Hver eneste uke siden januar i år har 15 personer samlet seg rundt et bord i Reykjavik. Forlaget som i utgangspunktet ville utgi Islam. Den 11. landeplage, hadde da trukket seg av sikkerhetsmessige årsaker. De 15 personene mente boken måtte ut til islendingene og opprettet like godt et eget forlag under navnet Ytringsfrihet. De satset både personlig økonomi (intern kronerulling), sikkerhet og renommé. Dager etter lansering tidlig denne måneden gikk boken rett til topps på bestselgerlisten. Den har et førsteopplag på 3 000 eksemplar, som etter folketallet tilsvarer et opplag i Norge på svimlende 45 000 bøker, eller 3 millioner eksemplar i USA. Mitt budskap under besøket i Island var: «Ikke gjør de samme feilene som vi i Vest-Europa har gjort. Stopp saudierne og andre despoter fra å etablere moskeer.»
Da jeg satte meg på flyet til Island tirsdag denne uken i anledning boklansering, var historien bak utgivelsen av Islam. Den 11. landeplage (på islandsk Landeplagen islam), ukjent for meg. På Keflavik flyplass ble jeg møtt av tre personer som alle har hatt en sentral rolle i utgivelsen. Den ene oversetteren og redaktør Magnus Thor Hafsteinsson, den andre designeren Margret Fridriksdottir, og den tredje Valdimar Jóhannasson, forleggeren i Ytringsfrihet, pensjonist og tidligere journalist.
Historien som raskt kom på bordet er følgende: En person nær forleggeren som i utgangspunktet kjøpte rettighetene til utgivelsen, var engstelig for egne barns sikkerhet. Motvillig trakk derfor forleggeren seg. Da satte tre menn i gang en prosess: Advokat Jon Magnusson, oversetter Hafsteinsson og pensjonisten Johannesson. De samlet en rekke andre intellektuelle og kunstnere, inkludert tre prester, som alle er bekymret for at islams fremvekst i den lille nasjonen skal få samme verdimessige følger som i resten av Vest-Europa. De 15 personene i gruppen ble raskt en sammensveiset gjeng, som opplevde et fellesskap i en form for «motstandskamp», er jeg fortalt.
Utgivelsen på Island har flere parallelle trekk til det som skjedde i Norge etter lanseringen i november 2015. Ordinært forlag vil ikke utgi boken. Bokhandel boikotter boken (butikken Mal og Menning), og deler av main stream media snur ryggen til boken.
Og da skjer det samme som skjedde i Norge: Folket stemmer frem boken. Det tok under en uke før den gikk inn på andre plass på bestselgerlisten over generell litteratur. Nå er den for andre uke på rad på førsteplass, og den er nummer tre på listen over alle bøker, slått av Jo Nesbøs krim Kakkelakker og en nyutgivelse av en klassisk islandsk roman fra 50-tallet.
Så skjedde også dette: En «rik onkel» gikk til innkjøp av et eksemplar til hver representant i Alltinget, samt presidenten. Som leseren antakelig husker gikk en norsk investor til innkjøp av 4 000 bøker til politikere og medier tidligere i år. En islender vurderer også for tiden et innkjøp på rundt 1 000 bøker til alle uteksaminerte studenter på Sagaøya denne sommeren.
Et annet fellestrekk er møtet med publikum. Vi hadde offisiell lansering med bokforedrag på onsdag kveld i hovedstaden. Salen rommet 80 personer. Over 170 møtte frem (i forhold til folketall betyr dette over 2 500 personer i norsk målestokk), og tilbakemeldingene til meg var nøyaktig de samme som under bokforedrag i Norge:
- Folk er bekymret for fremtiden.
- Folk opplever ytringsfriheten overfor islam kneblet.
- De opplever at politikerne ikke skjønner alvoret.
- De er svært takknemlige for at «noen» våger å stå opp for friheten ved en slik bokutgivelse, og de er (omsorgsfullt) bekymret for forfatterens sikkerhet.
Selv om forlaget opplevde en del motstand i mediene mot å omtale boken og besøket, kan vi overhodet ikke klage. Jeg var i fire radiointervju, inkludert ett med det som er NRK i Island, og alle programledere var balanserte og høflige, som man gjerne særlig er overfor en gjest fra utlandet. I tillegg ble jeg intervjuet av de to største avisene på øya. Men som i Norge; ingen medier møtte frem på boklanseringen.
Jeg benyttet sjansen til å advare islendingene mot etablering av sunni- og sjiamoskeer, ikke minst når dette sponses av despotiske regimer. I 2013 ga Reykjavik kommune en svært sentralt beliggende tomt til Islamsk kultursenter. Det anslås fra kvalifisert hold at saudierne allerede er inne og sponser denne gruppen, og at saudierne er villige til å fullfinansiere en stormoské med minareter. Denne gruppen har også bånd til Alnor i Tromsø, som igjen har åpne bånd til en saudisk stiftelse i Skandinavia, som jeg har omtalt i Landeplagen. Vi snakker altså om totalitære krefter. Motstanden i folket mot mosképlanene er stor, mens politikerne er positive.
Men: Verken Islands president eller parlamentet kan ha unngått å få med seg budskapet mitt om at å la en slik moské realiseres, er å svikte de frihetsorienterte muslimene og ditto utsette en liten og sårbar kultur for krefter som tilhører en totalitær ideologi, nemlig Medina-islam.
To hektiske og meget vellykkede døgn på Island forteller meg at den europeiske befolkningen er overmoden for budskapet i Landeplagen. Å finne forlag er dog svært vanskelig. Boken er snart – på mitt initiativ – oversatt til eksempelvis tysk. Ingen ordinære tyske forlag har meldt sin interesse. Det samme gjelder i Sverige, Danmark, England, Nederland, USA og så videre. Boken møter den politisk korrekte veggen, samt at forlagene også sier de vil ha eget lands forfatter av en slik bok, forteller min agent Eirin Hagen. I Sverige kommer den derfor som selvpublisering om et par uker, og har allerede fått en glimrende anmeldelse av Gunnar Sandelin, medforfatter av den av mediene fortidde salgssuksessen Invandring och mörkläggning. En saklig rapport från en förryckt tid.
De som måtte ha kontakter internasjonalt i forlagsverden, er hjertelig velkomne til å tipse meg. Enn så lenge er det dog viktig for oss som står opp for det frie samfunnet å glede oss over den fantastiske folkelige responsen i Norge og Island.
PS: I går kveld kom denne beskjeden fra forlaget på epost: «Angrepene på boken har begynt på Island. Det har tatt den islamvennlige leiren en hel måned å mobilisere og det er selvfølgelig altfor sent for dem. Boken flyr nå så høyt at det er umulig å skyte den ned. All omtale vil bare øke salget. Typisk er at de ikke har lest boken, de googler og finner negativ omtale fra Norge og bruker dem. … Men det er lett å svare dem. Jeg forventer flere angrep neste uke men forventer og at boken fortsatt vil gjøre det meget bra på salgslisten.»