Nå er nå Sverige blitt et forunderlig sted, men akkurat når det gjelder kjønnssegregering i svømmehaller ligger ikke Norge merkbart etter.
Da Anna Lundin (42) skulle ta med seg sine fire barn, to jenter og to gutter, til Gottsundabadet i Uppsala, ble hun møtt med skiltet «Girls Only». Sønnene var ikke velkommen.
– Jag tycker det är väldigt konstigt. Det sänder signaler till barnen om att de inte har samma möjligheter, rättigheter och skyldigheter i samhället, sier Lundin til Expressen.
Men noen forklaring på hvorfor sønnene hennes ikke kunne få tilgang til bassenget var det ikke mulig å få. Hun ble bedt av vakten om å sende en e-post til Fyrishov som har ansvaret for svømmehallen.
Lundins tvillingpar, en gutt og en jente på fem år, og deres søsken, en gutt på ni år og en jente på 11 år, forsto ikke avvisningen og lurte på om de hadde gjort noe galt. Moren forteller at hun hadde store problemer med å forklare dem denne kjønnssegregeringen, ikke minst fordi familien har oppdratt sine barn likestilt og aldri gjort noen forskjell på dem.
Lederen av hallen, Stephanie Parke (31), forsvarer kjønnssegregeringen med «at det har muliggjort at mange personer som tidligere ikke kunne svømme kommer til svømmehallen».
– Vårt uppdrag är någonstans simglädje för alla och simkunnighet i kommunen. Var tredje vuxen kan inte simma och barn till vuxna som inte kan simma lär sig ofta inte det heller. Vi har diskuterat länge om hur vi skapar en möjlighet om hur vi får fler att komma och simma, säger hon.
Videre viser Parke til at de har egne tider for ulike målgrupper, som f.eks. pooldisco og voksne uten barn.
Det er sikkert gode intensjoner som ligger bak kjønnssegregerte svømmetider, men det er forstemmende at man mer eller mindre ukritisk tyr til løsninger som er et tilbakeslag for våre frihetsverdier. Skjønner vi hvilket budskap vi gir våre barn?
Også i Norge er det kjønnssegregerte svømmetider ved ulike svømmehaller. På Huseby skole i Trondheim er det innført kjønnssegregert svømmeundervisning. Samme problematikk gjør seg gjeldende ved å tillate såkalt burkini på jentebarn. Hvor langt er vi villig til å kompromisse på verdier som likestilling og likeverd før vi innser at det vi driver med trekker samfunnet i feil retning?
Jeg sier som Eduardo da Silva sa det i 2012 som en kommentar til det prosjektet “fargerik svømming” i Tromsø kommune:
Å dele inn et svømmetilbud etter rase, religion og kjønn hører ikke hjemme noe sted.