De siste årenes blodige, islamistiske terrorangrep i Europa later til å ha gjort deler av den sangvinske politiske ledelsen noenlunde edru og mer tilbøyelige til å snakke sant om hva de har påført befolkningene sine.
I et nylig intervju sa Frankrikes statsminister Manuel Valls det endelig rett ut: – Det kommer nye angrep, som vil kreve uskyldige ofre. Det er min plikt å si sannheten til den franske befolkning.
Han la til at minst to angrep ble avverget bare i forrige uke. Det ene var et planlagt angrep på en av sentralstasjonene i Paris og alarmberedskapen er følgelig økt i byen. Forrige helg ble en bil full av gssflasker funnet parkert i nærheten av katedralen Notre Dame. En 29 år gammel trebarnsmor er siktet for medvirkning, mens kjæresten hennes og tre andre kvinner foreløpig har status som pågrepet.
Fra Tyskland meldes det samtidig at landet huser minst 520 «potensielle angripere» som kan utføre terrorhandlinger alene eller som medlem av en gruppe, mens 360 personer menes å være tett knyttet til de potensielle terroristene. Både fanatiske ensomme ulver og utenlandske terrorgrupper anses nå som en betydelig fare for Tyskland, uttalte innenriksminister Thomas de Maiziere nylig.
I tillegg er alle IS-tilhengere som vender tilbake til landene de har vært bosatte i, jihadist/salafist-predikanters virksomhet og/eller selvutnevnt sharia-politi i Europa er i ferd med å bli en enorm belastning på rettssystemet. Disse sakene tar lang tid og legger beslag på store menneskelige såvel som økonomiske ressurser. Utviklingen har gått særdeles raskt i negativ retning: I 2013 pågikk fem rettssaker mot åtte anklagede islamister i Tyskland. I 2014 hadde det økt til 42 saker og 80 anklagede; i 2015 var det i alt 136 saker mot 199 anklagede og hittil i år har tyske påtalemyndigheter ført til sammen 130 saker mot 190 anklagede. I tillegg kommer sakene som føres på delstatsnivå og dette antallet er per i dag over 710 rettssaker. – Det går knapt en måned uten at det pågår en rettssak mot en jihadist i en tysk rettssal, rapporterer avisen Die Welt.
Sakene som nå hoper seg opp i det tyske rettsystemet er svært ressurskrevende, både når det gjelder advokater og etterforskere. Å samle bevis mot terrormistenkte er tidkrevende og ved enkelte regionale domstoler mangler det nå både dommere og anklagere. Man sliter til og med noe så enkelt som plass. Bortsett fra at dette betyr mindre tid og ressurser til – og forsinkelser i – etterforskning, påtale og dom av “hverdagskriminelle”, koster dette det tyske samfunnet millioner av euro. En enkeltsak koster ofte hundretusenvis (i norske kroner), ikke minst på grunn av utgifter til tolketjenester.
Om noen fortsatt skulle ha noen illusjoner om at europeiske politimyndigheter, etterretningstjenester og øvrig rettssystemer kan holde seg på topp av situasjonen stort lenger, bør Valls øvrige uttalelser fort rive dem ut av den villfarelsen: Fransk politi og etterretning er allerede travelt opptatt med å holde øye med 15 000 – femten tusen – personer som er i ferd med å bli «radikalisert».
– Det franske politi og landets etterretningstjeneste har en nærmest umulig oppgave med å forebygge angrep fra de mange radikaliserte islamister i landet, melder Jyllands-Posten, og kunne med fordel droppet ordet «nærmest».
Og en ting er sikkert: de nye angrepene vil ramme sivile barn, kvinner og menn i dagligdags aktivitet i Europas gater, for de europeiskbosatte tilhengerne av terrororganisasjonen Den islamske stat har gang på gang vist at de foretrekker å gå etter myke mål. Det er da også mye enklere å massakrere ubevæpnede sivilister som tar seg friheten å gå på konsert, på debattmøte, i nærbutikken, å rusle langs en populær strandpromenade, gå på fotballkamp eller bedrive julehandel enn å gå etter ansvarlige politiske ledere som stort sett er politibevoktet, ferdes i skuddsikre biler og ellers har sin daglige gange i godt sikrede institusjoner.
Med tanke på at vi ikke står overfor en naturkatastrofe eller hendelige uhell, men et resultat av en villet politikk de siste (minst) 30 år, er det rett og slett ikke til å tro at etablerte politikere og medier fortsatt klør seg i hodet og lurer på hvorfor såkalte høyrepopulister fosser frem på meningsmålinger i hele Europa. Samtidig faller åpne grenser-folket og godhetsposørene i partier som Krf, SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt under sperregrensen. Utviklingen vi nå er inne i er utelukkende den etablerte politiske, økonomiske og kulturelle elitens ansvar og det blir flere og flere klar over. Når de samme elitene da snakker fort og mye om at det den største trusselen mot Europas befolkning er vår egen frykt, snakker de antageligvis bare for sin syke mor.
Det er godt mulig at hensikten også er å fremstå som om de holder hodet kaldt i den situasjonen de har brakt oss alle opp i, men mye tyder på at det eneste kalde her er deres egne føtter.
Det er faktisk ikke helt det samme.