Jeg har tidligere omtalt to saker som jeg finner oppsiktsvekkende knyttet til Regjeringens uttalte politikk. Det handler om to iranske kvinner som begge har fått utvisningsvedtak.
Den ene, som allerede er eskortert ut, ble utvist av Utlendingsdirektoratet (UDI) fordi hun jobbet for mye. Hun hadde en 100 prosent lærerstilling i Nord-Norge. Det mente UDI var «ulovlig arbeid», da hun med studentvisum i Norge kun har lov å jobbe 20 timer i uka. At den unge kvinnen, som skolen og elevene verdsatte høyt, jobbet fordi hun skulle ta opp en eksamen, fant ikke UDI verdt å legge til grunn. Klagenemnda UNE var enig. Ja, faktisk er dette en så «alvorlig kriminalitet» at hun er utvist med 2 års innreiseforbud i Schengen.
Den andre, som skal ut innen 30.juni, har gjort det forferdelige at hun har forsørget seg selv. Hun og ektemannen drev business sammen, og så førte de mesteparten av inntekten på henne. Dermed kom UDI til at ektemannen, som er norsk statsborger, ikke oppfylte sitt forsørgerkrav. Hvorfor skulle han det så lenge hun oppfyller det selv?
Disse kvinnene må være det vi kaller drømmeinnvandrere til Norge. Begge er høyt utdannet, de er personer som Norge trenger og som begge har bevist at de er bidragsytere, både økonomisk og sosialt. Men UDI og UNE forvalter regelverket på en særdeles rigid måte.
HRS har vært i kontakt med Regjeringen og spurt hva de mener om dette. Det vises til, som vanlig, at Regjeringen ikke går inn i enkeltsaker. Det har vi forståelse for, men det bør være åpenbart at hvis Norge skal legge seg på arbeidslinja, så må UDI og UNE instrueres til at arbeidslinja skal vektlegges i deres skjønnsutøvelse.
Utvisningen på grunnlag av ulovlig arbeid og egenforsørgelse, hvor hult klinger ikke det?
Regjeringen må prate mindre og handle mer, ellers blir vi sittende med en økende befolkning som nettopp ikke klarer å oppfylle arbeidslinja. De arbeidsvillige kaster vi jo åpenbart enkelt ut – hvor skal vi da hente rollemodeller fra?
Som nevnt før er det nok Regjeringens måltall for utsendelse som er styrende her. Men vi skal huske dette neste gang Regjeringen skryter av hvor mange som er uttransportert. Vi skal også huske det når kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) snakker om lærermangel og betydningen av lærere med minoritetsbakgrunn. Og vi skal huske det neste gang innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP) understreker arbeidslinja. For dette må de bevise i praksis.
Faksimile fra Folkebladet (juni i år)