Torsdag 6. april presenterte Fritt Ord Usman Ranas nye bok «Norsk Islam». Det ble en selsom opplevelse i tomprat og gode intensjoner, men med en snikende følelse av at det ekstreme skal vaskes mykere. På møtet spurte jeg Rana om han mente profeten Muhammed var et perfekt menneske. Det svarte Rana bekreftende på, og det forsterker alle spørsmålstegnene som Ranas bok skaper. For Rana er ingen moderat muslim. Han er konservativ og stolt av det, men har iført seg moderasjonens bunad. Han vil ha koranen og sharialover. Han vil ha mer islam og flere moskeer. Men aller helst vil han «tilpasse» islam, så alle ser hvor vakker islam «egentlig» er, og den «hatske» kritikken mot islam opphører. Men samtidig skal islam har samme intensjon og mål som alltid: Mer islam. Overalt. Forvirret? Jeg også.
Rana sier ingenting konkret om hva «norsk islam» er
Rana virker sterk i troen, men fremstiller seg som søkende: Frustrert over sin egen religions urokkelighet, men er likevel urokkelig i troen på å gjøre islam spiselig for alle. Han ser at noe er galt. Han ser at noe må gjøres med religionen sin. Og det er åpenbart at dette «noe» må komme fra muslimer selv. Men her blir det vanskelig: Denne reformasjonen vil kreve en helt ny profet, og Muhammed har lovet at han var den siste. Muhammed er perfekt, og hans budskap er perfekt, absolutt, og 100% fra gud selv. Etter Muhammed kommer dommedag, og før det kommer kalifatet. Derfor er det umulig å gjøre noe med fundamentet. Forandringen må skje på overflaten. Og derfor er Ranas bok så overfladisk: Han vil gjerne knekke nøtta, men klarer det ikke. (Her er et tips fra oss på sidelinjen: Guden din finnes ikke – med alt det medfører.)
Rana vil forandre det uforanderlige, uten å forandre på noe
At en konservativ muslim tar på seg jobben med å være frontfiguren for «moderat islam» eller utforme «norsk islam» er meget interessant i seg selv: Etter så massive problemer med islam i Europa, (og alle andre steder i verden) er islam-debatten uunngåelig nå, men bit merke i at det ikke er en moderat muslim som griper ordet og skriver boken «norsk islam». Det er en konservativ muslim som gjør det. Dette er i en smart strategi, kopiert av Det Muslimske Brorskapet – som er eksperter på å fremstå nøyaktig som Usman Rana: Velkledde, beskjedne, moderate, siviliserte, vestlige og vennlige – men med konservativ, frihetsfiendtlig islam som agenda, og alt det medfører av ekstremkultur.
Kjernen av problemet: Islam er ikke moderat
Det finnes ingenting moderat i «underkastelse» – det er ekstremt i seg selv. Det er ingenting moderat med en religion som ønsker å regulere livet til minste detalj. Det er ikke noe moderat med en religion som har eget lovverk, som gjør den like mye til en politisk ideologi som overtro. Det er ikke moderat å vente på et kalifat og dommedag. Og det er hverken moderat eller fredelig å være en karavanerøver som tar opp sverdet, samler en hær, får sine fiender halshugget, og gifter seg med en 9-åring. Dette er uperfekte handlinger. Perfekte mennesker gjør ikke sånt, uansett tidsalder og omstendigheter. Punktum.
Verdens mest sårbare og sinte religion
Siden den selvutnevnte profeten kom med siste ord fra gud, kan bare en ny profet reformere islam, slik Jesus reformerte jødedommen og gamle testamentet. Men dette er altså umulig innen islam, for det vil gjøre Muhammed til en høyst uperfekt skrønemaker. Dette paradokset gjør islam verdens mest sårbare religion: Den balanserer på nålespissen Muhammed, og er låst i sin egen sirkel av tro: Hvis Muhammed faller fra pidestallen, så faller alt. Derfor forsvares Muhammed med vold, makt, løgn, finesse og stahet – og derfor kan islam bare pyntes på overflaten.
