En kristen skole fortalte «sannheten», og dermed var «helvete» løs. Forskjellen på Jesus og Muhammed er himmelropende. Dette vet ethvert opplyst menneske. Den førstnevnte var «verdens første pasifist og hippi», den nestes handlinger og holdninger har mørkelagt samfunn overalt der hans voldelige ideologi har fått innpass. For de som fremdeles velger å leve i blinde er det kanskje på tide ta et kjapt blikk utover kloden og registrere hvilken verdensdel som i århundre har ledet an i utvikling, humanisme og velstand?
Jeg er glad for Jesus. Ikke fordi det fortelles at han skal ha hatt evner «litt over det normale», som å kunne gå på vannet. Skape vin ut av vann. Nei, det handler om noe så grunnleggende som at Jesus stod for nestekjærlighet og skille mellom politikk og religion. «Den som ikke har syndet, kast den første steinen.» «Gi Keiseren hva Keiserens er, og Gud hva Guds er.»
Se for deg at Jesus stod for det motsatte. At han beordret kvinnen som hadde hatt sex utenfor ekteskap å dømmes etter Moseloven. Se for deg at han var en militær, politisk og juridisk leder. Hvor hadde vi vært i dag da?
Vi hadde kanskje vært akkurat der den delen av verden befinner seg som ligger under Muhammeds tanker og handlinger.
«Det er tre menn i historien vi hadde klart oss godt uten: Stalin, Hitler og Muhammed», sa en historiker til meg for noe år siden. Hun har helt rett, mener jeg.
En kristen skole har dristet seg til å peke på fakta: Hva Jesus stod for, hva Muhammed stod for. Så ble det et leven uten like. Journalistene vil ikke forholde seg til annet enn «skandale». Hvorfor spørres det ikke konkret om faktiske forhold? La oss se hva som står i arket delt ut til elever på Danielsen barne- og ungdomsskole:
- Muhammed spredde islam med krig, mens Jesus vendte det andre kinnet til og døde for våre synder.
- Jesus ba for fiendene sine. Muhammed fordømte dem og oppfordret etterfølgerne til å være harde mot de og drepe dem.
- Jesus var aldri gift. Muhammed var gift med flere kvinner, og en av dem var et barn da de giftet seg.
En tante av en elev på 12 år som hadde med seg denne informasjonen hjem la det ut på Facebook. Martine Onstad skrev: «Synd at barn får vranglære av lærere som blir sett på som veiledere.»
Vranglære? Neppe.
Man må gjerne mene at religion er overtro. Men religiøse tekster er ganske tydelige i henhold til profetenes handlinger, og ingen journalister spør hva denne vranglæren konkret er. Er de redde? Redde for at noen kopierer Muhammed og tar livet av dem hvis faktiske brutale forhold om denne mannen legges på bordet? Hvorfor snur man nærmest automatisk ryggen til opplysningstidens ånd når islam er temaet?
La meg gi ett eksempel fra boken min, Islam. Den 11. landeplage, på Muhammeds voldelighet: 
En av voldshistoriene fra Muhammeds tid som maktperson som har gjort sterkest inntrykk på meg, forteller ytterligere om hvilke metoder Muhammed og hans menn var villige til å ta i bruk for å vinne og befeste makt, samt å tilrane seg gods og gull. Det handler om en eldre kvinne, Umm Qirfa, som ledet en klan tilhørende en hedensk
stamme. 328 Om lag seks år etter at Muhammed inntok Medina i 622, plyndret Muhammeds menn på Muhammeds ordre Umm Qirfas klan, drepte et ukjent antall og tok blant andre Umm Qirfa til fange. Hun ble drept på følgende måte: Det ble festet tau rundt hvert av bena hennes, som igjen ble festet til to kameler. Kamelene ble beordret i hver sin retning til kvinnen var slitt i to. Deretter skal hodet ha blitt skåret av, og på Muhammeds ordre vist frem i gatene i Medina til skrekk og advarsel.
Hvorfor denne ekstreme brutaliteten? Historikere mener at Umm Qirfas lederposisjon som kvinne var utålelig for Muhammed. Umm Qirfa nøt både respekt og makt som klanleder blant de ulike stammene.Henrettelsen var ikke minst en advarsel til
araberne og de kommende generasjonene om at en kvinne aldri skal ha en høy posisjon i samfunnet.
