Igjen er det ruten over Middelhavet som blir mest benyttet. Innen utgangen av juli i år var der ankommet 257.186 personer, som er 37.132 flere, eller en økning på 17 prosent, sammenlignet med samme periode i 2015.
Samtidig drukner flere underveis på den farefulle ferden. Så langt i år har 3.120 personer druknet, mot 1.970 samme periode i fjor. Det er en økning på 62,5 prosent. Det heter at det kun er dødstallene internt i Europa som har hatt nedgang, fra 31 til 26 personer.
Joel Millman som er talsperson for IOM (International Organization for Migration) sier at det er først og fremst dødstallene som bekymrer:
»De høje dødstal på Middelhavet indikerer, at smuglerne er blevet mere skruppelløse. Antallet af flygtninge, som er nået frem til Italien med båd fra Libyen, er næsten identisk med 2015. Men langt flere end tidligere drukner undervejs,« sier han til Berlingske.
IOM hevder videre at 64 syrere er skutt og drept av tyrkiske soldater i grensekontroll mellom Syria og Tyrkia.
Millman tror derimot ikke at antallet som ankommer til Europa i august i år vil være «like dramtiske» som i fjor. Da kom 156.000 personer på kort tid.
»Jeg tror ikke, at Grækenland vil opleve en pludselig stigning som i august og september sidste år,« sier han og viser til avtalen med Tyrkia.
Immigranter på vei til Lampedusa i fjor.
Tyrkia-avtalen vakler
Avtalen, som jeg tidligere har omtalt som en tragisk avtale, har som mål om å forsterke en buffersone i regionen for å bremse bølgen av migranter fra Syria og Afghanistan som i dag bruker Tyrkia for å komme seg inn i Europa. Hovedpunktet i avtalen er at Tyrkia skal ta tilbake grunnløse asylsøkere i Europa, mens Europa på sin side skal ta imot flyktninger. I ett en-til-en-forhold. Disse flyktningene skal så fordeles mellom EU-landene (og Norge, som ikke er medlem i EU, skal ifølge vår Regjering delta). I tillegg vil Tyrkias president Erdogan ha mye penger for å realisere planen – og han vil at EU skal gi de i underkant av 80 millioner tyrkerne visumfrihet til Europa innen en gitt tidsfrist. Denne var først satt til 1.mai i år, nå er kravet visstnok utsatt til oktober i år. Hvis ikke dette realiseres, truer Erdogan med å bryte avtalen.
Det er imidlertid mange andre ting med avtalen som halter. Det kom for eksempel om lag 160.000 asylsøkere og flyktninger til Hellas i årets første måneder, men få er sendt tilbake til Tyrkia fordi det tar lang tid med søknadsbehandlingen.
Tross den makt som er gitt til Erdogan over Europa via denne avtalen, så heter det at IOM og EU er fornøyde – ikke minst fordi det har skapt en «pause» hvor andre initiativ kan iverksettes.
»Et af de initiativer er et fælles projekt mellem IOM og Tyskland, som skal sikre familiesammenføring og dermed forhindre, at hele familier bevæger sig ud på en farefuld rejse over Middelhavet til Europa,« sier Joel Millman.
Ja, det var jo litt av et initiativ – hvis målet er å forhindre at mennesker legger ut på en farefull ferd. Enklere og raskere familiegjenforeninger vil etter all sannsynlighet friste flere til å ta sjansen på å komme seg til Europa.
EU-land bekymret: greske øyer som flyktningemottak?
Blant medlemslandene i EU råder derimot bekymring for at Tyrkias trusler kan velte avtalen og at presset på Europa øker. Det heter at EU er nødt til å forberede seg på en situasjon hvor Europa, uten Tyrkias bidrag, kan forhindre de høye ankomstallene.
»Vi er meget bekymret, og vi er nødt til at ha en nødplan,« siterer tyske Bild den greske innvandringsminister Yiannis Mouzalas. Men den greske minister har benektet sitatet, likevel har det økt fokuset på en plan B. Ifølge Berlingske sier kilder i EU at det diskuteres om migrantene skal innlosjeres på greske øyer og gjøre disse øyene til store flyktningemottak.
Jeg registrerer med dette at det er fullt mulig å diskutere «flyktningmottaksøyer» i Hellas, mens det fortsatt synes umulig å diskutere det samme i migrantenes nærområder. En slik løsning, finansiert av Europa, kunne gitt langt flere hjelpetrengende nødvendig bistand, den farefulle ferden ville vært unngått, menneskesmuglerne mister sin dirty business og det kunne skapt flere arbeidsplasser ved å etablere slike mottakssentre.
Konflikter skaper flere
Så er spørsmålet om situasjonen i verden vil kunne produsere enda flere flyktninger. Nå er det kraftige angrep både i Irak og Syria for å svekke IS.
Robert Mardini som leder for Internationale Røde Kors i Midtøsten sier at «situasjonen er uforutsigelig, og vi må forberede oss på det verste».
Ifølge Berlingske har flere enn fem millioner syrere forlatt Syria i løpet av de siste fem år. En rapport fra Pew Research Center forteller at om lag 1,3 millioner mennesker søkte asyl i EU-landene samt Sveits og Norge i 2015. Dette er tall som jeg har noen problemer med å forstå, jamfør at det heter at bare til Tyskland kom over 1 million migranter i fjor. Det kan tyde på at tallene er betraktelig høyere eller at det er noe med registreringssystemene som gir uklar informasjon.
Hvordan migrantstrømmen i år vil bli er ikke godt å si, men det var i august i fjor den virkelig tok til. De nærmeste månedene vil kanskje gi oss et svar på det, men jeg innrømmer at jeg ikke er imponert over EU denne gangen heller. Det er for sent å finne opp en plan B hvis systemet bryter fullstendig sammen.