Burkinidebatten går videre, nå knyttet til regelverket – og tvilsomme konklusjoner?
I en artikkel i Nordlys under overskriften «Ny vending i burkini-farsen: Dette sier det norske regelverket om påkledning på skolen» (bak betalingsmur), blir vi presentert for følgende påstand fra Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet: det finnes ingen hjemmel for burkiniforbud.
Historien startet med en artikkel i Nordlys om at rektoren på Finnsnes barneskole på et møte i juni med innvandrerforeldre hadde godkjent bruk av burkini på jenter i svømmeundervisningen. Dette som en «løsning» på at foreldre holdt sine jentebarn borte fra denne undervisningen.
Saken vakte nasjonal oppsikt, men rektoren avviste å uttale seg og henvendte til saken i Nordlys. Så ombestemte han seg, og kunne fortelle at saken var forkjært fremstilt. Det har alltid vært tillatt med burkini, het det nå.
Det har fått Nordlys til å sjekke mer rundt regelverket, og vi må vel kunne si at de møter byråkrater og politikere i burkinitåka.
Ingen hjemmel for forbud
Hilde Driscoll, fungerende avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratets juridiske avdeling, skriver i en e-post til Nordlys at avdelingen ikke kan se at det foreligger hjemmel for å forby burkini i skolenes ordensreglement.
Hun viser til et rundskriv hvor det slås fast at skolenes ordensreglement ikke åpner for å forby bruk av religiøse hodeplagg der ansiktet synes. I rundskrivet presiseres det også at et slikt forbud trolig ville stride mot religionsfriheten.
Også statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet skriver i en e-post til Nordlys at de har kommet til samme konklusjon.
– Vi forholder oss til Lovavdelingens vurderinger, og legger derfor til grunn at skolene ikke på generelt grunnlag kan forby bruk av religiøse plagg som ikke dekker ansiktet, herunder burkini i svømmeopplæringen, heter det i e-posten.
La oss ta det formelle først. Et rundskriv er er en orientering fra et departementet om tolkninger av lover og forskrifter. I dette tilfellet snakker vi om opplæringsloven. Så er det jo kjekt at noen tolker lover og forskrifter for oss, sånn i tilfelle at jeg – f.eks. som rektor – skulle ha kommet til en annen konklusjon, men hvorvidt departementets tolkning er den eneste riktige, se det er jo en annen sak.
I dette tilfellet viser byråkraten i Utdanningsdirektoratet (Udir) og statssekretæren i Kunnskapsdepartementet (KD) mest sannsynlig til en av flere uttalelser fra Justisdepartementets (JD) lovavdeling og KDs lovavdeling om forståelsen av gjeldende rett knyttet til eventuelt forbud mot ansikttildekking. Følgende spørsmål ble blant annet stilt i 2007 fra KD til JDs lovavdeling:
”Er religionsfriheten, jfr. Grunnloven § 2, EMK artikkel 9 og Den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 18, til hinder for å innta et forbud i ordensreglementet mot bruk av hode- og ansiktsplagg som dekker hele eller deler av ansiktet?”
Premisset er altså ansiktstildekkende plagg, typisk burka og nikab.
KD hadde lagt til grunn bl.a. § 2-9 (for grunnskolen) i opplæringsloven som omhandler ordensreglement og lignende. Her heter det:
Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast.
Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.
Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast.
Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising, skal eleven ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda.
Merk så at vi snakker forskrift. En forskrift om skolens reglement vil i dette tilfellet gis av kommunestyret, bør ha hjemmel i lov og ikke stride mot andre lover. Skolens reglement skal altså si noe om elevenes rettigheter og plikter, forventet atferd, konsekvenser ved brudd og eventuelle sanksjoner.
Lovavdelingens vurdering
Justisdepartementets lovavdeling tok i sin vurdering av overnevnte spørsmål utgangspunkt i Oslo kommunes (OK, ved Byråd for barn og utdanning) høringsforslag om en ny paragraf i Oslo-skolenes ordensreglement. I den nye paragrafen (§ 7a) ble det foreslått at bruk av plagg som helt eller delvis dekker elevenes ansikt ikke er tillatt. Det ble presisert at forbudet ikke omfatter hodeplagg der ansiktet er fullt synlig.
I drøftelsen ble det lagt til grunn at forbudet vil ramme plaggene nikab og burka, mens hijab falt utenfor. Dette fordi de to førstnevnte dekker ansiktet, mens sistnevnte har ansiktet synlig. JDs lovavdelingen hadde altså ikke burkini i tankene, antakelig fordi de aldri hadde hørt om dette plagget.
Likevel påpekte lovavdelingen at forbudet fra OK var generelt utformet og derfor også ville dekke plagg som finlandshetter, skjerf trukket opp over nesen mv. Men så kommer det sentrale, for ifølge lovavdelingen går skillet mellom plagg som er religiøst betinget og de som ikke er det. Religiøst betingende plagg omfavnes således av religionsfriheten vernet i Grunnloven § 2, EMK artikkel 9, FN-konvensjonen om SP artikkel 18 og Barnekonvensjonen artikkel 14, konkluderte lovavdelingen.
