NRK Debatten i går handlet om innvandring til Europa, islam og terror. Det uhyre interessante var at Aps Hadia Tajik vedgikk at «gjennomsnittsislam», som hun sa det, er en teologi «den gjengse» muslim følger, og denne teologien «aksepterer dødsstraff» og «støter ut homofile», nevnte hun som eksempler. Uttalelsene tar den politiske debatten et ærlig og viktig steg videre.
Hadia Tajik følte seg vel forpliktet til først å komme med floskler i NRK i går (ca 13 min. ut i sendingen) som at verdikonflikter vi ser utspille seg i Europa og Norge ikke er en «konflikt» mellom Vesten og islam. Den påstanden tror jeg ikke mange tror på lengre. Islam har vært i krig og konflikt med sine omgivelser i 1 400 år. Vi ser det hver eneste dag, enten det er en imam som Nehmat Ali Shah som hyller terrorist, eller eksempelvis en fredsæl kioskeier drepes fordi han ønsket kristne en god påske. En annen direkte feil fra Tajik var denne påstanden: – Akkurat nå flykter muslimer fra Syria, fra ondskapen til ISIL, og dette er muslimer som ønsker demokrati og menneskerettigheter. Som har kjempet for det der, og som vet mer om det og hva det koster å oppnå det enn vi. Dette er folk som er på vårt lag.
Nå har de siste målingene fra PEW-instituttet ikke tatt med Syria grunnet krigen der. Men å skulle mene at syrere skiller seg dramatisk ut i positiv forstand fra nabolandene hva gjelder verdisyn, tror jeg få vil våge å mene. Støtten til å ville leve i en stat styrt av sharia er formidabel høy, og det sier vel det meste om verdisyn, respekt for menneskerettigheter, kvinner og minoriteter.
Tajik la også til dette: – De aller fleste muslimer i Europa ønsker å være en del av et demokratisk samfunn, lever et alminnelig liv, deltar i arbeidslivet og betaler sin skatt, og lever sine liv som de fleste europeere lever de.
De aller fleste? Nå er det jo slått grundig fast – også i Norge – at den gruppen ikke-vestlige som i minst grad deltar i arbeidslivet, særlig kvinnene, men også mennene, har sin opprinnelse i den islamdominerte verden. Aktiv deltakelse i dugnadsarbeid, lokale idrettslag, hornmusikken og alt dette som vi kjenner som norsk/europeisk, er vel heller ikke så utbredt i disse gruppene. Jenter og kvinners frihet i det daglige livet, ikke minst retten til ikke å bli utsatt for overgrepspraksiser, har eksempelvis David Cameron forstått er langt fra en selvfølge. Men la dette ligge. Jeg anser slike utsagn for å være en pliktøvelse fra politisk hold – om enn øvelsen ikke er særlig fruktbar.
Det interessante kommer fra Tajik like etter dette. Hun sier:
«Men det jeg mener Hege Storhaug har rett i er at den teologien som den gjengse muslim likevel mener er den rette teologien i henhold til det som er, hva skal jeg si, gjennomsnittsislam, at det likevel kan være en teologi som aksepterer dødsstraff, en teologi som støter ut homofile, og som støter ut det som er alminnelig vestlig livsførsel. Dermed oppstår det en avstand mellom det som er alminnelig muslimsk praksis og det som er akseptert muslimsk teologi.»
Gjennomsnittsislam. Den gjengse muslim. Intet mindre. Tajik anerkjenner her at den islam som er i førersetet, eller som jeg pleier å si det: Den form for islam som har makt i sentrale sunni- og sjiamoskeer og bevegelser, er islam fra Muhammeds velmaktsdager i Medina som krigsherre, politisk og juridisk leder. Og hun sier at denne teologien/ideologien er det den gjengse muslim mener er den rette.
Skjermbilde fra NRK Debatten 31. mars 2016.
Jeg ville nok ikke gått så langt. Jeg ville forholdt meg nøye til sentrale undersøkelser i Europa som viser utbredelse av holdninger til shariatankesett og det som går under kategorien fundamentalisme.
Jeg ville eksempelvis vist til den britiske undersøkelsen «Living apart together» som viser at de unge muslimene er langt mer shariatro enn foreldregenerasjonen (her fra Islam. Den 11. landeplage, s. 286):
- 28 prosent foretrekker sharialov fremfor britisk lov. I alderen 16-24 år er andelen 37 prosent, mens i gruppen 55 år og eldre er andelen 17 prosent.
- 36 prosent av de unge mener at frafall fra islam skal straffes med døden. Halvparten (19 prosent) av de eldre har samme mening.
- 42 prosent av de unge motsetter seg ideen om at sharia skal kunne tolkes og slik reflektere menneskerettigheter, kvinners likestilling og toleranse for konvertering fra islam. 32 prosent i den eldre garden deler dette synet.
- 61 prosent mener homofili skal forbys ved lov. Blant de unge er andelen 71 prosent, mens blant de eldre er andelen 50 prosent.
- 51 prosent mener muslimske kvinner ikke kan gifte seg med ikke-muslimer. Blant de unge er andelen 56 prosent, blant de eldre 42 prosent.
- 43 prosent mener muslimske kvinner ikke kan gifte seg uten tillatelse fra sin mannlige verge (får eller annen mannlig slektning). Over halvparten (57 prosent) av de unge er enige, mens blant de eldre mener 33 prosent det samme.
- 46 prosent støtter at en mann kan ekte fire hustruer. Blant de unge er støtten på 52 prosent, mens blant de på 55 år og eldre synker støtten helt ned til 18 prosent.
- 53 prosent mener muslimske kvinner «skal» bruke slør. Blant de unge er andelen 74 prosent, mens blant de eldre har 28 prosent denne oppfatningen.
- 37 prosent av de unge «vil foretrekke» at barna går på en islamsk skole i Storbritannia, mot 19 prosent i den eldre gruppen.
- På spørsmålet «Jeg beundrer organisasjoner som al-Qaida som er forberedt på å krige mot Vesten», sier 13 prosent av de unge seg enige mot 3 prosent av de eldre. Totalt syv prosent sa seg enige i utsagnet.
Ja, undersøkelsen er foruroligende, men å dra dette til «den gjengse muslim», er å ta vel hardt i.
Uansett: Selv om jeg synes at debatten i NRK i går var preget av et uklart fokus og en debattleder som også skulle vært langt tøffere på ballen overfor politikere som snakker med et voldsomt overmot om «integrering» (eksempelvis har de fleste kjente europeiske terrorister vært godt integrert før de ble radikalisert), mener jeg debatten var skjellsettende grunnet Tajiks mot til åpent å vedgå at islams teologiske verdiproblem generelt stikker dypt. Dette har vi ikke hørt fra andre i Ap, eller i andre partier, med unntak av representanter for Frp, anført av Christian Tybring-Gjedde.