I 2009 publiserte HRS en rapport om gjeldsveksten i Oslo kommune. Den påviste at den høye innvandringen i hovedstaden byr på høye utgifter, ikke minst på investeringssiden, og mindre skatteinntekter. I sum betyr det mer gjeld for å få det til å gå rundt. Som vi påpekte den gang, og gjerne gjentar, er økonomisk planlegging det viktigste politiske verktøyet. Men det er klart, når noen «nekter» å ta realitetene innover seg og innse at den innvandringen som Oslo har ikke er bærekraftig, da kan en «plutselig» stå i en økonomisk krevende situasjon.
Så også med Malmø.
Revisjonsbyrået PWC har regnet på hva det vil koste å fylle gapet mellom utgifter og inntekter, og dermed oppfylle kommunelovens krav om økonomisk balanse, og kommet til at det finnes to muligheter:
- Skatteøkning (på hele 6,41 kr per 100 kr frem til 2030) eller
- Effektiviseringer og innstramninger (med gjennomsnitt 1,09 prosent per år, hvilket tilsvarer om lag 200 millioner i året)
Men er så kommunens borgere innstilt på å betale mer skatt? Det tror selv ikke økonomene på.
Malmøs økonomidirektør Jan-Åke Troedsson mener økt skatt bare vil føre til at folk flytter, så derfor tenker de i effektivisering- og innstramningsbaner. Det kan blant annet handle om mer ny teknikk, som f.eks. å la datamaskiner overta folks jobber. Men det vil jo neppe bidra til nye arbeidsplasser, hvilket ikke er heldig i en kommune med allerede høy arbeidsledighet.
Så det virker som kommunen er rådløs, noe tidligere budsjettsjef i Malmø, nå strateg ved Malmøs økonomiavdeling Mats Hansson, langt på vei bekrefter: «Det kommer til å løse seg. Men vi vet ikke hvordan,» sier han.
Hansson synes å tro på statlige løsninger, som f.eks. endrede skatteinnganger og økt pensjonsalder.
Samtidig avdekker PWC-rapporten at Malmø synes rimelig urealistisk i sin budsjettering. PWC registrerer at Malmø budsjetterer i 2015 med 2014-nivå både hva gjelder f.eks. barnehager og eldreomsorg. Ergo tar ikke kommunen inn over seg den store befolkningsveksten, som er innvandringsdrevet, ei heller skjeler de til at gruppen eldre vokser. Befolkningsprognosen fra desember 2015 viser at Malmø vil vokse rekordraskt fremover.
– Vi blev lite flackande i december förra året. Lagom till att vi hade gjort alla beräkningar kom den riktiga skjutsen på flyktingsidan. Nu vet vi att bilden är den samma. Det går bara lite snabbare, säger Jan-Åke Troedsson.
«Litt snabbare» krever også «litt snabbare» penger, ikke minst for store investeringer i eksempelvis nye skoleplasser.
Malmøs sysselsettingsbehov tilsier også at mange lever på offentlige stønader – og at skatteinntektene går ned. Skatteinntektene har sunket jevnt og trutt siden 1970-tallet, og ligger nå på ca. 85 prosent av gjennomsnittet for Sverige. Om lag 7 prosent av Malmøs befolkning mottar sosialbidrag, mens landsgjennomsnittet ligger på 4 prosent.
Arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for Sveriges kommuner og landsting (SKL) har også en negativ vurdering av kommunenes økonomi. Også de snakker om økte skatter. Samtidig etterlyser de en sammenlignende prognose for skatteutviklingen i landets kommuner frem til 2030. HRS har for øvrig gjort en slik sammenligning for Oslos bydeler for perioden 2003-2013 samt noen storbyer i Norge (rapport fra 2015, se pkt. 4.2 og 4.3).
Spørsmålet er selvsagt hvor mye skatt som kan kreves av folket. SKLs sjefsøkonom Bettina Kashefi påpeker at det finnes en grense, som kan innebære at borgerne kanskje heller velger fritid siden altfor mye likevel går bort i skatt. Hun mener Malmø har en «gigantisk utfordring» foran seg.
Da er det kanskje igjen på tide å minne om at alt har en grense. Også et land.
Malmøs økonomi og budsjettering krever betydelige omstillinger
Bilde: svenske penger