Premisset for JDs lovavdelingen, som Udir og KD fortsatt forholder seg til, er altså at plagg som burka, nikab, hijab og nå antakelig burkini er plagg som er religiøst betinget. Til det gjenstår bare én påstand: Bevis det.
De lærde strides om disse plaggenes religiøse betingelser, tvert om hevder flere at de er en konstruksjon basert på politisk islam. Så det er dette lovavdelingen bør ta stilling til før de kommer med sine mer eller mindre bastante konklusjoner, og da bør de minnes om at islam er en lovreligion.
Her ser vi anbefalte hijabregler for muslimske jenter (ved Hellerud videregående skole i Oslo). Så er spørsmålet om hijab og burkini kan sidestilles?
Dom i EMD
I 2014 falt det dessuten en dom i den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) som kan ha betydning for saken. Der kom domstolen til at et forbud mot ansiktstildekking i Frankrike (som ble innført i 2011) ikke er et brudd på EMK, etter at en anonym kvinne (24) klagde inn forbudet til Strasbourg. Denne dommen kan tilsi at departementenes tolkning og konklusjoner ikke er vanntette. Så kan selvsagt de samme hevde at saken stiller seg annerledes i Frankrike og Norge, da førstnevnte er en ren sekulær stat. Men det vil i så fall en ny dom måtte avgjøre.
Videre kan det stilles spørsmål ved at uttalelser knyttet til ansiktstildekking også kan gjelde et eventuelt forbud mot burkini. Når det gjelder hijab vises det til at den «kun» dekker hår og hals (hvilket heller ikke er sannheten i alle tilfeller), og at den dermed anses som «frifunnet» fra et eventuelt forbud, mens burkinien kun viser hender, føtter og ansikt. Uansett vil premisset være at plaggene er religiøst betinget, og som nevnt over vil det i seg selv kreve sin bevisrekke.
Det vil også kunne stilles krav om at denne form for tildekking skal vurderes sterkere opp mot likestilling, da den kun rammer jenter/kvinner.
Ny problemstilling
Til Nordlys sier skolefaglig rådgiver i Tromsø Kommune, Svein Arne Johansen, at han ikke kjenner til at kommunen har noen spesiell praksis på området. Bruk av burkini i svømmeundervisningen har så langt ikke vært en aktuell problemstilling.
– Vi har ikke gitt skolene noen direktiver knyttet til dette. Jeg tror vi må be skolene avvente til over sommeren før vi eventuelt kan gi noen retningslinjer.
Heller ikke for enhetsleder ved Tromsdalen skole, Geir Olsen, er burkinibruk noen kjent problemstilling for skolen. Han har derfor ingen formening om hvordan han ville stilt seg burkiniønske.
Nå må jeg vel innrømme at jeg stiller med tvilende til at kommunestyret, om det så er i Lenvik kommune (der Finnsnes barneskole ligger) eller i Tromsø, tør å gi noen forskrift som innebærer forbud mot prangende religiøse/politiske symboler i barneskolen, om det så gjelder de overnevnte plagg eller annet. Her vil ingen være først, og selv sentrale organer, som Udir, og regjeringen – uansett farge – synes å kvie seg.
Da den forrige regjeringen konkluderte i 2011 med at forbud mot burka og nikab kan være i strid med menneskerettighetene, uttalte daværende justisminister Storberget (Ap) at han sto veldig trygt på konklusjonen om at forbud lett vil komme i strid med menneskerettighetene. Men selv om justisministeren var imot et lovforbud omtalte han bruk av nikab og burka som «en uting som er et uttrykk for en kvinneundertrykkende kultur».
Så er spørsmålet om våre politikere mener det er en uting at det vokser frem krav om stadig mer tildekking av jentebarn. Bidrar det til en enda kvinneundertrykkende kultur?
Den gang mente for øvrig Fremskrittspartiet (FrP) at regjeringen brukte jusen som et skalkeskjul. Nå sitter FrP i regjering og medlemmer av partiet har uttrykt seg både sterkt imot og for. Line Mariam Sandberg (FrP) i Lenvik kommune er sterkt imot burkinien, mens partikollega i Troms, Øyvind Korsberg, er for burkinien. Da bør vi forvente at partiledelsen i FrP bekrefter hvor partiet står i saken, og at de også bidrar til å bringe saken opp i regjeringen for en endelig avklaring, ikke minst om nykonstruksjon burkini omfattes av tidligere lovtolkninger. Dette er ikke ansvar som den enkelte rektor bør sitte med og for de fleste kommunestyrer er nok burkinien en ny problemstilling.
Men foreløpig er det pinlig taust.