Minst 50 mennesker er drept og flere titalls skadet etter at 29 år gamle Omar Mateen skjøt rundt seg på nattklubben Pulse for homofile i Orlando i Florida. Og som vi gjentatte ganger har sett i Europa de siste årene: Mateen hadde allerede vært i myndighetenes søkelys, mistenkt for kontakt med militante islamister.
Det var grunn til det. I 2013 ble han avhørt av FBI etter å ha opplyst til kollegaer i sikkerhetsfirmaet G4S at han hadde tilknytning til militante islamister. Saken ble lukket, men i 2014 ble han avhørt igjen. Også denne saken ble henlagt.
I følge opplysninger fra hans tidligere kone var Mateen mentalt ustabil og voldelig. Faren, en kjent Taliban-sympatisør, forteller at sønnen ble rasende da han så to homofile menn kysse hverandre på åpen gate. Før massakren på Puls skal han ha ringt til alarmsentralen og sverget troskap til terrororganisasjonen Den islamske stat (IS). Sistnevnte har nå påtatt seg ansvaret for angrepet.
Det er i så fall i tråd med IS-ideologen Abu Muhammad al-Adnani oppfordring til vold mot vestlige myke mål. Oppfordringen kom for fire uker siden i en tale før ramadan. Al-Adnani fremhevet mål i USA spesielt.
«Vi har hørt at noen a dere ikke kan gjøre jobben deres, at dere ikke kan nå militære mål og er for blyge til å drepe det som kalles sivile. Så dere skal vite at det ikke er noe beskyttelse for det blodet i hjeret av korsfarernes land, og det finnes ikke noen uskyldige,» sa Adnani, ifølge Site Intelligence Group.
Sannsynligheten taler for at gjerningsmannens motiver var en blanding av det personlige og ideologiske. – Det er ikke alltid så lett å skille mellom de to, sier den amerikanske terroreksperten og forfatter av boken ISIS: The state of terror Jessica Stern til Aftenposten. Hun mener at vi vil se flere angrep som dette fremover.
– Det er ofte en blanding av motiver, noen ideologiske, noen personlige. En del av de ensomme ulvene har mentale problemer, sier terroreksperten.
Dette er en del av strategien til IS, sier hun. Det sirkulerer også et manual på nettet for ensomme ulver som IS skal ha publisert og oversatt til engelsk, ifølge flere britiske medier. Manualet skal være en oppdatert versjon av en AlQaida-håndbok.
– Etterhvert som organisasjonen blir mer presset i sine territorier i Syria og Irak vil vi opleve flere slike forsøk på terror, sier Stern.
Et eksempel er Yassin Salhi, som rett etter en lignende oppfordring fra IS i fjor skar hodet av sjefen sin i Frankrike og satt det på utstilling i full offentlighet. Salhi hevdet selv at det var personlige motiver, men både tidspunktet og metoden antyder noe annet.
USA har opplevd en rekke slike angrep de siste årene. I 2009 skjøt og drepte major Nidal Hassan 13 mennesker på militærbasen Fort Hood mens han ropte Allahu Akbar. I ettertid kom det frem at kollegaer og overordnede gjennom seks år ved Walter Reed Army Medical Center hadde vært bekymret for Hassans holdninger og atferd. Han hadde gjentatte ganger gitt uttrykk for sympati for islamistisk terror og antiamerikanske synspunkter, han misjonerte for islam overfor pasienter og kollegaer og et foredrag han holdt endte i et verbalt angrep på «vantro». Han kom i myndighetenes søkelys seks måneder før angrepet på grunn av offentlige debattinnlegg hvor skrev fordelaktig om selvmordsbombere. Det viste seg også at han hadde kontakt med terrorideologen Anwar al-Awlaki.
Året etter forsøkte amerikansk-pakistanske Faisal Shahzad å detonere en bombe på Time Square. I 2013 plasserte brødrene Dzhokhar og Tamerlan Tsarnaev en bombe ved mållinjen i Boston maraton. Tre ble drept, flere hundre skadet. I desember 2015 skjøt og drepte ekteparet Tashfeen Malik og Syed Rizwan Farook 14 mennesker i et selskapslokale i San Bernadino. Malik hadde sverget troskap til IS på Facebook rett før terrorangrepet. I mai 2015 angrep to menn et museum i Texas som stilte ut Muhammed-karikaturer. Den ene av gjerningsmennene hadde sverget troskap til IS på Twitter rett før angrepet, hvor begge ble drept av politiet før de rakk å skade noen.
