Statistisk sentralbyrå (SSB) liker åpenbart ikke en viss type forskning på innvandringsfeltet. I årevis har de underkommunisert innvandringsstatistikk, spesielt med analyser fra byråets befolkningsgruppe, men det har jo vært i tråd med rådende politikk (fra SV til Ap) så SSB har fått være i fred. Med FrP og Høyre i regjering skulle en tro at det ble en endring. Så synes det bare å bli enda verre. SSB opptrer som en konge på haugen, men la oss håpe at de denne gangen kraftig feilberegner seg.
Tildelingsbrev som SSB ikke liker?
Det er igjen Finansavisen (ikke på nett) som avslører åpenbare svakheter hos SSB. Regjeringen har nedsatt Brochmann II-utvalget som skal se på fremtidige konsekvenser av innvandringen til Norge. Til dette arbeidet trenger utvalget egnet statistikk og økonomiske analyser fra SSB.
Før jul 2015 bevilget Finansdepartementet, som kjent under ledelse av Siv Jensen (FrP), øremerkede midler til SSB med beskjed om at forskningen skal konsentreres mer om økonomiske problemstillinger og analyser av norsk økonomi. I tildelingsbrevet er det kun ett statistikkområde som fremheves – og det er innvandring.
I tildelingsbrevet heter det «For bl.a. å støtte utvalget som skal på langsiktige konsekvenser av innvandring, bør SSB tidlig i 2016 sette av tilstrekkelige ressurser til å analysere hvordan innvnadring påvirker offentlige finanser på lang sikt.»
Problemet er at eksperten i SSB på dette feltet, Erling Holmøy, ikke har sett snurten av én krone. – Tiden begynner å løpe ut, sier Holmøy til Finansavisen.
SSB ledelse synes å gi fullstendig blaffen i styringsdokumentet som et tildelingsbrev er.
– Det mangler opplagt ressurser på analyser av offentlige finanser på lang sikt. Virkningen av innvandring er bare ett av flere prosjekter innenfor dette området, sier SSBs seniorforsker Erling Holmøy til avisen.
Et stadig mer politisert SSB?
Interessante er det også at nettopp Holmøy sitter i Brochmann II-utvalget. Som kjent kom han i 2012 (dog etter Brochmann I-utvalgets NOU) med et slags innvandringsregnskap. Rapporten «Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring» vakte betydelig oppsikt da den slo fast at Norge ikke tjener på innvandring, tvert om: innvandringen til Norge er kostbar.
Denne konklusjonen kjenner den nye SSB-direktøren Christine Meyer godt til. Det er bare det at hun nekter å forholde seg til den. Meyer tilhører den innvandringsliberale eliten og tilpasser derfor virkeligheten til egne politiske holdninger. Derfor tillater hun seg ikke bare å tvile på sine egne forskere, men nå skal hun visstnok også påse at det ikke gis tilfredsstillende rammebetingelser for videre forskning.
Tiden renner ut
Erling Holmøy (SSB) kan få en usedvanlig travel høst
Holmøy forteller til Finansavisen at han har lagt opp en arbeidsplan som krever to årsverk, og som skal bygge videre på rapporten fra 2012. Til dette kreves om lag 2 millioner kroner, der den ene allerede er gitt fra Finansdepartementet, men SSB må stille med ytterligere en million kroner. Finansieringen er ifølge Holmøy ikke på plass, hvorpå han påpeker at de ikke kan benytte tid på opplæring.
At spørsmålet om hvordan innvandring påvirker de offentlige finanser på lang sikt ikke er prioritert hos SSB, fremkommer tydelig når Holmøy forteller hvilke prioriteringer som er gjort av byrået siden 2012-rapporten:
– Når det gjelder innvandringsanalyser, har vi siden 2012-rapporten kun jobbet med popularisering av rapporten, formidling, forklaringer og oppklaringer. I perioden frem til 2015 har vi stort sett jobbet med andre analyser, blant annet arbeidstid, produktivitet, helseutgifter og pensjon, sier Holmøy.
