Merknad: Oslo tingrett benekter at VGs artikkel medfører riktighet. Dette kommenterte tingretten etter at VG publiserte sin artikkel, der en rekke personer uttalte seg med utgangspunkt i at retten hadde innfridd ønsket til den terrortiltalte om bønnepause. VG har ikke korrigert artikkelen sin. Om dette betyr at VG mener tingretten tar feil, vet vi ikke. Vi velger å ta tingretten til etterretning, og beklager det inntrufne.
Man kunne tro det var en dårlig spøk, men det er det dessverre ikke. En terrortiltalt i Oslo har fått innvilget avbrekk under rettssaken for å be til Allah. Høyrepolitiker og advokat John Christian Elden, kaller dette «en høflig gest fra rettens side som viser religionsnøytralitet og respekt».
Ja, den tiltalte har sikkert nøyaktig samme mening: nøytralitet og respekt for andre religioner enn sin egen. Det hele fremstår som et absurd vanvidd.
Igjen er Fredrikstad i søkelyset. Denne byen med et lite område, Lisleby, som har produsert så mange jihadister. Derfor åpner jeg boken Islam. Den 11. landeplage, nettopp i Lisleby:
Vi står på ny midt i en sivilisasjonskamp
En gate strekker seg langs Glommas utløp i det lille tettstedet Lisleby. I 2015 fikk dette vesle stedet verdens oppmerksomhet. Hvorfor tok reportere i New York Times turen over Atlanterhavet til Fredrikstad og Lislebyveien?
Sju unge menn, deriblant Torleif Abdul Sanches Hammer, Abu Edelbijev og Abdullah Chaib, vokste opp nettopp her, i og ved Lislebyveien. Alle syv med høyst forskjellig familiebakgrunn. Alle med ulik etnisk bakgrunn. Flere av dem også med ulikt religiøst opphav. Men de unge mennene møttes i et fellesskap: Drømmen om a kjempe jihad, hellig krig, for Den islamske staten (IS) i Syria og Irak, en drøm som gikk i oppfyllelse.
Nå står to menn, en pakistaner (46) og en tsjetsjener (23) med tilknytning til Fredrikstad tiltalt for terrorforbund og terrordeltakelse. PST mener at de to mennene inngikk avtale om å begå terror da de dro til Syria i 2014 for å krige for Den islamske staten.
Den tsjetsjenske 23-åringen har fortalt at han dro til Syria for å møte barndomskameraten fra Fredrikstad, den samme Abu Edelbijev som er omtalt i prologen i Landeplagen. 23-åringen har bedt Oslo tingrett om å få innvilget daglig pause for å be til Allah.
Faksimile, VG.
Snakker om (bevisstløst) å snakke ned sin egen «religion».
Vel så interessant: Kan man se for seg en kristen nordmann som får innvilget bønnepause i en rettssak om terror?
Hvis vi i det hele tatt skal forholde oss til islam, så er det jo slik at man ikke synder om man ikke ber de obligatoriske bønnene grunnet eksempelvis at man er på reise eller opplever andre hindre for å utføre bønnen. Man kan ta igjen «tapte» bønner eksempelvis om kvelden på fengselscella. Kanskje Oslo tingrett trenger et islamkurs?
Høyremannen John Christian Elden er advokat for tsjetsjeneren som søkte asyl i Norge i 2008. Elden uttrykker tilfredshet med at den terrortiltalte får avbrekk for å vende seg mot Mekka:
– Det er en høflig gest fra rettens side som viser religionsnøytralitet og respekt.
Nøytralitet? Nei, tvert om snakker vi om tilpasning og tilrettelegging. Respekt? Nei, kapitulasjon er nok et riktigere begrep. Vi tilpasser oss, endog når det handler om terror.
Rasjonalitet er selve livsnerven i demokratiet vårt. Akkurat den nerven vender altså den norske rettsstaten ryggen til. Man undres: Er den islamske konfesjonen så fornem for «eliten» at den er hevet over enhver rasjonell tilnærming?