Veksten i økonomisk sosialhjelp fortsatte i 2015, men økningen var svakere enn året før påpeker Statistisk sentralbyrå (SSB). Fra 2013 til 2014 var økningen på 7 prosent når vi ser på utbetalingen, som i 2014 lød på 5,6 milliarder kroner. I 2015 var utbetalingen på 5,9 milliarder, en økning på 3 prosent (i faste priser). Antall sosialhjelpsmottakere som økte med 4 prosent fra 2014 til 2015, økte med 1,5 prosent, til 127.400, i 2015.
Over 50 000 innvandrere
Andelen innvandrere blant sosialhjelpsmottakerne har vært stigende år for år, melder SSB. I 2015 utgjorde de 40 prosent eller over 50 000 personer. I 2014 utgjorde innvandrere på sosialhjelp 37 prosent av alle sosialhjelpsmottakere (merk at SSB her snakker innvandrer, altså 1.generasjon). Da påpekte SSB at denne økningen måtte ses i sammenheng med at innvandrerbefolkningen vokste med hele 5,7 prosent fra 2013 til 2014. Nå heter det at tallene må ses i sammenheng med en økning i antall innvandrere på 4,4 prosent siste år, mot 0,9 prosent i totalbefolkningen (merk at SSB sammenligner med totalbefolkningen). Videre heter det at norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde drøyt 1 prosent, mens andelen med ikke oppgitt innvandringskategori (i hovedsak personer uten fødselsnummer eller såkalt D-nummer) utgjorde 1 prosent. Det gir at 42 prosent av mottakerne er å finne i innvandrerbefolkningen.
Med andre ord ser det ut som om vi kan være på en rimelig stø kurs mot at andelen sosialhjelpsmottakere blant innvandrerbefolkningen utgjør halvparten av mottakerne. Til sammenligning var andelen sosialhjelpsmottakere blant innvandrerbefolkningen i 2010 på 32 prosent, i 2011 på 34 prosent, i 2012 og 2013 på 37 prosent.
SSB påpeker videre at økonomisk sosialhjelp er definert som utgifter etter sosiallovens (sosialtjenesteloven, min anm.) §§ 18 og 19. Denne påpekningen henger sammen med at parallelt med sosialhjelp utbetaler noen kommuner tilsvarende ytelser til flyktninger (flyktninger er per definisjon asylsøkere som har fått opphold eller overføringsflyktninger) etter kommunalt reglement. Dette er ytelser som ikke kommer med i statistikken, i tillegg til at kommunene følger ulik praksis. Ifølge SSB finnes det per se ingen samlet oversikt over omfanget av slike alternative ordninger.
62.700 barn
Stadig flere barn i Norge opplever forsørger på sosialhjelp
Bilde: barn
Ifølge SSB forsørget nesten 32.000 sosialhjelpsmottakere barn under 18 år i 2015, hvilket utgjorde 62.700 barn under 18 år. Det gir et snitt på 1,97 barn per familie.
Hele 3.200 av sosialhjelpsmottakerne hadde 4 barn eller mer, noe som utgjør nær 15.000 barn under 18 år til sammen. Det gir et snitt på 4,7 barn per familie. I tillegg er antall barn noe høyere i de familiene som har langvarige sosialhjelpsmottak.
Av forsørgerne med sosialhjelp var hele 17.500 enslige forsørgere, mens 14.500 var par. For begge grupper har vært stigende. Blant par med barn er det blitt fire prosentpoeng færre med lønn som hovedinntekt, mens det her ikke er noen endring for sosialhjelpsmottakerne sett under ett. Blant enslige forsørgere er det blitt ett prosentpoeng færre som forsørger seg med arbeidsinntekt og tre prosentpoeng flere med sosialhjelp som sin hovedinntekt.
Hovedinntekt
Som tidligere forteller tallene om en tendens til at noe flere mottakere har sosialhjelp som hovedinntekt, det vil si at stadig flere blir mer hjelpetrengende. Dette gjelder særlig blant par og enslige med barn og blant par uten barn. I 2015 var det 62.700 barn i familier hvor minst en av forsørgerne hadde sosialhjelp som sin hovedinntekt.
Innslaget av heltidsarbeidende går videre fortsatt ned, især blant mottakere som forsørger barn, mens andelen deltidsarbeidende øker. At gjennomsnittsmottakeren blir mer hjelpetrengende gjenspeiles også i at utbetalt beløp per mottaker øker.
Andelen sosialhjelpsmottakere som i hovedsak forsørger seg med arbeidsinntekt er noenlunde stabilt på 10 prosent, men det blir relativt flere enslige mottakere med arbeidsinntekt over tid og relativt færre forsørgere. Ifølge SSB var andelen mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt synkende i perioden 2006-2011, så økte den i hvert av de tre følgende år med et halvt prosentpoeng. Også i 2015 ser SSB en svakt økende tendens. Det var i fjor 41,3 prosent av mottakerne som har sosialhjelp som viktigste inntekt.
Introduksjons- og kvalifiseringsstønad
Par og enslige er videre ulikt fordelt blant mottakere med introduksjons- og kvalifiseringsstønad som sin hovedinntekt. Blant alle sosialhjelpsmottakere var 25 prosent par, mens de utgjorde 55 prosent av dem med introduksjonsstønad som hovedinntekt og 31 prosent av dem med kvalifiseringsprogram.
Ifølge SSB øker fortsatt innslaget av personer som har introduksjonsstønad som sin hovedinntekt tydelig, med 18 prosent til over 7.700 personer, mot en økning på 11 prosent året før.