Det samme gjelder for Europa og andre vestlige land. I mars 2012 skjøt og drepte den fransk-algiriske islamisten Mohamed Merah syv mennesker. Han angrep en jødisk skole og drepte en 30 år gammel rabbi og tre barn i alderen tre til åtte år. Tidligere samme måned hadde han drept tre franske soldater av ikke-vestlig opphav. Merah var i forveien kjent for den franske etterretningen. Et dokument viste at han hadde vært under overvåkning siden 2006, da han var medlem av den islamistiske organisasjonen Forsane Alliza. Merah ble bedømt som en mann “med evne til å reise og assistere andre militante med logistikk”.
I mai 2013 ble den britiske soldaten Lee Rigby drept – slaktet er kanskje en mer presis beskrivelse – på åpen gate i London av de to britisk-nigerianske konvertittene Michael Adebolajo og Michael Adebowale. De to islamistene kjørte først Rigby ned, før de angrep med kniver og hakket ham ihjel. Også her var begge gjerningsmennene kjent for den britiske sikkerhetstjenesten fra før. Adebolajo hang sammen med den nå forbudte islamistgruppen al-Muhajiroun, ledet av Omar Bakri Muhammad and Anjem Choudary. Allerede i 2010 hadde den kenyanske anti-terrorgruppen advart britiske myndigheter om Adebolajo, som de mente planla å trene med den somaliske terrorgruppen Al-Shabaab. Adebolajo ble deportert fra Kenya til Storbritannia, som ikke gjorde noe mer med saken.
I mai 2014 angrep fransk-algiriske Mehdi Nemmouche et jødisk museum i Bryssel, Belgia, og skjøt og drepte fire personer. Han hadde forbindelser med radikale islamister og hadde vendt tilbake til Frankrike etter å ha tilbrakt et år sammen med IS. I januar 2015 gikk brødrene brødrene Said og Cherif Kouachi til angrep på det franske satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris. De etterlot seg 12 drepte og 11 sårede. Deres nære venn Ahmedy Coulibaly drepte fem og såret 11 i et jødisk supermarked. Alle tre var kjent av fransk sikkerhetpoliti som militante islamister fra før. Cherif Kouachi hadde tidligere blitt dømt til tre års fengsel for terrorrelatert kriminalitet i 2008, men sonet bare 18 måneder. Både Said og Cherif ble arrestert i 2005, mistenkt for medlemsskap i gruppen Buttes Chaumont som sendte terrorister til Irak.
I februar 2015 angrep islamisten Omar El-Hussein debattmøtet på Krudttønden og forsøkte å trenge inn på en Bat Mitzva hvor det oppholdt seg over 80 mennesker i København. El-Hussein etterlot seg to drepte sivile og såret seks politibetjenter. Han var riktignok ikke kjent av etterretningstjenesten, men under avsoning av en dom ble fengselsledelsen oppmerksom på at han ga uttrykk for ekstreme islamistiske holdninger og ble stadig mer radikalisert. Tre ganger varslet de Kriminalomsorgen, som på sin side ikke tok seg bryet – nokså spesielt med tanke hans trosfellers angrep i Paris noen uker før – med å varsle hverken København kommune eller Politiets etterretningstjeneste (PET) om saken, heller ikke da han ble løslatt bare 14 dager før terrorangrepet.
