og gjemmer terrorister på flukt. Etterretningsinformasjon angir at IS har lært opp 400 personer til angrep på europeisk jord. Sverige er spesifikt angitt som et mål.
– Det offisielle trusselnivået ligger nå på nivå 3. Jeg vil si at det er på 5, nesten på topp. Når vi hører hvordan moskeene her omtaler terroren i resten av Europa, er jeg ikke i tvil, sier Boström, som viser til at det var en mislykket selvmordsaksjon i Stockholm i 2010.
Aftenposten beskriver bakteppet, som oppgis å være «rekordhøy arbeidsledighet, narkotikakriminalitet, etnisk segregering, stigmatisering og noen ganger ekstrem trangboddhet.»
Det er utviklingen av rene innvandrerghettoer som bekymrer Ulf Boström.
– Vi har selv skapt den segregerte byen. En tredjedel av befolkningen i Göteborg er innvandrere. 80 prosent av dem bor i bydelene i nordøst. Dette er steder myndighetene er fraværende.
Boström viser til at åtte av ti dropper ut av grunnskolen i noen av disse bydelene. Tall for kriminalitet og ledighet er illevarslende høye.
Integreringen går trått i bydelene som domineres av innvandrere og etterkommere fra den islamske verden. Den største trusselen i forbindelse med den pågående folkevandringen til Europa vil sannsynligvis først vise seg noen år frem i tid fordi den fører til jevnt og stort tilsig i de allerede etablerte parallellsamfunnene. Hovedparten av dem som kommer – i overveiende grad unge menn – har fullstendig urealistiske forestillinger om sin fremtid i Europa.
Før den enorme tilstrømningen i 2015 var det allerede 25,5 millioner arbeidsledige i Europa og nærmere 123 millioner befinner seg i risikosonen for fattigdom. Svært mange av asylinnvandrerne vil dermed ikke få sine drømmer innfridd; de vil ikke få arbeid, de vil ende som trygdemottakere og føle seg avvist av det omgivende samfunn. Dette leder til frustrasjon som igjen gir islamister og radikale imamer som i stor grad opererer åpenlyst i parallellsamfunnene et stort rekrutteringsgrunnlag.
Å få asylsøkere ut på arbeidsmarkedet har vært en tverrpolitisk prioritet i samtlige vestlige land med stor innvandring i en årrekke, med påfølgende kostbare tiltak for realisere det som like optimistisk som virkelighetsfjernt fremholdes som selve nøkkelen til integrering. Resulatet har imidlertid vært svært magert. Det er jo lettere sagt enn gjort å få mennesker med manglende skolegang og kvalifikasjoner inn på et marked hvor antallet ledige ufaglærte arbeidsplasser er få og synkende – ikke minst fordi det allerede finnes en ufaglært, innfødt såvel som innvandret, arbeidsstyrke i mottagerlandene.
Situasjonen i Hjällbo er hverken ny eller ukjent, og bydelen ble alt i 2013 beskrevet som en knust drøm, med en ikke-eksisterende integrering:
Talar man i dag om att situationen förbättrats beror det på att alla förväntningar har sänkts till ett absolut bottenläge. Redan 1989 hade Hjällbo Sveriges högsta andel med utländsk bakgrund, men dagens nivåer som ligger vid 90 procent var helt okända. Naturligtvis skulle det inte vara några problem om integrationen fungerade, men uppenbarligen saknar vi medlen att göra det. Medelinkomsten har fastnat på drygt 10 000 kronor i månaden, och arbetslöshetstalen är de dubbla mot Göteborg. För invandrargrupperna och yngre människor ligger den ännu högre.
Situationen förvärras av att en tredjedel av ungdomarna lämnar högstadiet utan behörighet till gymnasiet.
Hjällbos utveckling har dessutom gott om motsvarigheter runt om i staden. Bergsjön, Hammarkullen, Lövgärdet, Gårdsten, och delar av Biskopsgården och Kortedala har sett en lika dålig utveckling de senaste decennierna. Hur många miljarder som försvunnit ned i bottenlösa «storstadssatsningar» och projekt vet ingen. Det enda vi säkert kan säga är att vi helt klart saknar verktygen att hantera en situation som snart riskerar att bli kritisk.
Likevel har ikke svenske myndigheter foretatt seg stort utover å dempe symptomene med mer penger, kulturtilbud, dialog og andre tiltak som til nå har hatt liten eller ingen effekt. Å ta for seg årsaken; en høyst nødvendig begrensning av en innvandring som er så stor at få om noen europeiske land er i stand til å absorbere den, er tydeligvis ikke et alternativ for Europas politiske ledelse og øvrige elite.
– Vi har selv skapt den segregerte byen. En tredjedel av befolkningen i Göteborg er innvandrere. 80 prosent av dem bor i bydelene i nordøst, sier Boström til Aftenposten. Vi får håpe han mener den skiftende politiske ledelsen gjennom mange år, for dette er ikke en utvikling samfunnet som sådan har bedt om eller tilrettelagt for. Det er det myndighetene og den innvandringsliberale eliten som har gjort, mens de selv og media stilltiende har sett på både etableringen og den videre utviklingen av flere parallellsamfunn. Så langt er det vanlige arbeidstagere og hverdagsmennesker – hvilket inkluderer godt integrerte innvandrere – som har måttet betale prisen for en vettløs politikk som stort sett bare har tjent den samme eliten og den øvre middelklasse.
Boström avslutter: «Førstegenerasjonen er de mest stabile. Men hva skjer når de eldre faller fra? Potensialet for enda flere fremmedkrigere er enormt.»
Det er nok flere som lurer på hva som vil skje da, til tross for at forsvarslene fra Paris, Bryssel, København og Köln taler sitt klare språk. Ansvarsløse europeiske myndigheter har ingen svar og det finnes ingen plan B. Det vil vi alle, innvandrede såvel som innfødte europeere, få merke konsekvensene av i årene som kommer.