Avisen Vårt Land har satt polygami på dagsorden, og opplyser at fenomenet er på fremmarsj. – Mange tenker at det er utenkelig at flerkoneri skjer i Norge fordi det er ulovlig her. Men vi har åpne grenser og de som kommer hit tar med seg sine religiøse skikker og tradisjoner, sier statsviter og likestillingsaktivist Neneh Bojang til avisen.
De polygame ekteskapene inngås religiøst og blir ikke offisielt registrert. Slik unngår muslimske menn at myndighetene får greie på det som i realiteten er straffbar bigami. Ekteskapene er riktignok ikke juridisk gyldige, men da menn i følge islam har rett til å ha fire koner, anses de som både religiøst, sosialt og rettslig gyldige i utlandet og i flere muslimske miljøer i Europa.
Bojang sier til Vårt Land at muslimske menn velger ulike strategier for å omgå norsk lov som forbyr bigami og polygami.
– Noen gifter seg juridisk og religiøst i utlandet, flytter til Norge, får juridisk skilsmisse, men forblir religiøst gift og fortsetter å bo med kona. Så gifter de seg på nytt juridisk med en annen, enten i Norge eller i utlandet, tar henne med seg til Norge, sier Bojang og fortsetter:
– Andre er juridisk gift med én i Norge og religiøst gift med én eller flere koner som blir boende i utlandet. Mens noen menn som er juridisk gift i Norge, henter konene de er religiøst gift med til Norge og oppgir til myndighetene at de er nær slekt eller familie.
Hun legger til at mange kvinner er redde for å si fra at de lever i et polygamt ekteskap og at de opplever et kulturelt og sosialt press for å akseptere at mannen har rett til å ta seg flere koner.
– Vi må forstå at skikker som er vanlig i andre land vil bli importert inn hit. I Norge er vi naive, helt til det oppstår en krise. Vi tror ikke ting skjer her, bare fordi det er forbudt. Med flyktningstrømmen vil det komme menn som har flere koner. Vi må ikke glemme at migranter kommer med sine tradisjoner, kulturer og religiøse tro. Mange vil gjøre sitt ytterste for å lure systemene, slik at de kan fortsette å følge sine skikker.
I januar 2015 sa Bojang til den flerkulturelle avisen Utrop at hun personlig kjente til minst ti kvinner som hadde opplevd at mannen tok seg en kone nummer to. Vielse nummer to skjedde på islamsk vis og ble følgelig ikke registrert hos myndighetene.
Bojangs ektemann, Kejau Touray, fortalte at han gjennom sitt engasjement i frivillige organisasjoner hadde snakket med flere menn som har koner i utlandet.
– Når jeg spør dem hvorfor de har det, henviser de som regel til religionen. Den åpner i deres øyne for at de kan ta flere koner dersom de ønsker det.
– Men når jeg graver litt dypere, viser det seg at det finnes flere andre forklaringer. Gruppepress spiller ofte en rolle. Menn som allerede har flere koner, håner dem som ikke har det for ikke å være «ordentlige mannfolk». Det å ha flere koner signaliserer at du er velstående.
Illustrasjon: Svenska Dagbladet.
Førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved UiO Berit S. Thorbjørnsrud forklarer at polygami er vanlig i Afrika og Asia, spesielt i de landene som definerer seg som muslimske. Kilder i ulike forskningsmiljøer i Oslo sier til Vårt Land at flerkoneri blir en stadig mer utbredt problemstilling i Norge. Det samme sier kilder i det norsksomaliske miljøet, men disse legger til at det er vanskelig å si noe om omfanget fordi det ikke foreligger statistikk på området.
En liten peiling på hvor problematisk muslimske miljøers syn på religiøse, ikke-registrerte ekteskap er fikk vi i 2011, da norsk politi gikk til aksjon mot flere somaliske barnefamilier som ble siktet for grovt trygdebedrageri. Hver familie skal ha svindlet staten for 800 000 kroner ved å late som moren er aleneforsørger. Nav bekreftet at de kjente til minst 100 somaliske kvinner som hadde fått barn med ektemannen etter at de ble skilt på papiret. I Norge har aleneforsørgere krav på en rekke tilleggsstønader. Det betyr i realiteten at menn som praktiserer sin «rett» til å ha flere koner gjør det på det offentliges regning.
I tillegg til NAV-tallene har NRK fått tall fra Statistisk Sentralbyrå.
Det viser seg at nær halvparten av alle somaliske barn her i landet er født utenfor ekteskap. Enten er det stor aksept for alenemødre blant somaliere, eller så forteller statistikken noe om omfanget av trygdemisbruket.
Skilsmissen er imidlertid proforma og skjer av økonomiske årsaker. Religiøst er de fortsatt regnet som gift: – Mange somaliere er skilt etter norsk lov, men gift etter islamsk lov, sa Kadra Yusuf til VG året før.
