Det uformelle EU-toppmøtet ble avholdt i Bratislava i Slovakia i helga. På forhånd var det lovet en oppriktig og ærlig diskusjon om alle de utfordringer som unioen står overfor, ikke minst innvandringsproblematikken og avstanden fra Brussel til folket i medlemslandene.
Toppmøtet synes heller å bekrefte problemene: Uenigheten er kanskje større enn noen gang.
Uten felles mål
Som Jyllands-Posten leder påpeker kom det ikke noen «solid kjøreplan» ut av møtet. Det som ble nedfelt, åpenbart i kompromissets navn, rommer fortolkninger og skjønnsmessige vurderinger, og dermed er man like langt. Et felles mål mangler og da vil ulike land gå i ulike retninger. Så blir heller ikke intensjonen fra opprettelsen for 60 år siden om «en stadig tettere union» oppfylt. Det ser heller ut som om Visegrad-landene (Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn) har snappet opp tidsånden med sitt «fleksibel solidaritet», kommenterer JPs leder tørt.
Denne fleksible solidaritet skal knytte seg til de såkalte flyktningkvotene som EU tidligere har bestemt skal fordeles på medlemslandene. Men dette vedtaket er tredd over medlemsstatene uten alles samtykke, som faktisk er ett av premissene som skal være oppfylt ved vedtak. Så ikke denne gangen, og det har ikke bidratt til et bedre samarbeidsklima. F.eks. saksøker Slovakia EU for å unngå å bli del av kvotefordelingen.
Den indre striden bevitnes også av at det før toppmøtet ble avholdt en rekke fraksjonsmøter, ifølge JP.
EU, og det gælder både medlemslandene og institutionerne, er præget af intern splid. Symptomatisk er det, at før topmødet mødtes flere EU-lande til fraktionsmøder. Men under de afsluttende pressemøder i Bratislava krakelerede enigheden selv i fraktionerne. Italiens premierminister meddelte, at han ikke ville stille op til pressemøde sammen med Angela Merkel og Francois Hollande, fordi han ikke var enig i mødets beslutninger om migration og økonomi. »Hvis Tyskland og Frankrig kan blive enige, så fint for dem, men vi skal ikke foregøgle, at vi er en enhed,« lød det fra Renzi ifølge die Zeit.
Ungarns statsminister Viktor Orban fastslo at møtet var en fiasko, ikke minst fordi man ikke ville endre «Brussels innvandringspolitikk».
Interne maktkamper
Interne maktkamper synes i tillegg å utspille seg på åpen scene. Presidenten i Europakommisjonen Jean-Claude Juncker skal ha avbrutt EU-presidentens talsperson for å sikre egen taletid, mens EU-parlamentets president Martin Schulz holdt en egen pressekonferanse på et helt annet sted.
Brexit har dessuten ført til at Frankrike igjen har tatt opp sitt forslag om felles EU-hær og et militært hovedkvarter. JP avviser et slikt forslag ut fra at det er viktig å fastholde britenes forankring i Europa gjennom Nato og fordi Nato-medlemmenes forsvarsbudsjetter allerede sakker akterut.
Tysklands forbundskansler Angela Merkel kalte konklusjonene i Bratislava for »utgangspunktet«. Men som JP spør: udgangspunkt for hvad?
Revitalisering – på papiret
Litt mer positiv er VGs leder, men overskriften sier jo sitt: EU må gå fra ord til handling.
Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president Francois Hollande delte podium på en pressekonferanse etter toppmøtet, og var bemerkelsesverdig samstemte. Skal EU gjøre fremskritt er det avgjørende at disse to stormakter står sammen. Begge understreket at de har forstått budskapet fra den britiske valgkampen. De hører de samme argumentene fra en voksende opposisjon av EU-kritikere i egne land.
Bratislava-erklæringen, som de øvrige 27 signerte, er et forsøk på å revitalisere EU. Blekket var ikke tørt før flere ledere uttrykte sin misnøye. Spesielt gjelder dette innvandringspolitikken, der splittelsen synes uoverstigelig mellom de som har åpnet døren for flyktninger og de som har låst den.
Da er det vel gode grunner til å tro at dette møtet, som så mange andre, endte med signaturer som ikke er verdt papiret det er skrevet på. Det lover ikke godt for det EU trenger mest av alt nå, rask handling.