UPOLITISK KORREKT LEGE
VG vinklet nylig et standardbrev fra en lege som et grovt overtramp mot muslimske kvinner. Abida Shaheen reagerte kraftig og sier hun fikk hakeslepp da hun leste at, «I de fleste utviklingsland ses vitamin D-mangel sjelden. Muslimske kvinner utgjør et unntak [når det gjelder mangel på vitamin D]. Det gjelder de som sjelden er tillatt å forlate huset, og som må tildekke seg når de er ute.»
Lege Dag Nørager Andersen ved Storoklinikken har skrevet standardbrevet, og sier til avisen at setningen heller burde vært «som sjelden forlater huset» eller de som dekker seg til, og tilbyr seg å gi en uforbeholden unnskyldning for formuleringen.
Men han påpeker samtidig at mangel på vitamin D er sjelden i vesten i dag, og et av unntakene er muslimske kvinner som dekker seg til.
(VG)
SOLOTERRORISME I EUROPA – MENN ER PROBLEMET
Skribenten Lene Wikander mener folk flest er altfor generaliserende ovenfor muslimer og asylsøkere, og i den ironiske kronikken «Menn er den største trusselen mot Europa» hevdet hun at det egentlige problemet med soloterrorister på vårt kontinent er menn i seg selv. Som eksempler fra i år brukte hun gjerningsmenn fra Nice, München, Kanagawa, Orlando og Santa Barbara.
Oppmerksomme lesere merker seg at overskriften handler om trusselen mot Europa, men tre av de fem eksemplene er fra andre kontinenter. Og selv om Wikander hevder at dette er «menn med mange etniske, kulturelle og religiøse bakgrunner» er det likevel et fellestrekk at tre av disse var innvandrere eller barn av innvandrere med muslimsk bakgrunn – i Nice var Mohamed Lahouaiej-Bouhlel fra Marokko, i München var Ali David Sonboly fra Iran, og foreldrene til Orlando-massedrapsmannen Omar Mateen er fra Afghanistan.
(NRK Ytring)
VELFERDSSTATENS FREMTID
Det oppsto en kort debatt om fremtidsmulighetene til den norske velferdsstaten, trigget av bl.a. Dagbladet-kronikken «Løgnen om velferdsstatens endelikt», skrevet av Arild Hermstad, leder for Framtiden i våre hender. Uten å komme med et eneste tall om norsk økonomi, mente han for mye av debatten har dreid seg om kostnaden ved asylinstituttet, og sammenstilte det med at mange nordmenn har et for høyt forbruk.
Det siste stemmer, men Hermstad har ikke forstått at hverken økonomer eller andre seriøse aktører mener det er flyktninger alene som utgjør en trussel mot den fremtidige velferden. Som Jon Hustad beskriver i sin bok «Farvel Norge: Velferdsstatens fremtidige kollaps» er det flere faktorer involvert, hvorav uproduktive og kostbare (stort sett ikke-vestlige) innvandrere er blant dem.
Ironisk nok hadde samme avis dagen i forveien trykket et intervju med nestleder Frode Alfheim i LO-forbundet Industri Energi, som spår krise for norsk økonomi innen 2025 og peker på at Regjeringen for første gang ikke lenger klarer å sette av penger til oljefondet. Tvert i mot ble det første uttaket noensinne gjort i januar i år.
(Dagbladet kronikk / Dagbladet artikkel / Dagens Næringsliv)
FLERE KVOTEFLYKTNINGER – FOR MOTTAKSAPPARATETS SKYLD
I den relativt blodrøde avisa Dagsavisen foreslo nylig lederen i KS Gunn Marit Helgesen at Norge bør ta i mot flere kvoteflyktninger, for «å holde hjulene i gang i mottaksapparatet».
Bakgrunnen er altså at Norge etter sjokkåret 2015 har rustet seg opp for å motta langt flere migranter og asylsøkere i år, men med stengte grenser nedover i Europa har strømmen avtatt kraftig. For å unngå ekstra kostnader og merarbeid for kommunene og staten ved å bygge opp kapasitet og så bemanne ned igjen, vil altså Helgesen (samt KrF-leder Knut Arild Hareide) ha en jevn strøm med flyktninger.
Et slikt forslag er uheldig av flere grunner, og ikke bare fordi det stadig sitter flere tusen asylsøkere på mottak landet rundt som ennå ikke har blitt bosatt. Hovedproblemet er selvsagt at siden asylsøkere totalt sett koster langt mer enn de betaler inn i skatteinntekter senere i livet, betyr det svært store nåværende og fremtidige utgifter å ta inn enda flere kvoteflyktninger. Det er derfor antageligvis langt billigere å bygge opp og ned mottaksapparatet i forhold til strømmen.
(Dagsavisen)
DEN UKRITISKE KATOLSKE KIRKE
I et innlegg nylig i Dagens Næringsliv skrev forfatteren Bjørn Gabrielsen kostelig om et solidaritetsmøte mellom den katolske kirke og muslimske ledere i Oslo. Den katolske biskopen Bernt Eidsvig tok altså i mot flere imamer og ledere, i etterkant av det islamistiske drapet på presten Jacques Hamel.
