«Dette klarer vi!» – på et vis?
Det kom over 1 million asylsøkere til Tyskland i fjor – etter en invitasjon fra forbundskansler Angela Merkel som hun nok angrer på. Men mens den presserende utfordring for Tyskland så langt har vært å finne husly til hundretusener av asylsøkere, er årets formidable oppgave å sortere – og integrere, melder Ny Times.
Den tyske regjeringen har gitt klare signaler om at ikke alle asylsøkerne vil få opphold i Tyskland, men mengden som får bli er betydelig. Så langt er det gitt 660.000 oppholdstillatelser, samtidig med at 16 delstater er oppfordret til å doble antallet utvisninger, som i fjor lå på om lag 60.000.
For å roe ned ankomstene har myndighetene stanset familiegjenforeningen for to år og avvist titusenvis av søkere fra Balkan, Algerie og Marokko under henvisning til at disse landene ikke er i krig.
Ufaglærte avgjør
For å sortere hvem som skal få opphold eller ikke kreves det enorme ressurser. Til å lede dette arbeidet har de valgt Frank-Jürgen Weise, direktør for Tysklands nasjonale vikarbyrå og leder for det nasjonale migrasjonskontoret.
De får nok å gjøre. Etterslepet av ubehandlede asylsøkere økte til 300.000 i fjor. Det mener Weise er «pinlig for Tyskland» og gir et inntrykk av at «Tyskland ikke har noen plan for flyktningene.»
Derfor har «den energiske» Weise engasjert tusenvis av tjenestemenn og startet en digital sentralisering av saker for å fremskynde behandlingen av søknadene og holde orden på nyankomne. Men det har fått de faglærte saksbehandlerne til å reagere. De hevder at de nye, raskt opplærte saksbehandlerne ikke har den nødvendige kunnskapen og erfaringen for å bedømme asylsøkerne. Sikkerhetsstyrkene på sin side frykter terrorister og islamske ekstremister, og vil derfor styre nye ankomster til bestemte bosteder. Dette for å forhindre utviklingen av ghettoer i byene.
Selv om Weise deler disse bekymringene, argumenterer han for raskere håndtering. Innvandrerne må raskt på kurs for å lære det tyske språket og gjennomgå «integreringskurs» (hva sistnevnte skal bestå av, sies det intet om) – og deretter inn i arbeidsmarkedet. Regjeringen kunngjorde for øvrig denne måneden at de har til hensikt å subsidiere opptil 100.000 arbeidsplasser for ufaglærte arbeidere.
Men denne optimismen stagges både av sikkerhetsbekymringer og lover, konvensjoner og internasjonale avtaler for asylpolitikken. Det betyr at selv relativt opplagte saker tar mye tid, der asylintervjuet krever oversettelse av hvert spørsmål og svar. I et slikt tempo klarer en tjenestemann kanskje å håndtere fire saker om dagen, og det selv om de arbeider 50-timers uke, slik som Weise har bedt dem om.
For Weise mener de ikke har noe valg – om de skal oppfylle Angela Merkels mantra: «Dette klarer vi!» Da kan ikke jeg si at «vi vil prøve», påpeker Weise.
«Vi er alle like»
Skjebnen til asylsøkerne, mange unge menn fra Algerie og Marokko, hviler altså i hendene på saksbehandlere av ulik karakter og med sterkt arbeidspress. Ny Times viser til et provisorisk møterom der det henger et kart over Tyskland og hvor det er klistret opp håndskrevne lapper med tyske gloser. Her håper de unge mennene «at deres nye liv skal starte, at de skal lære seg tysk, komme seg ut av asylmottaket, få arbeid, betale skatt og bygge den fremtiden som er blitt nektet dem i hjemlandet.»
«Vi ber for folk om å akseptere oss og ikke å diskriminere,» sier Younis (23) fra Algerie, og fortsetter: «Ikke alle mørkhårede personer er kriminelle. Vi ønsker å bli behandlet som mennesker. Vi er alle like.»
Nei, alle mørkhårede er ikke kriminelle, men vi er heller ikke alle like. Vi er bærere av ulike verdier og kulturell erfaring som tilsier av vi oppfører oss forskjellig. Hva som er Europas verdier og kulturelle trekk er koder som ikke lett å knekke og ei heller lært på 1-2-3, men alle bør fra dag én nettopp få den beskjeden at vil en bo i Europa er det våre regler som gjelder her. Tilpasning til særtrekk ved egen kultur som ikke en sammenfallende med våre verdier er uakseptabelt.
