Fremskrittspartiet (FrP) slår alarm om en stadig mer segregert hovedstad. I Oslo er det fire drabantbyer der innvandrere – hovedsakelig fra Afrika og Asia – utgjør mer enn 60 prosent av befolkningen (saken er publisert i Klassekampen, men ikke på nett. Her fra Nettavisen).
Tallene, som ikke er publisert tidligere, viser at Haugenstua er delbydelen i Oslo hvor det er færrest etnisk norske. Her er 71,7 prosent av innbyggerne innvandrere, og 66,1 prosent er fra ikke-vestlige land. Rommen, Furuset og Fossum i Stovner og Alna bydeler har også en ikke-vestlig innvandrerandel høyere enn 60 prosent.
At tallene ikke er publisert tidligere er ikke riktig. HRS publiserte disse tallene i en rapport fra 2014, og ble den gang beskyldt for blant annet å «finne opp» begrepet delbydel. Så interessert er altså de blinde og døve som ikke ønsker å innse realitetene. Her følger et utdrag for befolkningsutviklingen på delbydelsnivå (kap.3.2, side 20ff):
Oslo kommune sin fordeling av innvandrerbefolkningen etter delbydeler viser at i 2013 fikk Oslo sin første bydel (Søndre Nordstrand) der norsk bakgrunn ikke lenger utgjorde flertallet.
Søndre Nordstrand hadde en innvandrerbefolkning på 50 prosent, mens samtidig var norsk bakgrunn i mindretall i 13 delbydeler. Dette er delbydeler i bydelene Gamle Oslo, i Groruddalen og Søndre Nordstrand. Variasjonene er imidlertid betydelige mellom disse bydelene. Vi skal i det følgende se nærmere på hver av disse bydelenes delbydeler.
Gamle Oslo
For bydel Gamle Oslo, med syv delbydeler og en befolkning på totalt 
46 290 personer, var det kun én delbydel som hadde flertall med innvandrerbakgrunn og det var Grønland.
På Grønland hadde 52,3 prosent innvandrerbakgrunn, herav 40,5 prosent med ikke-vestlig bakgrunn og 11,7 med vestlig bakgrunn.
Grønland ble tett fulgt av Nedre Tøyen og Enerhaugen.
Den «norskeste» delbydelen i Gamle Oslo var Kampen, der 74,8 prosent hadde norsk bakgrunn og 25,2 prosent innvandrerbakgrunn. Herav hadde 16,1 prosent ikke-vestlig bakgrunn og 9,1 prosent vestlig bakgrunn.
Omrent samme fordeling som Kampen hadde Vålerenga, Helsfyr og Lodalen.
Flytter vi oss til Groruddalen ser vi at også der er variasjonene betydelige. Groruddalen består av de fire bydelene Bjerke, Grorud, Stovner og Alna og huser til sammen 132 319 personer.
Grorud
I bydel Grorud, bestående av fem delbydeler og en befolkning på 26 888 personer, 
utgjorde innvandrerbefolkning til sammen 44,6 prosent. I alle delbydelene var det flertall med norsk bakgrunn. Det kan være at delbydelene Romsås og Grorud snart vil få en befolkning med norsk bakgrunn i mindretall, da innvandrerandelen her lå på henholdsvis 49,7 og 48,2 prosent.
Færrest med innvandrerbakgrunn i bydel Grorud var det på Nordtvet (38,1 prosent).
Gjennomsnittlig hadde 5,9 prosent av innvandrerbefolkningen for delbydelene i Grorud vestlig innvandrerbakgrunn, mens 44,1 prosent i snitt hadde ikke-vestlig bakgrunn.
De øvrige bydelene i Groruddalen (Bjerke, Stovner og Alna) hadde alle delbydeler med innvandrerflertall, men også for disse bydelene var variasjonene betydelige.
Færrest med innvandrerbakgrunn i bydel Grorud var det på Nordtvet (38,1 prosent).
Bjerke
Bydel Bjerke består av fire delbydeler, med til sammen 29 617 innbyggere.
