Vi omtalte oppkjøpet av tomten i fjor i forbindelse med at norske islamske trossamfunn har investert til sammen en halv milliard kroner i eiendommer siden 2001. Den Islamske Stiftelsen i Norge er direkte koblet til Det Islamske Kultursenteret i Drammen, som også eier to andre eiendommer i byen, skriver Drammens Tidende (24. juni, betalingsmur).
Stiftelsen og trossamfunnet er drevet av personer med tyrkisk bakgrunn, kan man se hos Brønnøysundregisteret.
Den planlagte SFO-en skal tilby overnatting til barn og unge i blant annet helgene. Rektor ved en skole i Drammen fortalte ganske nylig om sin uro knyttet til at hans elever overnatter i en moské: «Vi er bekymret for en gruppe elever som sover på koranskole fem dager i uken.»
15 elever ved skolen har dannet en gjeng som skaper “utrygghet og dårlig læringsmiljø”. Flere av disse elevene er knyttet til koranskolen med internat, som ligger i byens største moské, som, ja, nettopp, tilhører det samme Det islamske kultursenteret i Drammen. Moskeens talsmann er Ap-politikeren Arif Erkök, som avviste hele problemstillingen. Ikke er det snakk om en koranskole, men en “ettermiddags-SFO”.
Barna kommer hit etter skolen, får mat og så får de leksehjelp. Så er det frivillig om noen vil ha religionsundervisning.
Det er nok ikke særlig troverdig. Rektoren og andre ansatte forteller om et elevmiljø som preges av «hemmelighold». De er bekymret for såkalt radikalisering av de unge. Derfor søkte de hjelp hos politibetjent og barnevernspedagog Stian Vatnedal som har ansvar for å forebygge utvikling av ekstremisme.
Nå skal det samme såkalte kultursenteret – hvis kommunene sier ja – reise en megamoské med tilhørende aktiviteter, et tilbud som jeg antar vil være så omfattende at man kan leve sine daglige liv fullt og helt i lokalene.
Regjeringen Solberg sitter passivt og ser på transformasjonen av landet vårt. Jeg blir ikke forundret om statsministeren selv stiller opp smilende med hjertelige ord på leppene når bygningsmassen eventuelt er etablert. Selv vet jeg ingenting om ideologien til dette kultursenteret. Men jeg fikk en interessant melding på Facebook i forrige uke fra en nabo av dagens moské der barn overnatter, noe som skal ha foregått i over et tiår. Naboen peker på en bruksendring av bygningen tilbake til 2002, der det fortelles om SFO og 22 sengeplasser. Bygningen ble formelt omgjort til «herberge». Det skal aldri ha blitt observert jenter ved «herberget». Det skal ha blitt observert utenlandske biler, som tyske, og det er mistanke om kriminelle forhold i butikk knyttet til moskeen (salg av smuglersigaretter med mer). Barna holdes i bygningen («innesperret», sies det) fra morgen til kveld i ferier og helger. Tyrkere i Drammen mener Brorskapet står bak. Etter min oppfatning kan det vel så gjerne være den religionspolitiske gruppen som står sterkest blant tyrkere i Europa, Milli Görüş.
Naboen forteller videre om høylytt koranundervisning, mens det nå er blitt stille etter avisomtalen av SFO-en med overnatting:
Vi har bedt dem lukke vinduer, da det til tider er støyende med sang, bønn og pugging av alfabetet på arabisk når vi skal sitte ute i hagen. Har sågar ringt på og forklart problematikken. Er blitt vist fingern og at de hadde tillatelse. Barna har holdt til i internatet frem til avisskriving. 17.mai var det full undervisning med bønn og sang. Vi holdt på å bli gal.. Nå er det taust som graven. Det er ille hva som foregår og det har aldri vært omsøkt til moske! Kommunen har kjent til dette, men lukket sine øyne. Tvert om er alt blitt tilrettelagt for trossamfunnet, også praktisk.
Nylig var det et møte i bygget, forteller naboen videre:
I kveld var det stormøte. 20 biler + og flere unge menn i sorte bukser, sort genser og hvit skjorte kom ut ca 23.30. De parkerte sine biler ulovlig, på privat eiendom (ingen respekt). Tydeligvis er noe på gang fordi det er ganske så stille om dagen! Skal bli spennende å se hva som skjer når sommerferien starter.
Til sammen har dette kultursenteret kjøpt eiendommer for 35,4 millioner kroner, meldte Drammens tidende 24. juni i år.
Å få innsikt i faktiske forhold er vanskelig, kanskje umulig, uten at røster fra innsiden velger å bryte ut og fortelle offentligheten hva han/hun har opplevd i kultursenteret.