Minner dette om Jesus? Neppe.
Å påpeke historiske fakta som har høy relevans i dag (terrortrussel mot oss, ideologisk mørkelegging fra moskéhold og Brorskapet, Den islamske staten), blir vridd til mangel på respekt for muslimer. Som VGs kommentator, Astrid Mæland. På Facebooksiden til Vebjørn Selbekk (den eneste redaktøren i Norge som tåler sannheten?) sier hun:
Men der står det jo ting (på arket til elevene, min merknad) som at Jesus klarte å skaffe mat og Muhammed ikke klarte det. Det legges opp til en veldig barnslig konkurranse om hvem som er teit og hvem som er best. Og jeg skjønner jo hvem kristne har som helt, for all del. Men er det ikke også viktig for kristne å lære bort respekt for andre troende, at alle er like mye verdt og slikt man pleier å si – i festtaler i alle fall.
Hvem som er teit og hvem som er best, altså. Skal vi le? Kommentator i Norges største avis… Har hun i det hele tatt satt seg inn i islam? Vet hun noe som helst om Muhammeds rangering av mennesker ut fra religiøs tilhørighet? Sånn apropos «respekt for andre troende». Er det ikke akkurat det Europa har utvist etter innvandringen skjøt fart fra den islamske verden – og til overmål? Ett eksempel på det motsatte: Den underordnede status til ikke-muslimer under det muslimske herredømmet i Spania, som har sine spor tilbake til Muhammeds ørken. Igjen sitert fra Landeplagen (s. 191), den såkalte Omar-pakten:
• Forbud mot å bygge nye kirker, klostre, synagoger etc., i eller nær muslimske byer.
• Forbud mot å gjenoppbygge ødelagte gudshus i egne bydeler eller i muslimske bydeler.
• Forbud mot kors på kirker.
• Påbud om at muslimer kan benytte seg av andres gudshus i form av praktiske formål (som å benytte dem som stall for hester og lagerplass).
• Forbud mot å misjonere overfor muslimer og avholde offentlige seremonier.
• Påbud om å gi reisende og forbipasserende muslimer husly og mat i tre døgn.
• Avgi sitteplass når muslimer ønsker det.
• Forbud mot å forsøke å likne muslimer på noe vis.
• Avstå fra å besitte våpen.
• Ikke ri med sadel eller dyr som muslimer rir på.
• Klippe panneluggen.
• Forbud mot å kritisere islam, Muhammed eller engelen.
• Ikke heve røsten i kirker eller når muslimer er i nærheten.
• Forbud mot å lære ikke-muslimske barn Koranen.
• Forbud mot påskeparader.
• Begravelser må avholdes i stillhet.
• Forbud mot å begrave ikke-muslimer i nærheten av muslimer.
• Forbud mot å avle frem griser i nærheten av muslimer.
• Forbud mot å lyge overfor en muslim (altså, ikke motsatt).
• Påbud om at ikke-muslimske gudshus må være lavere enn
muslimers gudshus.
• Påbud om å bygge så lave hus at hver gang man entrer eller forlater
huset, må man bøye seg. Dette for å minnes den lavere statusen.
• Forbud mot å selge vin.
• Forbud for ikke-muslimer mot å ansette eller lede muslimer.
Og, selvsagt: Forbud mot å konvertere til en annen religion enn islam.
Alt i Muhammeds ånd, altså.
Ledelsen ved den kristne skolen på Vestlandet krøp til korset og angret i god kristen tradisjon. Man underkaster seg den uopplyste, feige snakkende klassen. Dem om det. Vi andre får fortsette i opplysningstidens tradisjon. Sagt med ordene til Carl Jung:
«Du skaper ikke lys ved å forestille deg lyse ting, men ved å bevisstgjøre det mørke.»
Amen.
(PS: Vi har mottatt mange henvendelser gjennom årene fra bestyrtede foreldre om hva barna deres lærer om islam i skolen. Da med motsatt fortegn, nemlig at islam skjønnmales langt inn i løgn. Men de våger ikke stå frem. Og mediene er nok heller ikke så ivrige etter å få akkurat den siden frem.)