Moderate muslimer i fleng, men hva så?
Det finnes mange muslimer som gir fullstendig blaffen i både moskeer, imamer, koranen, faste, sharia og bønn. De kan drikke og røyke, og lever som assimilerte vestlige. Hvorfor kommer ikke de med en bok om «Norsk islam»? Fordi de ikke vil? Eller fordi de ikke tør? Det er nemlig beviselig livsfarlig å ville reformere Islam. Det er kjetteri, og da er man frafallen med alt det innebærer. Så her møter vi et paradoks: Hvorfor risikerer ikke konservative Usman Rana liv og helse når han skriver bok om å forandre islam? Hvorfor trenger ikke han sikkerhetsvakter, og er redd for å bli angrepet av ekstremister som Ayaan Hirsi Ali? Det er forunderlig. Tankevekkende.
Konklusjonen er uansett at moderate muslimer ikke vil stoppe islam eller reformere den. De skaper ingen folkebevegelse i Europa for å skape «Euroislam». De møter ikke opp i titusener med roser i henda for å ta Brussel tilbake. De slår ikke ring om europeiske verdier, og angir ikke ekstremistene rundt seg. Muslimske kvinner står ikke sammen i kamp mot macho-ukulturen som preger islam. De er stille. Usman Rana prater fritt.
Uten moderat islam – intet ekstremislam
Muslimsk ekstremisme kommer ikke fra ingenting. Den oppstår ikke plutselig i land uten muslimer. Islamister invaderer ikke plutselig Polen, og slår ikke til i Tsjekkia. Østblokkland som Ungarn og Bulgaria har sagt nei til islam og muslimer, enten de er ekstreme, fundamentale eller moderate, og pussig nok tar ingen islamister hevn der. Nei, de slår til i land hvor moderate muslimer allerede er stort tilstede.
For uten moderat islam, kan ikke ekstremislam få fotfeste. Den må vokse i noe. Ekstremislam oppstår alltid der hvor moderat islam allerede har spredd seg og har godt fotfeste, og jo større andel moderate muslimer i et europeisk land, desto større er faren for ekstremisme.
Hadde det enda bare vært omvendt
Hadde ekstremislam kommet først til Europa, ville uvesenet vært lett å identifisere og stoppe. Da ville det aldri fått fotfeste, aldri fått noe sted å gjemme seg, og aldri fått noen sympati eller unnskyldninger. Hadde alle muslimer vært ekstremister, ville også problemet vært identifiserbart og eliminert. Da ville aldri islam eksistert i Europa. Problemet ville blitt stoppet med makt før det fikk utvikle seg. I stedet er problemet nå kritisk, og eskalerer fortsatt uten at noen kan stoppe det, for da rammer man også moderate muslimer. Viljen, evnen og oversikten er borte, takket være moderat islam. Hva nå enn det måtte være.
Moderat islam er også islam
Moderat islam ploger derfor vei for ekstremislam enten de moderate vil det eller ikke. Dette er ikke to religioner: Samme gud, samme profet, samme bok, samme visjon og samme sluttresultat. Resultatet av islam kan man observere over hele verden, og ingen har hatt makt eller vilje til å stoppe det. Men nå skal altså dypt religiøse og konservative krefter som Usman Rana løse floka? Han hevder gode intensjoner, og er sterkt på banen for å roe bekymringene og skape et «Norsk islam» (som om islam har noe som helst med Norge å gjøre) Han lover at ting er på gang. Utviklingen er positiv. Så det er bare å senke skuldrene og ønske enda flere moderate muslimer velkommen. Dette ordner seg. Wir schaffen das.
Han høres ut som en bilselger med et dårlig produkt. Eller en politisk lobbyist med en agenda og en smart uthalingstaktikk. Og Europa har ingen tid å miste lenger.