Ikke alle skjønner det. Verken av innvandrerne eller majoritetsbefolkningen. Men med den enorme økningen av migranter til Europa i fjor, er flere til å bli mer skeptisk. Ikke minst etter hendelser som den i Köln nyttårsaften der det ble begått hundrevis av seksuelle gruppeovergrep mot unge tyske kvinner, som i ettertid brakte inn over 1.000 anmeldelser og der det ble avdekket at de fleste av gjerningsmennene hadde opprinnelse fra Marokko og Algerie. Kölns politisjef Jürgen Mathies opplyste at de fleste av de mistenkte var nyankomne innvandrere.
Konfrontert med disse fakta, og straffet av velgerne som i tre delstater støttet det innvandringskritiske partiet AfD (Alternativ for Tyskland) på bekostning av Merkels parti, prøver en stadig mer bekymret regjering å styrke sikkerhetstiltakene og antiterrorinnsatsen – og få fart på integreringen.
Merkels tidligere åpne linje er imidlertid betydelig strammet inn. Migranter som har fått avslag på søknaden skal holdes i forvaring inntil de blir sendt ut, og så «kan de ta med seg hjem de ferdigheter de har ervervet,» konstaterer Merkel. President Joachim Gauck på sin side frykter at kjedsomhet og frustrasjon skal bli til vold eller at politisk og religiøs ekstremisme skal blomstre.
Økonomisk bedre fremtid
NyTimes viser til at sikkerhetstiltakene er fordoblet etter terroristaksjonene i Paris og Belgia. Köln ligger nær grensen til både Belgia og Frankrike. Kölns nye politisjef Mathies har iverksatt en kraftig økning av politipatruljering, ikke minst for å gjenopprette tilliten til politiet etter nyttårsaftens fadese fra politiets side.
Younis og vennene hans sier til avisen at de er positiv til økt tilstedeværelse av politiet, og viser i denne sammenheng til at terroristene både i Paris og Belgia var født og utdannet i Europa.
«De europeiske lederne må skille mellom dem og folk som kommer for å sikre sin fremtid og forbedre sin økonomiske situasjon,» sier algeriske Abdul Rahim (27). Han insisterer på at «nyankomne ikke begår den slags handlinger som du så her på nyttårsaften.»
Rahmin bekrefter med dette med våre «fordommer». For det første gjør det ikke saken bedre om det var slik at terroristene både i Paris og Belgia var født og utdannet i Europa (det var vel begge deler, om jeg husker riktig), da det bare bevitner at fienden kan vi finne midt blant oss. For det andre kan Rahmin bare insistere så mye han vil på at nyankomne ikke vil utføre handlinger som vi så i Köln, vi vet bedre. For det tredje forteller Rahmin at han ikke har noe beskyttelsesbehov, han vil forbedre sin økonomiske situasjon. At hans, og de tusenvis som han, ønsker forringer Europas økonomiske situasjon, synes å være langt utenfor fatteevnen.
Ikke det Tyskland trenger
Fra flere hold advares det om at de migrantene som nå kommer til Tyskland, ikke er hva det tyske arbeidsmarkedet trenger – og det uansett spesialkurs eller annen målrettet innsats. Ikke minst fordi Tyskland, som Europa for øvrig, er inne i en kraftig omstilling av arbeidsmarkedet.
Det vises til at de fleste av migrantene kommer fra land med mindre utdanning enn hva som er tilfellet i Tyskland. Karl Brenke, arbeids- og migrasjonsekspert ved det German Institute for Economic Research, forteller at det allerede i dag er 14 personer som konkurrerer om én ufaglært jobb. Mottakere av trygder og stønader øker i takt med arbeidsledighetstallene. Ledigheten har fra begynnelsen av 2011 økt fra 116.000 til 280.000 i desember i fjor. Halvparten er syrere.
Brenke frykter at migrantene kan bli gående arbeidsledig i årevis. Også den optimistiske Weise innrømmer at det er vanskelig å få migrantene sysselsatt. Han viser til at 70 prosent av asylsøkerne i fjor var under 30 år. Han tror at 10 prosent kan finne jobb innen ett år, og 50 prosent i løpet av fem år. Men han er klar på at «flyktningene ikke er den arbeidsstokken den tyske økonomien trenger.»
Beregninger viser at den enorme tilstrømmingen til Tyskland kan ende med å koste svimlende 8.244 milliarder kroner. Altså mer enn vårt oljefond.
Så la oss bare håpe at de som så gjerne vil at Europa skal «ta ansvar» for folkevandringen også forteller oss hvordan vi skal gjøre det. Men da helst noe som fungerer. «Integrering» har vi prøvd i noen tiår, men selv i tider med økonomisk oppgang og en viss innvandringskontroll har vi lite å skryte av. Det forteller alle de statistikker vi har tilgang på. Da kan vi bare gjette hva de statistikkene vi ikke får tilgang på kunne fortalt oss. Men, la oss lalle videre.
Ny Times: Flooded With Migrants, Germany Struggles to Integrate Them