Igjen har Islam Net hatt sin årlige «Fredskonferanse» med et spekter av internasjonale predikanter på Oslo-scenen. Denne gangen valgte salafistgruppen å hemmeligholde listen over predikanter. Skal vi tro leder av Islam Net, Fahad Qureshi, er begrunnelsen å hente hos Allah: Qureshiene ville at ungdommen skulle komme for å høre om Muhammed og hans Allah – ikke på grunn av kjendisstatusen til rockestjernene på scenen (sic). Forskeren Lars Gule på sin side, forstår fremdeles ikke grunnleggende algebra: Så lenge predikantene ikke «drar tilhørerne i en voldelig, ekstremistisk retning», er de intet å frykte. Hvor lenge skal folket utsettes for forsøk på lureri?
NRK, TV2, VG, Dagbladet – altså toneangivende medier – finner ikke Islam Nets årlige happening verdt å dekke. Aftenposten er derimot fortjenstfullt på ballen. Det er ikke vanskelig å avkle predikantene Islam Net menger seg med. Man finner det meste man trenger å vite noen tastetrykk unna på nettet. Konferansen denne påsken kunne blant annet skilte med en person med tette bånd til den rasistiske, antisemittiske og sexistiske amerikanske gruppen Nation of Islam. Det handler om konvertitten Siraj Wahhaj, en sentral imam i New York-moskeen At-Taqwa, som i årevis har vært i politiets søkelys.
Ja, slik taler en tro følger av Muhammeds maktdager i Medina.
Han ble navngitt som én av 170 «ikke-tiltalte medsammensvorne» i forbindelse med bombingen av World Trade Center i 1993. Senere på 90-tallet vitnet han til forsvar for Omar Abdel-Rahman, kjent som «Den blinde sjeiken».
Under rettssaken der Abdel-Rahman ble dømt til livstid for terrorplaner mot FBI og Egypts president Hosni Mubarak, omtalte Wahhaj sjeiken som «en sterk og modig lærd» han hadde stor respekt for. Imam Wahhaj mente at bombeangrepet mot World Trade Center var en konspirasjon fra amerikanske myndigheter for å svartmale muslimer.
Amerikanske myndigheter har hatt moskeen til imam Wahaj under oppsikt i årevis. Moskeens ledelse gikk til søksmål mot politiet i New York i 2013. Påstanden var: overvåking og infiltrasjon. Når man leser at denne mannen har talt varmt for væpnet jihad og islams overtakelse av USA, forstår man myndighetenes bekymring. Flere alvorlige forhold kom frem under rettsprosessen: I moskeen skal det ha foregått kamptrening, og terrordømte har deltatt i opplæringen. Det skal ha blitt samlet inn penger til grupper som er på terrorlisten til USA. I tillegg skal det ha blitt drevet illegal våpenhandel og en våpenklubb i regi av moskeen.
Men la oss legge dette til side. La oss heller se hva Lars Gule uttaler om Wahhaj:
– Men med sin bakgrunn har han helt opplagt ekstreme synspunkter. Men det trenger ikke bety at han maner til vold. Min erfaring tilsier at Islam Nets foredragsholderne ikke drar tilhørerne i voldelig, ekstremistisk retning. De er tydelige på at de ikke oppfordrer til for eksempel å reise til Syria, sier Gule.
Det er knapt til å fatte at Aftenposten ikke konfronterer «ekstremismeforskeren Lars Gule», som han tituleres, med den himmelropende mangelen på forståelse for hva som skaper terrorister og jihadister. Skal man tro Gule, så legger en ung mann seg en kveld med et nettbrett på sengekanten, og neste morgen står han opp i jihaduniformen sin. Gule har ikke fått med seg hva vi andre med interesse for dette feltet har registrert for lengst: Den ideologiske giften får man stort sett i nærmiljøet. Som hos Islam Net, noe David Cameron med bred penn understreket i den berømte Birmingham-talen i fjor sommer.
Vi «slåss mot en ideologi», «en ekstrem ideologi», sa Cameron:
«(…) du trenger ikke å støtte vold for å abonnere på visse intolerante ideer som skaper et klima der ekstremister kan blomstre. Ideer som er fiendtlig innstilt til grunnleggende liberale verdier som demokrati, frihet og likestilling. Ideer som aktivt fremmer diskriminering, sekterisme og segregering».
At Aftenposten ikke tar innover seg dette åpenbare, bør de internt ta en diskusjon på? Kanskje redaksjonen skulle innrømme at lederartikkelen 29. august i fjor, der ikke-voldelige salafister og dets like trekkes positivt frem, var en feiltagelse?
En av historiene fra virkeligheten som har gjort sterkest inntrykk på meg, handler om noen unge britiske jenter. Fire skolevenninner i alderen 15 – 16 år forlot de britiske øyene og tok seg til Den islamske staten. Alle omtalt som velfungerende, integrerte og skoleflinke. Muslimske ledere stod frem og forklarte det hele med «nettradikalisering». Så viste det seg at den mest sentrale av jentene, Sharmeena, hadde begynt å frekventere en kvinnegruppe i East London Mosque, som følger den helt ytterliggående ideologien til Maududi fra Pakistan, samme ideologi som følges i norske Islamic Cultural Center der Erna Solberg i fjor var i «dialog» med ungdom. Videre viste det seg blant annet at lærere på skolen oppfordret til jihad mot kafir, fremmet hatpredikanter og utviste sympati med terrordømte og var medlemmer av Brorskapet. I tillegg kom det frem at Sharmeenas far hadde deltatt i en militant anti-vestlig demonstrasjon i 2012, identifisert på video. I samme demonstrasjon deltok også en av dem som drepte soldaten Lee Rigby på åpen gate. Lederen av demonstrasjonen var den notoriske Anjem Choudary, født brite, og advokatutdannet.
Faren identifisert i den militante demonstrasjonen.
Her må dette legges til mens vi har Gule og Aftenposten i tankene: Anjem Choudary propaganderer aktivt overfor eksempelvis unge norske muslimer i Tawfiiq-moskeen i Oslo gjennom paltalk (videooverføring der sender og mottaker kan samtale direkte). Dette har kommet i stand gjennom hans nære venner i Profetens Ummah.
Man ser sammenhengen som gjorde at fire unge britiske jenter fikk ødelagt livene sine?
Kan vi slå fast at Gule og hans like har gått ut på dato – og kanskje dermed klare å redde andre unge fra å bli ideologisk forgiftet i sine nærmiljø? Det er den ikke-voldelige ekstremismen – den ideologiske – som er den største fare i vår tid. Det er i alle fall konklusjonen i Islam. Den 11. landeplage som nå har ligget på bestselgerlisten til bokhandlerne i 22 uker. Jeg tør påstå at det er en god grunn til at akkurat det har skjedd. Folk flest forstår at islam ikke er som andre religioner.