I Canada sto soldaten og småbarnsfaren Nathan Cirillo (24) vakt ved landets offisielle krigsminnesmerke i Ottawa, da han ble skutt og drept av den 32 år gamle konvertitten Michael Zehaf-Bibeau i oktober 2014. Kort etter tok Zehaf-Bibeau seg inn i det canadiske parlamentet, der de folkevalgte hadde partimøter. Etter å ha løsnet skudd ble han skutt ned og drept av en politimann, som dermed stanset det som kunne blitt et blodbad. Bare to dager før ble en annen canadisk soldat drept og en skadet da de ble kjørt ned av konvertitten Martin Couture-Rouleau på en parkeringsplass i Quebec. Etter en kort jakt ble Couture-Rouleau skutt og drept av politiet. Både Zehaf-Bibeau og Couture-Rouleau var i forveien kjent av landets sikkerhetstjeneste, som anså dem som risikopersoner. Begge hadde fått sine pass inndratt for å hindre dem i reise til utlandet for å bedrive jihad.
Dette er på ingen måte sikkerhetstjenestenes eller politiets skyld. Ansvaret ligger utelukkende på den politiske ledelsen. Vestlige lands sikkerhetstjenester er dyktige og har så langt klart å holde god nok oversikt i en situasjon som blir verre og verre til at de har lykkes med å avverge utallige terrorangrep. De har imidlertid varslet om at antallet islamister begynner å bli så høyt – blant dem Sveriges Säpo – at de ikke lenger har mannskap eller ressurser til å holde følge med utviklingen og ikke minst: overvåke alle som bør overvåkes. I følge fransk sikkerhetspoliti kreves det 30 personer for å ha full kontroll på èn mistenkt, hvilket forteller noe om hvor ressurskrevende – både menneskelig og materielt – jobben deres er.
Mye tyder på at Mateen som person var mentalt ustabil. Han kalles allerede for en «ensom ulv»; en type terrorister som er like farlige som de er tilnærmet umulige å stanse. Men er han egentlig så ensom? Ikke når det gjelder en bokstavelig talt dødelig holdning til homofile. Hatet til homofile og ønsket om å drepe dem legitimeres av islamske tekster, og drap, vold og straff av homofile praktiseres da også med liv og lyst av islamister og muslimske regimer i særlig Midtøsten og Afrika.
Land som praktiserer dødsstraff for homofile. Ill.: TheGayUK
Iran: Dødsstraff eller pisking.
Irak: Selverklærte shariadommere har dømt folk til døden for homoseksuelle handlinger, selv om det ikke er forbudt iht landets lovverk.
Kuwait: Opptil syv års fengsel.
Libanon: Opptil ett års fengsel.
Oman: Opptil tre års fengsel.
Qatar: Opptil syv års fengsel. Alle seksuelle handlinger utenfor ekteskap kan for muslimer resultere i dødsstraff eller pisking.
Saudi-Arabia: Dødsstraff ved steining for gifte menn, 100 piskeslag og ett års forvisning for ugifte menn. En ikke-muslimsk mann som har sex med en muslimsk mann straffes med døden ved steining.
Syria: Fengsel i opptil tre år.
De forente arabiske emirater: I noen tilfeller gjelder dødsstraff, mens andre av landets lover gir fengselsstraff på mellom 10-14 år for sex mellom menn.
Jemen: 100 piskeslag eller ett års fengsel. Gifte menn kan bli dømt til steining, mens kvinner kan få tre til syv års fengsel.
Algerie: Opptil to års fengsel og bøter.
Egypt: Loven mot prostitusjon blir anvendt til å fengsle homofile menn.
Libya: Opptil fem års fengsel.
Marokko: Opptil tre års fengsel og bøter.
Sudan: Pisking og fem års fengsel. Blir man tatt gjentatte ganger, kan det resultere i dødsstraff.
Tunisia: Opptil tre års fengsel.
Problemet er imidlertid langt mer omfattende, noe som vil få konsekvenser for homofile i vestlige land: de negative holdningene til homofile er svært utbredt blant troende muslimer. Dette kjennetegnes da også av at moskeer og muslimske organisasjoner regelmessig inviterer utenlandske hatpredikanter som hyller og anbefaler drap på homofile. Det får sjelden noen konsekvenser for deres omdømme hos den politiske ledelsen eller media.
Omar Mateens flokk i fri utfoldelse på nett.
I 2014 viste den nederlandske forskeren Ruud Koopmans studie utbredte fiendtlige holdninger til utgrupper blant muslimer i Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia, Østerrike og Sverige.
