Husker du utspillet fra Christian Tybring-Gjedde og Per-Willy Amundsen tilbake til 2008, der de ga foreldre med ikke-vestlig bakgrunn 11 råd (som Aftenposten latterliggjorde ved å omformulere til 11 «bud»), for å bedre integreringen? Det var ikke måte på hvor idiotiske disse rådene var, inkludert «stalinistisk». Rådene handlet om noe så åpenbart som dette:
1.Snakk norsk til barna i hjemmet 2. La barna se på norsk barne-TV og lytte til norsk radio 3. Les norske eventyr for barna 4. La barna besøke klassekamerater, overnatte hos venner og delta i bursdagsfeiringer (sosialiseringen skjer utenom skoletiden) 5. Engasjer dere i barnas skolehverdag gjennom foreldremøter og FAU.
Videre oppfordret de to foreldre til å slutte å sende barna på lange opphold i opprinnelseslandet, og til å la døtrene få leve fullt og helt i Norge, som å velge ektefelle selv.
Snakker om å være idioter!
Så kommer tenketanken til Ap/LO, Agenda, med de «10 bud» for en bedre integrering åtte år senere, der ingenting er nytt, men du verden så beruset samme medier har vært siste tiden. Et fantastisk utspill, altså, ifølge Journalistisk Venstreparti.
Men brexit, EUs toppstyring og utvanning av nasjonalstaters identitet og særpreg, globalisering og folkeforflyttninger, presser også de som gjennom årene har levd med selvpåført blindhet for realitetene. Tybring-Gjedde var ute i et større intervju i Dagbladet for kort tid siden (ikke på nett), og tok en form for oppgjør med FrPs økonomiske liberalisme. Dette merket Dagbladets kommentator Morten Strand seg (12. august, heller ikke på nett).
I et intervju med Dagbladet Magasinet sier Christian Tybring-Gjedde at det er viktigere ting i politikken enn partiets tradisjonelle økonomiske liberalisme. – Betydningen av nasjonal identitet og kulturarv har blitt undervurdert og bevisst underkommunisert. Eliten i Brussel har ufortrødent fortsatt sitt prosjekt om å skape en europeisk superstat, et Europa uten nasjonale ulikheter, sier han.
Ideologen Tybring-Gjedde ser ut til å ha fått det som godt kan bli hans store politiske sak servert på et fat av den tidsånden som Trump og brexit representerer. Han sier at brexit er et oppgjør mot det man kan kalle det globalistiske overformynderiet. Er det Tybring-Gjedde – av alle – som griper tidsånden her i landet?
Ja, det er gode grunner til å tro at Tybring-Gjedde – «av alle» – er den norske toppolitikeren som i lang tid har grepet tidsånden, akkurat som vi så ved utspillet i 2008. Også Jon Olav Egeland i Dagbladet merker at verden er i endring. Egeland har ikke utmerket seg gjennom årene ved å være oppdatert og forutseende om hvilke krefter og bevegelser som er på fremmarsj. Når han i avisen kommenterer den mer og mer komplekse verden, må han (selvsagt) først slenge med leppa til de mørke kreftene, altså såkalte «populistiske politikere som lever av forenkling».
Så kommer det en form for innrømmelse – som også går Tybring-Gjeddes vei:
Stadig sterkere krefter vil forenkle vår tids trusler til fortellingen om den store folkevandringen. Eller de reduserer det ytterligere til utvalgte tekster i koranen. Den voldsomme migrasjonen og ytterliggående islam er utvilsomt blant de store samfunnsproblemene i vår tid (min utheving). Statens politikk må gjenspeile det alvoret.
Kanskje Egeland skulle vurdere om han også burde behandle en politiker som Tybring-Gjedde noe mer redelig i den urolige tiden Egeland ser for seg komme? Kanskje han også skulle be om unnskyldning for at han og Dagbladet har stått i bresjen for en uvettig høy, ikke-bærekraftig innvandring de siste 30 til 40 årene? For Egeland ser vel nå konsekvensene av sine standpunkt?
«Tapt terreng kan gjenerobres, men ikke tapt tid,» sa USAs president Theodor Rosevelt. Nettopp. Vi har tapt mye tid på Journalistisk Venstrepartis selvpåførte blindhet og føleri. Tybring-Gjedde bør merke seg oppvåkningen som skjer, og notere seg at løypa han har gått opp mer enn tåler en nær offentlig gransking, som boken hans som av enkelte modige stemmer fikk svært god kritikk, mens Dagbladet – ikke bli sjokkert nå – slaktet den fullstendig.