Tall fra politiet i København viser at hele fire av fem som blir fremstilt for byrettens dommervakt, siktet for kriminalitet, er utlendinger. De to største gruppene er fra Romania og Nigeria. Købehavns sosialdemokratiske overborgmester Frank Jensen er beskymret for utviklingen.
Den store overrepresentasjonen av utlendinger koster politiet store ressurser, og man er allerede i ferd med å merke presset på gaten:
– Vi bruker mer og mer tid på det, og vi har satt av ressurser til å ta oss av utlendinger. Det er alt fra vinningskriminalitet til ran og det det mer organiserte, sier sjefspolitiinsipekter Jørgen Skov til avisen Metroexpress. Han legger til at utlenlandske kriminelle krever betydelig ekstraarbeid.
Antallet er også i sterk vekst, og har økt fra 65 prosent i 2007 til 77,8 prosent i 2015:
• 2009: 1.844 fremstillede. 1.247 udlændinge – 67,6 procent.
• 2011: 2.181 fremstillede. 1.478 udlændinge – 67,8 procent.
• 2013: 2.854 fremstillede. 2.148 udlændinge – 75,2 procent.
• 2015: 2.633 fremstillede. 2.049 udlændinge – 77,8 procent.*
(* Tallet kan være højere, da Københavns Politi mangler nationalitetsdata på 363 personer).
– Utlendinger som kommer til København og siktes for kriminalitet er ikke velkomne i vår by. Det er en bekymringsfull utvikling, som jeg vil følge tett i samarbeid med Københavns politi, sier Jensen.
Forsker i grenseoverskridende kriminalitet ved Syddansk universitet, Gerd Battrup, mener utviklingen har sammenheng med at flere utlendinger velger å flytte til Danmark:
»København er et center for kriminalitet, fordi det er her, folk flytter til eller besøger. Og når der kommer flere udlændinge, så vil en del af dem også være kriminelle. Samtidig er der meget velstand og mange turister, og det betyder især mere berigelseskriminalitet.«
I en kommentar skriver justisminister Søren Pind at det skal slås hardt ned på kriminelle utlendinger:
‘Jeg har en forventning om, at udlændinge, der er gæster i vores land, opfører sig ordentligt. Derfor er det regeringens politik, at der skal slås hårdt ned på kriminelle udlændinge.’
Det kan for eksempel være ved at lade udenlandske kriminelle afsone i deres hjemlande – et initiativ, justitsministeren foreslog i sidste uge.
Det er jo alltids lov å håpe og våre Schengenbegeistrede politiske ledere foreslår som regel utvisning som et virkningsfullt tiltak mot en stadig økende, tilvandret kriminalitet. I realiteten fungerer det ikke – ikke sjelden på grunn av nettopp Schengen-avtalen.
I januar 2015 meldte følgelig det danske rikspolitiet at nærmere halvparten av utviste utlendinger returnerer til Danmark innen et år for å begå ny kriminalitet.
Da det er snakk om innbrudd, går den tilreisende kriminaliteten i all hovedsak utover den jevne borger.
– Vi kan konstatere, at op imod halvdelen af de berigelseskriminelle, der bliver idømt indrejseforbud, vender tilbage og begår ny kriminalitet inden for et år, siger vicepolitiinspektør Tormod Christensen fra Rigspolitiets Nationale Efterforskningscenter (NEC) til TV 2 Dokumentar.
I 2011 blev 368 personer anmeldt for at bryde deres indrejseforbud, mens tallet var steget til 435 personer i 2013.
Stigningen fortsatte i 2014, da minst 476 personer ble blitt anmeldt for overtredelse av innreiseforbudet. En stor del av dem er omreisende kriminelle som kommer til Danmark for å begå innbrudd. I tillegg kommer mørketallet. Rikspolitiet tror at langt flere er i landet, i tillegg til de som kommer tilbake mer enn et år etter utvisning. Det som kommer tilbake innen et år er hovedsakelig fra østeuropa, med Romania på topp.
Problemstillingen er den samme i Norge. Også her har politiet nok å gjøre med tilreisende kriminelle som returnerer. Grønland politistasjon har i en lengre periode brukt tid og ressurser for å få bukt med vest-afrikanske hasjselgere i Oslo. Stasjonssjef ved Grønland politistasjon Kåre Stølens kommentar om situasjonen er betegnende:
– Vi pågriper, pågriper og pågriper, og de utvises, utvises og utvises, men de kommer tilbake, sier Stølen.
Hos naboen sliter politiet i Stockholm med gjenger av kriminelle gutter og unge menn – i all hovedsak såkalte enslige, mindreårige asylsøkere fra særlig Marokko (!) – som nå er så ressurskrevende at det setter Stockholm-politiet ute av stand til å gjøre jobben sin. Situasjonen er likedan i Göteborg og den eskalerer.