I to av disse, Veitvet og Linderud, hadde innvandrerbefolkningen flertall, henholdsvis med 61,8 og 53,4 prosent. For begge lå andelen med vestlig bakgrunn på rundt 7 prosent, mens den ikke-vestlige lå på 54,9 prosent for Veitvet og 46 prosent på Linderud.
Økern hadde flertall med norsk bakgrunn (61,4 prosent), mens 38,6 prosent hadde innvandrerbakgrunn (herav 26,8 prosent med ikke-vestlig bakgrunn og 11,8 prosent med vestlig bakgrunn).
På Årvoll var det derimot kun 18 prosent som hadde innvandrerbakgrunn, herav 11,6 prosent med ikke-vestlig bakgrunn og 6,5 prosent med vestlig bakgrunn. Dette er omtrent en like stor innvandrerbefolkning som på Vinderen (Vestre Aker) og Montebello-Hoff (Ullern), dog med den forskjell at begge sistnevnte hadde en motsatt sammensetting av innvandrerbefolkning; det vil si rundt 10 prosent med vestlig bakgrunn og rundt 7 prosent med ikke-vestlig bakgrunn.
Stovner
Bydel Stovner hadde en befolkning på 30 752 personer fordelt på seks delbydeler. Fire 
delbydeler hadde flertall med innvandrerbakgrunn (Haugenstua, Rommen, Fossum og Vestli).
På Vestli var det et knapt flertall med innvandrerbakgrunn med 51,9 prosent (herav 47,7 prosent med ikke-vestlig bakgrunn og 4,3 prosent med vestlig bakgrunn).
Haugenstua, Rommen og Fossum hadde temmelig lik befolkningssammensetting, med mellom 32 og 34 prosent med norsk bakgrunn og mellom 66 og 68 prosent med innvandrerbakgrunn. På Haugenstua hadde 64,1 prosent ikke-vestlig bakgrunn, mens 3,9 prosent hadde vestlig bakgrunn. På Rommen var det 63,1 prosent ikke-vestlige og 4,5 prosent vestlige. På Fossum utgjorde 59,1 prosent av innvandrerbefolkningen ikke-vestlige, mens 6,4 prosent hadde vestlig bakgrunn.
Høybråthen og Stovner hadde en innvandrerandel på i overkant av 30 prosent (henholdsvis 30 og 32,8 prosent). For begge var det flest ikke-vestlige, 27,2 prosent på Stovner og 23 prosent på Høybråthen.
Alna
Bydel Alna har syv delbydeler med til sammen 48 062 innbyggere. 
For tre av bydelene, Furuset, Lindeberg og Trosterud, utgjorde innvandrerbefolkningen et flertall.
På Furuset utgjorde innvandrerbefolkningen 66,2 prosent, der bare 6 prosent av disse hadde vestlig bakgrunn. På Trosterud utgjorde innvandrerbefolkningen 57 prosent, der vestlige bakgrunn utgjorde 5,5 prosent av disse. På Lindeberg var innvandrerbefolkning på 53,4 prosent, 4,4 prosent hadde vestlig bakgrunn.
På Teisen var innvandrerandelen 40,3 prosent (herav 33,3 prosent ikke-vestlige og 7 prosent vestlige), på Ellingsrud 39,7 prosent (35,3 prosent ikke-vestlige og 4,4 prosent vestlige), mens på Tveita var innvandrerandelen 37,6 prosent (30,5 prosent ikke-vestlige og 7,1 prosent vestlige).
På Hellerudtoppen var innvandrerandelen kun på 17 prosent (10,6 prosent ikke-vestlige og 6,4 prosent vestlige). Det er omtrent det samme som i delbydel Ullern (i bydel Ullern), med en innvandrerandel på 17,6 prosent, hvorav 8 prosent ikke-vestlige og 9,7 prosent vestlige.
Så kommer vi til den bydelen som er den eneste uten et flertall med norsk bakgrunn, Søndre Nordstrand.
