1.april i fjor lå 17 millioner kroner på bordet i Larvik. Slik ble den tomme Handelsskolen, inkludert tilstøtende tomt, kjøpt opp med planer om gigantmoské. Den totale summen på prosjektet var estimert til over 40 millioner kroner. Leder av Islamsk kulturforening i byen bedyret den gang at pengene var samlet inn i Norge, ikke minst ved hjelp av pengebøsser. Nå slår samme mann, Mohammed Zaidan, kontra. Betydelige beløp kom likevel fra utlandet, innrømmer Zaidan.
Det er Kapital som avslører løgnen i siste nummer (ikke på nettet) og Østlands-Posten følger opp (bak betalingsmur) det som har blitt en skandalesak i Larvik og som har skapt uro i lokalbefolkningen. Man har ikke oversikt over hvilke krefter som har fått fotfeste i Vestfold-byen, som har fostret Norges kanskje verste terrorist gjennom tidene, Hassan Abdi Dhuhulow. Dhuhulow var aktiv i Larviks moské før han dro til Somalia og ble med på det grufulle terrorangrepet på Westgate kjøpesenter i Nairobi i 2013. 67 mennesker ble drept, mange torturert på verste vis, og tre ganger så mange ble skadet. Som jeg skriver i Islam. Den 11. landeplage:
Synet som møtte soldatene og legene da terrorangrepet var over, er knapt til å beskrive: Barn ble funnet i frysebokser, stukket i hjel med kniver som fremdeles var plantet gjennom kroppene deres. Kastrerte lik med utgravde øyner hang fra kroker i taket. Også fingre var klippet av med tang. Svart mange identifiserte lik ble funnet uten ører og nese, også fjernet med tang. Gisler hadde fatt strupen kuttet fra øre til øre og blitt kastet skrikende fra fjerde etasje inne i senteret da kampene med soldatene var helt i siste fase.
Mohammed Zaidan er denne moskeens ansikt utad, og han sitter også som styremedlem i Amanastiftelsen sammen med Basim Ghozlan og andre medlemmer av hans Det islamske forbundet som driver Rabitamoskeen. (Ghozlan har for øvrig uttalt at han ikke ville stoppet Dhuhulow fra å dra fra Norge for å delta i krig for islam.) Amanastiftelsen, som ble opprettet høsten 2014, stod bak oppkjøpet av Handelsskolen og den tilstøtende tomten til IK Fram. 18. dager etter oppkjøpet uttalte Zaidan seg slik:
Faksimile fra gårsdagens Østlands-Posten, pengebøsser er vel heller tvilsomt er kilden til millionene.
Men Zaidan er soleklar på at det er norske, og lovlige, midler som er samlet inn.
– Vi har blant annet delt ut mange tusen sparebøsser. De som får bøssene har avtalt at de skal putte på 10 kroner hver dag, sier Zaidan.
Totalt har de kjøpt inn 8.000 sparebøsser, og rundt 5.000 av disse er ifølge Zaidan delt ut.
Nå ønsker han at stiftelsen han har vært med å starte, også skal hjelpe muslimer som trenger gudshus andre steder i landet.
– Vi kan hjelpe muslimer over hele landet. Både med penger og myndigheter, sier Zaidan.
Men i Larvik avvises altså spekulasjonene om utenlandsk finansiering kategorisk.
– Hvordan dette er finansiert er mellom oss og norske myndigheter. Men norske myndigheter, våre bankforbindelser og vi vet at dette ikke dreier seg om utenlandske midler, slår Zaidan fast.
Nå slås det kontra. Avviser forsøk på hemmelighold, heter det i tittelen.
I går uttalte Zaidan seg slik til Østlands-Posten:
Det har ikke noe å si om støtten kommer fra Norge eller fra utlandet. Alt går gjennom norsk bank, og Amanastiftelsen er en godkjent organisasjon i Norge, sier han, og fortsetter: – Vi vil jobbe på samme måte som Den norske kirke. Om Den norske kirke får støtte fra utlandet, vil det ikke si at den har gjort noe galt.
Nei da, det er tillat med utenlandsk sponsing. Å lyge er derimot ikke god kutyme i Norge.
Videre påstår Zaidan at norske myndigheter har fullt innsyn i virksomheten:
– Jeg er helt åpen, og norske myndigheter vet alt. Vi har mottatt penger fra foreninger og privatpersoner i ulike land, men ingen stater har bidratt med penger. For å kunne overføre penger til oss må alle foreninger være godkjente og lovlige.
At «norske myndigheter vet alt», tror jeg det er meget god grunn til å stille spørsmål ved.
Det nye, forteller Kapital, er at Det islamske forbundet (Dif) har opprettet en såkalt prosjektkonto. Hvem som helst i dagens verden kan kanalisere penger til denne kontoen, som Ghozlans Dif bruker til oppkjøp av eiendommer og tomter for å spre sin islam gjennom moskeer. Hvem de utenlandske sponsorene er, vil ikke Zaidan eller andre i Amanastiftelsen og Dif oppgi. Gjennom årene er det dog tydelig fremkommet at Det muslimske brorskapet – en verdensomspennende organisasjon som har så mange grener at vel ingen har oversikt over hvor disse grenene befinner seg – har en ideologi som står Ghozlan og hans kolleger nært.
Melioui fra Dif og Amanastiftelsen i hyggelig passiar med Brorskapets åndelige leder, Yusuf al-Qaradawi. Foto han selv la ut på Facebook i 2014.
Jeg uttaler meg til avisen slik:
– Jeg finner det ganske enkelt for spesielt at enkeltpersoner er interessert i å bidra økonomisk til å kjøpe moskeer i mellomstore norske byer.
Storhaug tror isteden at omstridte Det muslimske brorskapet står bak.
– Alt peker i den retningen. At Islamsk kulturforening ikke er åpne om hvor pengene kommer fra forteller meg uansett én ting: at sponsorene ikke tåler ideologisk søkelys i det norske demokratiet.
Jeg hadde ikke sitatsjekk, så jeg ville nok lagt inn et forbehold om at Det muslimske brorskapet antakelig er i kulissene og at mange piler peker i den retningen.
Siden 2001 har 15 muslimske trossamfunn og bevegelser investert nesten en halv milliard kroner i eiendommer i Norge. Kari Vogt tror at penger i liten grad kommer fra despotiske regimer: ”Man har vært veldig observant på dette, og trossamfunnene selv er veldig observante på det. Det virker ikke som dette er et stort problem.” Hun kan måtte komme til å bite i seg dette en dag.
Jeg har for øvrig fått høre fra troverdig hold at Zaidan skal ha vært sint på oppslaget i Østlands-Posten i går. Sint fordi han og jeg var kilder i samme artikkel.
Samme Zaidan skulle stille i paneldebatt i Larvik 5. april sammen med Vebjørn Selbekk, Ingebrigt Jensen, SU-lederen Nicholas Wilkinson og meg, med Halvor Tjønn som debattleder, der et av temaene var Larvik og moskébyggingen. Zaidan dukket ikke opp. Akkurat det var heller ikke oppsiktsvekkende.
Det gledelige er at journalister følger opp temaet, og slik blottlegger at myndighetene antakelig sliter med å ha kontroll på arbeidet med ideologisk mørklegging av Norge fra moskékrefter med hjelp av utenlandsk kapital. Man får vitterlig følelsen av at disse kreftene ligger noen hestehoder foran Stortinget, og konklusjon så langt er: Islam vokser og vokser i Norge, og islam ser ut til å vokse fortere enn noensinne før.