Tawfiiq-søsterskapet fra landets største somaliske moskè inviterer til antiguttelus- og seksualisering av barn-dag på Østfoldbadet i Askim. Enhver søster må møte, men guttebarn – uansett alder – er ikke velkomne:
Assalamu Alaykum warahmatulahi wabarakatuh kjære søstre
Det blir tur til Askimbadet lørdag den 14.05. Vi starter med registreringen allerede idag fra 17.00 tiden i Tawfiiq moskee kantinen. Det er ei tante som skal ta imot registreringen, ta kontakt med dette nr. xxx xx xxx [nummeret er redigert bort av red.].
Det er ikke tillatt med guttebarn til svømmingen uansett alder. Og registrering foregår KUN ved å møte opp og betale til de avtalte tidspunktene.
Og hvem kan vel fortenke søstrene Tawiiq i dette? Et guttebarn ned i ett årsalderen er jo en trussel mot all som seksualmoral heter.
Guttelusfrykt i full utfoldelse på Østfoldbadet i Askim.
Tawfiiq Islamic Center er forresten den samme moskèen som angivelig skal være så bekymret for økt radikalisering og rekruttering av unge muslimer til jihad og ekstremisme – samtidig som de på Facebook forklarer sine søstre og brødre i ånden at AIDS er forårsaket av homofili og at det er klokt å drepe homser. Man tar til orde for kjønnssegregering, påbud om tildekning av kvinner og at utro ektefeller skal tortureres til døde ved steining. Mindre ekstremt blir det selvfølgelig ikke på disse kanter.
Og kjønnssegreringen de ønsker å påføre samfunnet rulles ufortrødent ut, denne gangen altså på Østfoldbadet.
Slik segregering av kjønn og seksualisering både av barn og en normal fysisk aktivitet – man svømmer faktisk bare sammen på offentlig sted, man går altså ikke bassenget for å ha sex – blir utrolig nok utlagt av noen som et godt integreringstiltak.
Som for eksempel kultursjef Kåre Sørensen i Tromsø kommune, som ble fortørnet over kritikk av kommunens prosjekt med det noe misvisende navnet «Fargerik svømming».
– Her tar da Silva fullstendig feil. Det var et ønske fra muslimske kvinner å få bassenget alene, og derfor opprettet vi dette tilbudet. Dette er ikke noe som utvikler seg videre til andre deler av samfunnet, sier Sørensen.
– Dette er et begrenset tilbud som 50-60 benytter seg av hver uke, sier Sørensen.
…
Han mener det er viktig å få muslimske kvinner ut fra sine hjem.
En rapport om et pilotprosjekt i Telemark med fokus på kvinnehelse og helsefremmende tiltak, deriblant kjønnssegregert svømmeopplæring, for unge muslimske jenter og kvinner i Norge, begrenset til jenter/kvinner med somalisk bakgrunn mellom 16 og 50 år, fremstiller prosjektet som vellykket, men den som leser den får inntrykk av at det var alt annet. Gjennom et ti ukers program har det vært prøvd ut et opplegg for en ”ungdomsgruppe” (under 25 år) og en ”voksengruppe” (over 25 år). Det var problemer fra start til mål, med noen som ikke kunne være sammen med kvinner fra andre klaner og slett ikke ikke-muslimer.
Sånn går det når samfunnet er så konfliktsky at det lar være å forlange at folk tilpasser seg, og heller feigt velger å innvilge særrettigheter for grupper. Hvordan de samme tenker at gutter og jenter skal kunne omgås på f.eks. en badestrand – for ikke å nevne hvordan muslimske gutter skal vite å te seg ved synet av ikke-muslimske jenter uten burkini på badestranden – når de vokser opp i et miljø som så til de grader seksualiserer kropper i normal fysisk bevegelse og dermed aktiviteter som er svært vanlige i landet de skal vokse opp i; se, det er et åpent spørsmål som få av dem har lyst til å svare på.
Flere med bakgrunn fra islamske land har de siste årene påpekt islams forkvaklede syn på kvinner og seksualitet. Det er naturligvis trist at det er sånn, men det første land som står for diametralt forskjellige verdier bør gjøre, er å sørge for å isolere det, ikke la det spre seg i det offentlige rom.
Men så er det jo denne antidiskrimineringen og religionsfriheten – særlig muslimers, tydeligvis – igjen, da. Det spørs imidlertid om denne sære imøtekommenheten mot islamsk kjønns- og kvinnediskriminering i religionsfrihetens navn er så gjennomtenkt som den kan synes.
En rekke komplikasjoner, utklekket av toleransens hvite (og da mener jeg ikke hudfarge) riddere avtegner seg nemlig i horisonten:
Forslag til endringer i loven om juridisk kjønnsskifte fikk bred støtte i høringsrunden. Fredag ble lovproposisjonen behandlet i statsråd. Den innebærer blant annet at man bare behøver å fylle ut skjema for å få skifte kjønn i folkeregisteret.
Korrekt antrukket for en guttelusfri dag i offentlige svømmehaller i det nye Norge Anno Domini 2016.
Dette vil i teorien si at enhver mann kan skifte kjønn juridisk og påberope seg å bli regnet med og behandlet som kvinne. Han kan med andre ord stille sømmelig antrukket i siste hyl i burkini og med full rett kreve å få slippe inn på «kvinnedager».
Ja, men det er jo bare for muslimske kvinner…? Nå er det så vidt meg bekjent ikke lov til å diskriminere på religiøst grunnlag i Norge, så avvisning av en vantro vil bli vanskelig å forsvare for selv den mest lalleglade multikulturalist. Men også dette er et hinder det er fullt mulig å overkomme. Det er som kjent religionsfrihet i Norge – og selv om det kanskje kan virke sånn, så gjelder den ikke bare for konservative muslimer. En rask konvertering og vår mann kan dermed kreve sin rett i egenskap av status som muslimsk kvinne.
Eller kanskje er det en bedre idè at de i norsk offentlighet som støtter kjønnssegregerende tiltak som dette tar rev i seilene mens det enda er tid?
– Det er mange som ikke har så mange andre tilbud og sitter mye hjemme. Dette aktiviserer dem. Er det bedre at de sitter hjemme enn å være på svømmetrening, spurte Sørensen i 2012.
Ja, når de sprer et fullstendig skrudd syn på kropp, barn, kjønn, seksualitet og normale fysiske aktiviteter i det offentlige rom, så er det det.
Så første hen ut med juridisk kjønnskifte, konvertering og dermed full status som muslimsk kvinne med rett til å delta i muslimske kvinners angivelige religionsfrihet til hankjønnsfri bading i offentlige svømmehaller, er mer enn velkommen til å ta kontakt med oss, for så betaler vi burkinien, inngangsbilletten og reiseutgiftene. Etter oppmøtet får vi nok raskt se hvor langt konservative muslimer og deres støttespilleres påberopelse av religionsfrihet og frihet fra diskriminering på bakgrunn av religion rekker.
Vi kan nok trygt gå ut fra at det ikke blir like langt som det åpenbart er fra Åkebergveien 40, Grønlandsleiret til Askim, Norge.