Skribenten påpeker at pressen ikke hadde et vondt ord å si om møtet – selv om en av de fremmøtte imamene var Nehmat Ali Shah fra Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat. Han er bl.a. kjent som en ivrig antisemitt, og senest i år dro han til Pakistan for å hylle en islamistisk drapsmann.
Gabrielsen påpeker hvor absurd det er at den katolske kirken inviterer ekstremister som ikke akkurat støtter kristne, mens de samtidig unnlater å ta med noen representanter fra den langt fredeligere ahmadiyyamenigheten. F.eks. var deltakerne i den famøse solidaritetsmessen i Rouen i all hovedsak ahmadiyyamuslimer, noe mediene behendig har glemt å nevne. Og avslutningen kan stå for seg selv:
«Den katolske kirke i Norge melder selv på sine nettsider at at ‘Muslimer møtte biskop Eidsvig.’ Sannheten er at ‘Noen representanter fra noen menigheter, hvorav den ene er blitt bedt av andre muslimske ledere om å fratre sin stilling på grunn av sine ytterliggående uttalelser, møtte møtte biskop Eidsvig.’ Men den tittelen ville jo blitt veldig lang.»
(Dagens Næringsliv)
ARENDALSUKA – POTENSIALE FOR FORBEDRING
Hilde Sandvik er tidligere kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende, og startet i år det «tverrnordiske» kultur- og nyhetsprosjektet Broen.xyz.
Nylig skrev hun en slags oppsummering av norske politiske arrangementet Arendalsuka, hvor hun trakk sammenligninger til det danske Folkemødet på Bornholm og den svenske Almedalsveckan, og mente at nordmennene benytter svært lite av potensialet sitt. Dessuten kom hun med fem konkrete og gode råd til programkomiteen, ledet av tidligere SV-statsråd og fylkesmann i Aust-Agder, Øystein Djupedal.
Bør også leses av alle som har ambisjoner om å iscenesette politiske arrangementer.
(Broen.xyz)
NESTEN VELLYKKET TERRORISME I NORGE
Det er ikke lett å si eksakt hvem som utvikler fascinasjon eller sympati for IS, men det kan virke som en relativt høy andel er ingeniører. Det gjelder i hvert fall irakeren Hamad Shoraidah, som på overflaten var et suksesseksempel for multikultur i Norge. Etter at han kom til landet var han aktiv både som SV-lokalpolitiker og ingeniør i Aker Solutions, helt til PST arresterte ham for planlegging av terror.
Det som felte Shoraidah var at han skal ha vært dum nok til å være aktiv på ekstremistiske nettsider i arbeidstiden, som førte til at arbeidsgiveren ble klar over hva han holdt på med. For han kunne kanskje ha fullført prosjektet sitt hvis han hadde gått helt under radaren og unngått all uvanlig oppførsel? Ellers bør det nevnes at massemediene som vanlig ikke navngir mannen, selv om de har rettslig tillatelse til det.
(VG / Document)
SATSING PÅ GRORUDDALEN – I TIDE?
Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) signerte nylig den bebudede Groruddals-satsingen for 2017-2026, som søker å forhindre at dalen får samme utfordringer som i Stockholm, Malmø, København, London og Paris. Dokumentet tar for seg konkrete områder som oppvekst, utdanning og levekår, og nevner eksplisitt ulike former for utenforskap er hovedproblemet.
Lokalavisen påpeker at området har høyere arbeidsledighet enn Oslo-snittet, lavere sysselsettingsandel, flere husholdninger med lav inntekt, flere frafall fra videregående skole, og høyere andel personer med redusert funksjonsevne. Byrådslederen sier på sin side at «det finnes fortsatt utfordringer» og at «det er ingen tvil om at det er store forskjeller i Oslo,» men at Groruddalen hverken er «et dystert bilde» eller har tilstander à la Malmø. Ingen økonomiske summer blir nevnt i dokumentet eller i saken ellers.
(Akers Avis Groruddalen)
GJENGKRIG I OSLO
NRK hadde nylig en større dokumentarsak på to deler, om gjenger som kjemper for å ta eller beholde kontrollen over de forskjellige narkotikamarkedene på Tøyen og Grønland i Oslo.
Gjengene blir stadig flere, og rekrutterer gutter som av forskjellige grunner faller utenfor det vanlige utdanningsløpet og jobbmarkedet. M.a.o. er minoritetsungdom fra sosioøkonomisk utsatte familier spesielt i faresonen for å bli sugd inn i en kriminell tilværelse.
(NRK)
ANDERS SOLLI SAL, HVIL I FRED
Norge mistet en av sine skarpeste penner 11. august, da Anders Solli Sal gikk bort så altfor tidlig. Han rakk så vidt å runde de 30, men vil huskes som en svært kunnskapsrik, empatisk og frem for alt aktiv skribent som kunne debattere eller dekke alt fra evolusjonsbiologi, kvantefysikk, politisk islam og sexkjøp. HRS kondolerer, og våre tanker går til Sals familie.
(Minneord hos Minerva)