Europa kommer til å underkaste seg et religiøst diktatur. De europeiske statene vil sprenge seg selv innenfra. Frankrike er allerede langt inne i en ustoppelig islamiseringsprosess.
Denne dystre, men ikke urealistiske spådommen, kommer fra en ikke-religiøs forfatter i Algerie. Boualem Sansal ser Europa fra utsiden. Observasjonene er smertelige. Jeg har sett Europa fra innsiden, og kom til samme smertelige konklusjon om Frankrikes skjebne i boken Islam. Den 11. landeplage. Frankrike har allerede nådd «point of no return», mener jeg. Det finnes ingen gode løsninger. Vest-Europa ser ut til å gå samme vei.
At det er vårt politiske lederskap, i tospann med akademia og mediene, som har ryddet løypa for islams innmarsj i Europa, kan vel ingen selvtenkende person lenger fornekte. Islam har aldri gått gjennom en opplysningstid, en reformasjon. Det er 1 400 års stillstand vi snakker om. Og en voldsforherligende «religion». Like fullt har «eliten» tilrettelagt for denne totalitære ideologien ikledd en påstått religiøs drakt fra Muhammeds maktdager i Medina der islams tidsregning startet i 622.
Hadde «eliten» en fullmakt i baklomma? Neppe. Hadde de en konsekvensanalyse på bordet forut for prosjektet? Den er i så fall vår tids best bevarte hemmelighet. Altså: Den finnes ikke. Det var tro, håp og muligens kjærlighet (for 3. verden) og utopisk europeisk tankesett, som var i førersetet da prosjektet ble kjørt i gang.
Hvem skaper splittelse? Svaret gir seg åpenbart selv.
Vi skulle få et «superkulturelt» samfunn, for å sitere en tysk politiker i Hamburg, som nylig stod på talerstolen i bystyret og hyllet at tyskerne innen 20 til 30 år blir etnisk minoritet i byen. «Det er en god ting», ropte hun ut, Fru Dr. von Berg fra De Grønne, og rettet et harmdirrende pekefinger mot «høyresiden»:
«Islam vil aldri dominere lenge i en kultivert og demokratisk epoke.» Dette sa den franske politiske tenkeren og historikeren Alexis de Tocqueville (1805 – 1859). Da er det bare å snu den på hodet, slik jeg avrunder boken Islam. Den 11. landeplage: I en ukultivert og udemokratisk epoke vil Muhammeds islam fra Medina dominere. Lenge.
Eller som demografen David Coleman sier det: Innvandringsbølgen fra den islamdominerte verden kan føre til «irreversible» kulturelle endringer det neste «tusenåret».
Vi ser dette selv i våre gater. Islams synlighet i det offentlige rommet ved klesdrakter, skjegg og moskeer vokser jevnt og trutt.
Dette er bare av det gode, skal vi tro «eliten». En av disse «overmenneskene» møtte jeg i debatt i Bodø for få uker siden. NOAS-generalsekretær og tidligere leder av Norsk Journalistlag, Ann-Magrit Austenå, har som kjent ikke magemål i forhold til hvor mange migranter fra Asia, Afrika og Midtøsten Europa skal åpne døren for. Under debatten avdekket hun en vel så oppsiktsvekkende brist på demokratisk sinnelag. Det er svært viktig at muslimer slipper å være «sekulære». Austenå eksemplifiserte dette med kolleger i NOAS – muslimer – som er åh, så dypt troende, formulerte hun mens hun holdt hendene inderlig mot hjertet sitt.
Det var et selsomt øyeblikk, der fornuftens ånd ble jaget på dør. (Jo da, jeg «ropte ut» min forferdelse, men jeg tviler det gjorde inntrykk på NOAS-lederen, da hun neppe har forstått islam, ei heller grunnlaget for det frie samfunnet.)
Boualem Sansal er en berømt og prisbelønnet algerisk forfatter som kjenner islam fra innsiden av Algerie. Samtidig har han i lengre tid observert nøye islams fremvekst i Europa. Han er altså verdt å lytte til. Sansal sier det rett ut: Islam «vil sprenge våre samfunn i stykker». Europa er altså «ved veis ende», mener forfatteren av 2084. Verdens endeligt, der han tegner opp en klode under religiøst diktatur, altså under kalifatets fane. 2084 henspeiler på Orwells udødelige roman, 1984, om en kommende totalitær epoke.
Sansal mener altså at vi kommer til å underkaste oss. Det handler ikke om våpen og militær, for der er vi overlegne. Vi underkaster oss ideologisk. Det er jo nettopp dette jeg advarer om i Landeplagen. Jeg ser ikke et eneste Vest-Europeisk land som aktivt motarbeider islamiseringen som øker i omfang, som i Norge der eksempelvis kirker og offentlige lokaler blir til moskeer.
Sansal peker på at «folk er i ferd med å våkne». Han prøver altså å gi oss håp. «De (folk) forstår at islamiseringen ikke er et lokalt fenomen, men at den rammer hele Europa.» Observasjonen er meget presis, etter min erfaring: Folket ser, folket er sterkt bekymret og føler avmakt, mens «eliten» snur den mette og ignorante ryggen til.
Sansal ser for seg dette scenarioet: Islamistene forstår at de ikke kan beseire Vesten militært. De klarer det heller ikke i arabiske stater, sier han, men her er det jo unntak i våre nyere tid med etableringen av Den islamske staten og et Tyrkia anført av Edrogan som mer og mer likner på en totalitær islamsk stat. Poenget til Sansal er at islamistene søker å få Vesten «til å ødelegge seg selv. De ønsker å splitte samfunnet, og lykkes de med det vil alt styrte sammen av seg selv».
Det er nettopp denne splittelse vi ser, ikke minst eksemplifisert her med Dr. von Berg.
Die Welt spør Sansal om Europa virkelig «er ferdig».
«Ja, det har ikke lengre noen fremtid.»
Ja, vi er på vei inn i en ukultivert og udemokratisk periode. Muhammed (ufred følger med ham) knegger i graven i de arabiske sanddynene. Det er ingen person historisk som har vært mer ødeleggende for muligheten til å bygge humane, moderne stater. Det er knapt til å fatte at en slik mann skal ha makt i vårt samfunn 1 400 år etter sin død.
Jeg velger å ha troen på folket, at det reiser seg en folkelig motstand mot det politiske prosjektet som tilrettelegger for vår tids totalitære ideologi.