I begge byene har gjenger av gutter og unge menn fra nordafrikanske land av uransakelige årsaker fått lov til å etablere seg i områdene rundt byenes sentralstasjoner, hvor de livnærer seg av kriminalitetet, samtidig som de gjør hverdagen utrygg for tilfeldige forbipasserende. Det rapporteres fra begge steder om at unge jenter regelmessig blir utsatt for seksuelle overgrep og øvrig vold av de samme gjengene.
SVT Nyheter har tidigare rapporterat om kriminella unga män, mestadels marockanska gatubarn, som runt Stockholms central upptar stora resurser från en redan svårt ansträngd poliskår.
Peter ”Peppe” Larsson arbetar som ingripande polis i Göteborgs city, och har i egenskap av utryckningspersonal erfarenhet som liknar den som beskrivs från Stockholms gator.
– Jag känner absolut igen det här. Just nu har vi jätteproblem med ungdomarna även här i Göteborg, säger han till SVT Nyheter.
Stora gängslagsmål
– De hänger mestadels i Nordstan, ett stort köpcentrum, med omnejd. Mycket ordningsstörningar, stölder, grova stölder, personrån, och en hel del stora gängslagsmål. Slagsmålen kan involvera mellan tio och trettio personer, och nyligen hann polisen avstyra något som höll på att urarta till ett strid mellan upp emot åttio personer.
Han berättar att de unga männen är mycket snabba och skickliga, och att de arbetar i grupp.
Siden nyttår har problemene eskalert. Områdesjef for lokalpolitiet i Göteborg City Anders Börjesson bekrefter problemstillingen og sier det i stor grad handler om «utenforskap»:
– I stället för att prata om etnicitet kan man också säga så här: Vem begår brott? Det är fattiga unga män som många gånger står utanför samhället. Och den här gruppen passar givetvis in här. Tar vi emot väldigt många ensamkommande pojkar får man nog räkna med att vissa av dem begår brott, säger han.
Et av hovedproblemene er imidlertid at de aktuelle guttene og mennene oppfattes som immune mot rettstatens inngripen. Larsson er aktiv i politiets fagforbund og forteller at kollegaer opplever en stadig tøffere arbeidssituasjon. De kriminelle innvandrerne har ingen respekt for landets politi og rettsvesen. Og hvorfor skulle de det, når de tilsynelatende kan begå så mye kriminalitet de vil uten at det får konsekvenser?
– Det är en stor hopplöshet. De känner att de inte kan göra något annat än att lägga tid på såna här grejer. Det blir så frustrerande. Ungdomarna grips, och så släpps de lika snabbt, de är ute på gatan innan bläcket har torkat.
Han lyfter även problematikem med att bestämma identitet och ålder på gatubarnen.
– Sedan är det åldrarna; jag kan stå med en 30-åring framför mig och på pappret står det 14 år. Det blir som att de är straffimmuna. De står och garvar åt oss när vi griper dem, de skiter totalt i oss eftersom de vet att ingenting händer.
Det samme ble for øvrig rapportert fra Köln etter masseovergrepene på kvinner på og rundt sentralstasjonen på nyttårsaften. Her opererer det tysk politi betegner som «nafrier»; tilvandrede unge kriminelle nordafrikanere som begår kriminalitet helt åpenlyst og er ansett som så aggressive og farlige at politiets egne retningslinjer sier at betjenter ikke må nærme seg dem for å kontrollere identiteten deres eller anholde dem alene. Politiet anbefales å gå to eller aller helst flere i følge, da disse mennene oppgis å bære våpen som kniver, pepperspray og knokejern.
Disse guttene og mennene tillates altså utrolig nok å streife fritt rundt og livnære seg av kriminalitet blant sivile barn, kvinner og menn på et trafikalt knutepunkt i en europeisk by. En offisiell rapport fra innenriksministeriet i delstaten Nordrhein-Westfalen viser da også at hele 40 prosent av innvandrere fra Algerie, Marokko og Tunisia har begått kriminalitet i Köln og omegn innen ett år etter ankomst til Tyskland.
Hvorfor europeiske politikere har tillatt denne utviklingen kan man jo bare lure på. Er det virkelig så viktig for oss samfunnsborgere å spare noen minutter på å slippe å vise pass ved grenseoverganger når vi skal på ferie at omfattende kriminell virksomhet – som ikke sjelden går ut over våre barns trygghet – er en pris vi er villige til å betale for holde EU-tilhengernes havarerte drøm flytende en liten stund til?
Den svenske politibetjenten Peter Larsson ser i alle fall ikke lyst på den nærmeste fremtid. Han mener at Göteborg nå koker over av grov kriminalitet og tror det går mot en het og kaotisk sommer.
Det gjør det nok. Og det er deg og dine det kommer til å gå ut over, ikke politikerne som er ansvarlige for de utålelige tilstandene som ved deres unnfallenhet har fått utvikle seg i Europas byer.