Søndre Nordstrand
På Søndre Nordstrand hadde 50 prosent av befolkning innvandrerbakgrunn, hvorav 42,8 
prosent med ikke-vestlig bakgrunn og 7,2 prosent med vestlig bakgrunn. Bydelen består av seks delbydeler og huser til sammen en befolkning på 36 659 personer.
Tre av seks delbydeler hadde flertall av norske.
På Holmlia Nord og Mortensrud utgjorde innvandrerbefolkningen i overkant av 36 prosent av befolkningen, der ikke-vestlig bakgrunn utgjorde 28 prosent på Mortensrud og 29,6 prosent på Holmlia Nord. Det var noen færre med vestlig bakgrunn på Holmlia Nord (6,8 prosent) enn på Mortensrud (8,8 prosent).
I Prinsdal var innvandrerbefolkningen på 43,9 prosent, der 34,4 prosent hadde ikke-vestlig bakgrunn og 9,5 prosent vestlig bakgrunn.
For de øvrige tre delbydelene, Bjørnerud, Bjørndal og Holmlia Syd, var det flest med innvandrerbakgrunn.
65,6 prosent på Bjørnerud hadde innvandrerbakgrunn, hvorav 59,1 prosent hadde ikke-vestlig bakgrunn og 6,5 prosent vestlig bakgrunn. Bjørndal hadde en innvandrerbefolkning på 56,9 prosent, 50,9 prosent med ikke-vestlig bakgrunn og 6 prosent med vestlig bakgrunn. På Holmlia Syd var innvandrerandelen 53,1 prosent, med 46,3 prosent ikke-vestlige og 6,8 prosent vestlige.
Fordobling på kort tid
Vi påpekte videre at bare de siste fem årene (altså fra 2008 til 2013) hadde antallet delbydeler i Oslo med innvandrerflertall blitt tilnærmet fordoblet, fra syv delbydeler i 2008 til 13 delbydeler i 2013. Disse 13 delbydelene hadde til sammen om lag 87 000 innbyggere.
I to av delbydelene, Rommen og Haugenstua (begge i bydel Stovner), utgjorde befolkningen med norsk bakgrunn mindre enn en tredjedel.
Av de innvandrertette delbydelene, er det derimot én som skiller seg ut og det er Grønland i Gamle Oslo. Her har både andelen med norsk bakgrunn og ikke-vestlig bakgrunn gått ned. Når innvandrerandelen likevel har økt på Grønland, henger det sammen med andelen innvandrere med vestlig bakgrunn steg fra i underkant av 7 prosent (2008) til i underkant av 12 prosent (2013).
For de øvrige delbydelene så vi, jamfør figur under, at den norske delen av befolkningen reduseres svært raskt.
SSB nekter for segregering
Men om FrP hevder at hovedstaden segregeres, så kan du være sikker på at Statistisk sentralbyrå (SSB) vil nekte for det. I samme rapport som tallene over er hentet fra, argumenterte vi hvorfor SSB tar feil (jamfør rapportens kap.2.2). En undersøkelse fra SSB i 2012 fastslo faktisk det har blitt mindre bostedssegregasjon i Oslo på 2000-tallet. Dette tilbakeviser vi med at SSB benytter den såkalte D-indeksen feil.
HRS har over tid hevdet at segregeringen i Oslo skyter fart. Vår første rapport om dette publiserte vi i 2010. Den gang repliserte SSB på NRK Dagsrevyen med å gå god for våre beregninger, men la til følgende:
– De trendene som vi akkurat nå er inne i, tilsier at det nok i Groruddalen kan bli et flertall av innvandrere pluss deres norskfødte barn. Men hvorvidt det er en interessant ting, det er jeg sannelig ikke sikker på, sier SSBs Lars Østby.
Ja, det skulle vel bare mangle at en demografi i SSB finner demografiske utviklinger interessant.
Vi har utvilsomt en lang vei å gå, men mitt tips til alle politikere, medier og beslutningsmyndigheter er: les rights.no!