– Polygami er allerede et forholdsvis stort problem i Norge, sier advokat Janne Rebecca Fjelnseth til Vårt Land. Hun har selv arbeidet med en rekke saker som involverer menn fra blant andre Pakistan, India, Nigeria, Somalia, Sudan og Iran. Flertallet av klientene er kvinner som vil ha hjelp fordi de har oppdaget at mannen har flere koner. En afrikansk mann ville derimot ha hjelp til å bli familiegjenforent med sine 12 koner i Norge, selv om han kunne nøye seg med åtte av dem.
Fjelnseth har også blitt kontaktet av etnisk norske kvinner som plutselig oppdager at deres kjære, muslimske ektemann har flere koner.
– Det blir et stort sjokk for kvinnene. De har gjerne barn med disse mennene, sier hun og legger til:
– Mennene som har flere koner i utlandet, har også mange barn. Det betyr at han og kona her i landet ikke klarer å få sendt nok penger ut av landet. Å få barna hit er ofte vanskelig. Sakene er kompliserte, med tanke på arv, barnetrygd, kontantstøtte og rettigheter til arv.
Kvinnene får også problemer med å oppnå skilsmisse, fordi imamer mener at polygami ikke grunnlag for å bli skilt religiøst.
Politiker for Venstre – hvis ungdomsforbund går inn for å tillate flerkoneri – og jurist Abid Raja fastslår at polygami er moderne sexslaveri hvor kvinnene står uten rettigheter. – De får ikke religiøs skilsmisse om ikke mannen tillater det, selv om de er juridisk skilt ved norsk lov, sier han til Vårt Land. Han forteller at kvinnene blir tvunget til å bli i ekteskapet og at mange ender som seksuell slave for mannen. Han legger til at enkelte innvandringsmiljøer i stor grad lurer og utnytter i stor grad det norske systemet, som de bevisst manipulerer for å skaffe seg flere koner.
Han trekker frem hvordan en mann skiller seg på papiret fra kvinnen han er gift med i Norge, men forblir religiøst gift. Deretter gifter han seg på nytt i hjemlandet og får den nye konen med seg til Norge.
Eller menn som er juridisk gift med én i Norge, men religiøst og/eller juridisk gift med flere i utlandet.
– Lovlig er de kun gift med én, i religionens navn er de gift med flere. Men sett med norske øyne er mannen kun gift med én. Selv om han bor med flere koner eller pendler mellom dem.
Raja mener at norske myndigheter er både blåøyde og slepphendte når det gjelder islamsk polygami.
Mange kjenner tydeligvis til problematikken, men hos Islamsk Råd Norge har man selvfølgelig ikke hørt om noe slikt.
– Vi driver ikke med vigsler, familieråd eller konfliktråd, sier nestleder Basim Ghozlan, nestleder i Islamsk Råd Norge, en paraplyorganisasjon for islamske trossamfunn og organisasjoner i Norge.
Han sier at rådet ikke kjenner til problemet med polygami i Norge.
– Dersom polygamiske forhold, eksisterer skjer det i hemmelighet.
Ghozlan legger til at de moskeene som Islamsk Råd Norge kjenner til, ikke foretar religiøse vigsler, dersom ikke ekteskapet også er godkjent juridisk.
Mira-senteret (ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn) kjenner heller ikke til denslags.
– Vi har aldri blitt kontaktet av personer som er offer for flerkoneri, opplyser Fakhra Salimi, leder og pressekontakt ved senteret.
Men i 2004 hadde trossamfunnet Islamic Cultural Centre en åpen anbefaling om flerkoneri på nettsidene sine. Anbefalingen ble fjernet umiddelbart da Aftenposten skrev om saken.
Så hvor utbredt er det? Land vi ellers liker å sammenligne oss med kan gi en viss pekepinn.
Den britiske moskearbeideren Hasan Philips på tur med sine tre lystige koner.
I 2009 anslo britiske myndigheter at rundt 1.000 muslimske menn hadde flere koner, men at praksisen var nedadgående. Det ble imidlertid ikke gitt noen forklaring på en eventuell tilbakegang. Britisk-pakistanske Baroness Flathers pekte derimot på de mange enslige mødrene i det pakistanske og bangladeshiske miljøet, som ellers ikke er vanlig i de aktuelle kulturkretsene. Samtidig ga flere sosialarbeidere som jobber på innsiden av miljøene uttrykk for at flerkoneri er svært utbredt og anslo at det virkelige antallet polygamister var nærmere 20.000.
I Storbritannia som i andre velferdsstater er det skattebetalerne som ender opp med regningen for muslimske menns religiøst og kulturelt sanksjonerte polygami:
Flerkoneri utløser ekstra økonomiske stønader og større boliger hvis ekteskapet er inngått i land der flerkoneri er lovlig, samtidig som det som i britiske myndigheters øyne er enslige mødre har krav på en rekke velferdsytelser som sosialboliger/ekstra boligstønad og høyere barnetrygd.
I desember 2014 konkluderte en studie med at polygami er enormt utbredt i det muslimske miljøet i Storbritannia. Praksisen, som stilltiende blir akseptert, fanger muslimske kvinner i en juridisk limbo. Britiske myndigheter gjør likevel lite eller ingenting for å stanse det.