At tiden renner ut for Brochmann II-utvalget bevitner også Holmøys andre arbeidsoppgaver om. Han leder en rekke av de overnevnte prosjekter, satt i Produktivitetskommisjonens sekretariat, bidrar til Perspektivmeldingen som kommer på nyåret og forfatter publikasjoner til SSBs eget magasin Økonomisk Utsyn. Hvordan SSB planlegger at det også skal bli tid til arbeid for Brochmann II-utvalget, som skal ferdigstilles i februar 2017, er for meg en gåte.
Men svaret er vel at det skal ikke leveres noe godt arbeid fra SSB. Det kjenner i så fall Brochmann til fra før. Under forrige runde leverte SSB statistikk om bl.a. skatte- og trygdeprofil for innvandre så sent at utvalget knapt fikk tid til å se på det innen NOU ble publisert. Dette bekreftet Brochmann til meg under presentasjonen. Skal SSB prøve seg på samme taktikk igjen?
Alt etter planen
Selvsagt benekter SSB-ledelsen enhver trenering overfor Finansavisen. Her går alt etter planen, heter det, men jeg har en mistanke om at vi ikke snakker om den planen som Finansdepartementet har gitt beskjed om.
Finansavisen har vært i kontakt med både SSB-direktør Meyer og forskningsleder Kjetil Telle. Teller forteller at det i SSBs planer for 2016 ligger inne en økning av ressursbruken for feltet offentlige finanser, og at «de jobber med å få dette på plass». Det er jo merkbart sent, noe Finansavisen påpeker, men SSB bedyrer at de tar tildelingsbrevet på alvor.
– Vi har bevilget penger til dette arbeidet (hvordan innvandring påvirker offentlige finanser på lang sikt, min anm.), men vi jobber med å øke bemanningen på feltet, sier Telle.
Han bekrefter at de har planlagt med to årsverk, hvilket tilsier at fire personer må jobbe fulltid med dette neste halvår. Men det betyr vel også at opplæring må finne sted. Jeg har en mistanke om at Holmøy vil få nok å gjøre fremover.
Noen forsinkelser denne ganger skal det visstnok ikke bli og Telle avviser at SSB bedriver med noen trenering. Vel, la oss se. Personlig er jeg mest interessert i hva SSBs unnskyldninger vil bli denne gangen.
Regjeringen må ta grep
Finansminister Siv Jensen (FrP) klarer ikke å styre SSB?
Et land uten et velfungerende nasjonalt statistikkorgan er et land vi ikke vil sammenligne oss med. Etter min mening har SSB brukt opp sin tabbekvote, som f.eks. at de i årevis har bommet på befolkningsfremveksten – noe de også har innrømmet. Men stadig nye tabber kommer frem, som f.eks. at de nektet å gi FrPs stortingsgruppe den bestilte kriminalitetsstatistikken, for deretter å kreve en hinsidig betaling for en relativt enkel statistikk. Håpet var at Siv Jensen ryddet opp, men det ser ikke ut til at finansministeren har det som trengs for å få SSB i faglig balanse.
Så skal jeg innrømme at jeg heller ikke stoler på at statsminister Erna Solberg (H) vil ta et grep. Til det har jeg en mistanke om at samrøret mellom SSB-direktør Meyer, som selv tilhører Høyre, miljøet i Bergen, i tillegg til at Meyer er gift med høyremannen Viktor Normann (som igjen deler sin kones innvandringsliberale tankegods) er for sterkt.
Derfor bør SSBs holdninger og arbeidsmetoder tas opp i Regjeringen. Det må da finnes noen der som ser at utviklingen i SSB er svært farlig? Leveransen til Brochmann II-utvalget bør således være en lakmustest for SSB-direktøren Meyer. Det bør hun få klar og entydig beskjed om. Av en samlet Regjering – og her bør også Stortinget kjenne sin besøkelsestid.
Avslutningsvis vil jeg gi honnør til Finansavisen som følger opp slike saker. De øvrige mediene glimrer med sitt fravær. De har kanskje enda ikke forstått at hvis SSB mister (mer) troverdighet vil det kunne få fatale konsekvenser for landet.