Når det gjelder andelen som har negative holdninger til homofile, jøder og vestlige land utmerker muslimer seg i forhold til andre religiøse grupper. Andre generasjon er ikke utpreget mer tolerante enn sine foreldre, heller:
De negative holdningene øker jo mer fundamentalistiske og sterkt religiøse studiens respondenter oppgir å være.
I april 2016 viste en ny undersøkelse om britiske muslimers holdninger at mer enn halvparten mener at homofil sex bør forbys. Den samme undersøkelsen viste et stort gap mellom den muslimske minoriteten og det omgivende samfunn. Tidligere leder for Likeverds- og menneskerettskommisjonen, Trevor Philips kaller funnene er bekymringsfulle. Undersøkelsen er utført av meningsmålingsinstituttet ICM på oppdrag for den britiske TV-stasjonen Channel 4. Nesten en fjerdedel av de britiske muslimene ønsker at sharia-lover skal erstatte britisk lov i deler av landet. En tredjedel mener det er akseptabelt at muslimske menn har flere koner og 39 prosent mener at koner alltid må adlyde ektemannen, mens halvparten mener det er uakseptabelt at en homofil person er lærer for barna deres. På spørsmål om de ville rapportere det til politiet hvis de kjente noen som involverte seg til terrorstøtte i Syria, svarte bare en av tre bekreftende.
Her hjemme står blant andre Norges største somaliske moské, Tawfiiq Islamic Center, og den ekstreme organisasjonen Islam Net for det samme synet. På Facebook sprer Tawfiik opplysningen om at AIDS er forårsaket av homofile og at det er klokt å drepe homser. Islam Net tar på sin side til orde for en samfunnsform hvor det er greit, og attpåtil ønskelig, å ta livet av homofile og å steine – som i realiteten er å torturere mennesker til døde – folk for ting som hører hjemme i privatlivets fred.
Likevel blir de altså rost på riksdekkende fjernsyn av påtroppende leder for en ny antirasistisk «medlemsorganisasjon» i regi av Antirasistisk senter (ARS) og tidligere leder for organisasjonen Ungdom Mot Rasisme, Mina Adampour, for sitt «gode forebyggende arbeid» mot radikalisering. Den nye organisasjonen har for øvrig enda ikke fått noe navn, men skal i følge Dagbladet ha leder i ARS Rune Berglund Steen og professor i antropologi Thomas Hylland Eriksen i styret.
NRK kaller da også salafistorganisasjonen for «konservative», mens Aftenposten mener de er en god samarbeidspartner i arbeidet mot radikalisering. Det samme mener tydeligvis politiet.
Interessant nok skriver Romerikes blad i dag at en meningsmåling blant skoleelever i Skedsmo og omegn viser at en av ti ungdommer støtter IS-krigere. Undersøkelsen omfattet rundt 3.000 elever. Men så fant da også Romerike politidistrikt det vettugt å invitere nettopp Islam Net for å forebygge radikalisering av unge muslimer. Å bruker radikale muslimer for å forebygge radikalisering av unge muslimer er jo en kjempeidè!
Hvis dette skal være samfunnets gjengse tilnærming til islamister og deres tankegods, for ikke å nevne deres rolle i å spre og legitimere forferdelige holdninger, er det grunn til dyp bekymring for alle oss andre. Det er det samme som å forsøke å bekjempe voldelige radikale ved hjelp av de samme radikales sympatiserende omland. Riktignok har ikke våre hjemlige islamister begynt å hive homofile ut fra hustak – en populær praksis i IS-kalifatet og Hamas-land – men før folk begynner med slikt, må det foreligge en aksept for den slags; en holdning om at visse eksistenser fortjener å utryddes. Det er dette våre islamister bidrar til og de har stor påvirkningskraft fordi det dypt menneskefiendtlige budskapet legitimeres religiøst.
Den ensomme ulven Mateen hadde med andre ord en stor flokk å boltre seg i når det gjaldt hans dødelige hat til homofile. Og nå ligger over 50 mennesker døde.
Gad vite hva som skal til for at vestlige demokratier som arbeider for homofiles rettigheter får samlet mot nok til å konfrontere denne flokken med det avskyelige tankegodset de sprer?