Stockholm er i alarmberedskap. IS-krigere kan ha inntatt den svenske hovedstaden. I Norge kjøpes stadig flere eiendommer for å reise moskeer, også ved økonomisk bistand fra utlandet. I Danmark taler politikere nå om å begrense religiøse hatytringer, mens det meldes om at rundt 4 000 europeere har vervet seg til kamp i Den islamske staten. Hele en av fire antas å være konvertitter. Nesten en av fem er kvinner. Hva er mediebildet om to til tre år?
Utviklingen går så raskt i negativ retning for våre vestlige demokrati grunnet islams økende makt, at det oppleves som umulig å spå hvor vi er om bare to til tre år. Jeg tror dog at jeg med sikkerhet kan si at vårt politiske lederskap er på defensiven. Det er mildt sagt. Lederskapet har selv valgt å parkere seg på siden av den alarmerende utviklingen. Man trodde at islam var som andre religioner? At ved gode og varme ord ville islam tilpasse seg det humanistiske, opplyste, moderne demokratiet? Jeg tror at dette langt på vei er svaret på det som fremstår som mangel på forståelse for hvilke alvorlige problem ureformert islam bringer med seg. Man har ikke fått med seg hva inderne har erfart: 1 300 år med islam, og landet har fremdeles ikke klart å få til en integrering av Muhammeds lære i det indiske fellesskapet.
Islams totalitære ansikt brer om seg i Norge og Europa, og jeg ikke har funnet empirisk belegg eller annet som kan fortelle oss at den totalitære ideologien fra Muhammeds maktdager i Medina som krigsherre, politiske og juridisk leder, ligger an til å reverseres. Tvert om taler nyhetsbildet for det motsatte. I dag våknet vi til meldingen fra broderfolket om at IS-krigere, syv til åtte, skal ha tatt seg til Stockholm for å utføre terrorangrep. Informasjonen kom til svenskene fra irakiske myndigheter, sies det. Vel, med den ekstreminnvandringen svenskene eksempelvis hadde i fjor, kan vi antakelig anta at slike krigere allerede har oppholdt seg på svensk territorium i lengre tid. Det nye er at disse syv til åtte personene skal ha tatt seg inn i Sverige nå i den konkrete hensikt å utføre terror mot sivile mål i den svenske hovedstaden. Dette kommer altså på toppen av at Göteborg forventer angrep i sin by utført av egne borgere. Det snakkes om «akutt terrortrussel».
Jeg minner om de tette båndene mellom ekstreme personer i Göteborg og eksempelvis den norske grensebyen Halden og Østfold fylke som har produsert så mange IS-krigere, hele syv i lille Lisleby i Fredrikstad.
I Danmark ligger det an til at ekstremislam kan få trangere kår. En meningsmåling viser at folket ønsker å kriminalisere hatytringer:
Mens Folketingets partier i disse uger forhandler om at stække imamer og andre religiøse forkyndere, der undergraver danske love og værdier, viser en meningsmåling, at et flertal af danskerne støtter bestræbelserne.
Således svarer 55 pct. af de adspurgte ja til, at de støtter en kriminalisering af ytringer, »der under dække af religion og teologi undergraver dansk lovgivning« – hvis det vel at mærke sker med respekt for grundlovens beskyttelse af religionsfriheden.
Justisminister Søren Pind (V), mener at politikerne har grunnloven på sin side hvis politikerne velger å gå realpolitisk til verks. Handlingen kommer i så fall i kjølvannet av avsløringene til TV2 ved bruk av skjult kamera i moskeer.
Regeringen vil bl.a. bruge en bestemmelse i grundlovens § 67 om, at religionsfriheden kan indskrænkes, så »intet læres eller foretages, som strider mod sædeligheden eller den offentlige orden«.
Også Dansk Folkeparti hæfter sig ved denne formulering og Folketingets vide rammer.
»Det her handler om at begrænse religionsfriheden. Statsmagten kan straffe, opløse og komme med påbud i forhold til, hvad der sker i trossamfund. Nu er det kun et spørgsmål om, hvorvidt der er politisk vilje i Folketinget,« siger udlændingeordfører Martin Henriksen (DF).
Det kan se ut til at politisk ledelse i vår tidligere hovedstad, København, har tatt innover seg det samme som den nevnte inderen jeg ganske nylig møtte, som også mente at Europa var vel optimistisk med sitt islamprosjekt. Altså må det tenkes nytt.
Kan vi få et slikt moskékompleks i Norge?
Lite nytt ser ut til å tenkes hos politisk ledelse i Norge. Jo da, det ligger et forslag i Stortinget om å stanse finansiering av moskeer fra despotiske regimer. Men vil en slik regulering klare å tette alle potensielle smutthull? Neppe, tror jeg, dessverre. Nye oppkjøp skjer jevnlig av eiendommer som skal bli til moskeer – ved hjelp av utenlandsk kapital der bidragenes avsendere hemmeligholdes. På bare fem år har endog medlemsmassen i Muhammeds trossamfunn i Norge økt med 44 prosent.
Det samme skjer over hele Vest-Europa. Derfor sier britiske demografer at islam er på vei til å bli den dominerende religionen i England og Wales innen rundt 15 år.
En ny studie viser at av anslagsvis 3 922 til 4 294 «fremmedkrigere», kommer 2 838 av dem fra fire EU-land, Belgia, Storbritannia, Frankrike og Tyskland. 30 prosent av dem har returnert til Europa, rundt 14 prosent skal ha blitt drept på slagmarken.
Hele 17 prosent av disse er kvinner, 23 prosent konvertitter.
“Experts and government officials have increasingly warned of the potential security threat this phenomenon might also pose to Europe and beyond,” the report said.
It found that while European countries have tightened national security and border controls, only nine have made it a criminal offence to become a foreign fighter.
Igjen: Politikerne halser etter.
Radikalisering skjer typisk i nærmiljøene. Venner og bekjente bestemmer seg for å legge ut på ferden til Den islamske staten. Akkurat det som skjedde i Lisleby, der jeg åpner boken Islam. Den 11. Landeplage.
Jeg prøvde meg for en stund siden med noen tiltaksforslag for å demme opp for islams økende makt i vårt verdslige demokrati. Det utløste en voldsom huskestue, blant annet fra politisk hold. Reaksjonene vitnet om – mener jeg – at våre politiske ledere ikke forstår politisk islam.
Vi må nok som samfunn antakelig lengre ned på knærne før vi kan våge å håpe at Stortinget og Regjeringen handler for å sikre friheten vår de kommende årene. En annen konklusjon synes umulig i dagens offentlige klima.