Studien tok for seg muslimske kvinner og fant at et stort antall er avskåret fra grunnleggende juridiske rettigheter fordi de er fanget i religiøst sanksjonerte “ekteskap” som ikke er anerkjent av det britiske lovverket. De aktuelle kvinnene er ofte født i utlandet og brakt til Storbritannia for arrangerte ekteskap. I noen tilfeller er de ikke engang klar over deres virkelige status.
Organisasjonen Aurat arbeider med muslimske kvinners rettigheter og i studien intervjuet de 50 kvinner om deres personlige situasjon. Ni av ti beskrev seg selv som gift, men bare en av ti var i ekteskap formalisert gjennom en borgerlig seremoni eller i en moskè med vigselsrett og dermed anerkjent av britisk lov.
Over til Danmark, hvor en rapport fra Velferdsministeriets Likestillingsavdeling i 2009 viste at utbredelsen av polygami var omfattende.
En av informantene i rapporten var den danske konvertitten Jette Abou-Hawache, som fortalte at hun personlig kjente seks kvinner som da levde i polygame ekteskap: – Danmark har et problem, som politikere og myndigheder slett ikke har oppdaget. Kvinnene i flerkone-ekteskap er innesperret enten fysisk eller psykisk, og det er kvinneundertrykkelse av verste skuffe. Det bør gjøres noe for disse kvinnene, sa hun.
En tilsvarende oppfordring kom fra en tidligere frivillig medarbeider ved Det Islamiske Trossamfund i København, Mohammed Selfati, som personlig kjente til fem til seks menn med to eller flere koner. Han kjente også til imamer som uten problemer viet menn til kone nummer to eller tre. – Det er på tide at det danske samfunnet gjør opp med denne formen for kvinneundertrykkelse, sa han.
– En af de interviewede imamer fortalte om, hvordan han havde viet mænd til kone nummer to. Det væsentlige for ham er, at det ifølge islam er lovligt for en mand at tage op til fire koner, sier konsulent og ph.d. Tina Magaard, som har redigert rapporten.
I Danmark kan flerkoneri kan straffes med opptil tre års fengsel, men hvis kvinnen er uvitende om flerkoneriet, kan straffen økes med opptil tre år. Men dette var ikke nok, mente Sosialdemokraterne (S), de daværende regjeringspartiene og Dansk Folkeparti. Socialdemokraterne mente enhver som på noen måte medvirket til flerkoneri skulle kunne utvises fra Danmark. Dansk Folkeparti tok til orde for å frata imamer vigselsretten og at imamer uten statsborgerskap skulle utvises.
Partiet De konservative etterlyste en ytterligere kartlegging av omfanget:
– Det er helt uacceptabelt, at vi oplever flerkoneri i Danmark. Derfor opfordrer vi ministeren til at udarbejde en handlingsplan, så vi først og fremmest kan få afdækket omfanget af det her problem. Vi må få afdækket, om de redskaber, vi har til rådighed nu, er tilstrækkelige, eller om der skal nye tiltag til.
Hos naboen Sverige er flerkoneri forbudt, men nesten 300 polygame ekteskap er likevel offisielt registrert hos Skatteverket. Det skyldes i følge professor i sivilrett Göran Lind at svensk lov i prinsippet godkjenner polygame ekteskap inngått i utlandet som juridisk bindende i Sverige.
Det tar tid för islamologen och förskolläraren Suad Mohamed att slita sig, frågorna är många. Damerna i det lilla bönerummet har just fått veta att hon ska bli intervjuad om månggifte.
Två kvinnor med färggranna slöjor talar högt och intensivt, för att sedan ropa:
– Ingen kvinna vill att hennes man ska gifta sig med andra. Ingen!
Suad Mohamed förklarar att det är tillåtet enligt Koranen. En muslimsk man får ha fyra kvinnor. Och om en kvinna inte accepterar hela Koranen så är hon inte längre en rättroende muslim.
– Det är som skatt, ingen vill betala, men alla måste. Och vi kommer att leva efter islam oavsett var i världen vi bor, så länge det inte bryter mot landets egna lagar, säger hon.
Det er så sant som det er sagt: ingen vil betale for muslimske menns angivelig gudommelige rett til å hore rundt og de lidelsene det medfører for kvinnene de utnytter , men med dagens stønadsordninger er det nettopp det alle må. Det bør myndighetene sette en stopper for. Det kan ikke skje fort nok.
Lovverket er på plass, blant annet når det gjelder overgangsstønad til enslige forsørgere som fortsetter å få barn med sin «fraskilte» ektefelle/samme mann:
Du anses ikke som enslig mor eller far hvis du mottar, eller tidligere har mottatt stønad, til enslig mor eller far og får et nytt barn med samme partner.
Da er det bare å manne seg opp og begynne å håndheve regelverket kompromissløst overfor samtlige som oppholder seg i Norge, og så tar vi det derfra.