Det er forhåpentligvis en kjent sak at menn med fast opphold eller statsborgerskap i Norge, kan hente alle barna verden rundt til Norge. Dette tok vi opp med Stortingets kommunalkomité (som har ansvar for innvandring og integrering) allerede i 2003. En mann kan i teorien ha 100 koner og elskerinner rundt forbi på kloden, og alle barn som fødes i disse forholdene kan innvandre til Norge.
Siste ut til å nyte godt av denne ordningen, er Adil A. Omar fra Somalia. Etter to år i Mandal har han nylig fått kone nummer en og deres syv barn på familiegjenforening. Nå er det familiesplitting som står på hans agenda.
Så var kone nummer 1 og syv barn ankommet. Nå kan barna til kone nummer 2 ankomme, hvis Omar får det som han vil.
30. august meldte Fædrelandsvennen nemlig dette (ikke på nett):
Han har altså fortsatt to barn tilbake i Somalia på to og fire år, som han nå jobber for å få hit. De to barna har han sammen med sin andre kone.
– I Somalia er det lov å ha fire koner, forklarer han.
Han sier at ettersom Norge ikke tillater flere enn en kone, skal hun som er i Somalia bli igjen, mens barna skal hit.
– Jeg håper å få de til Mandal ganske raskt, kanskje allerede i høst, sier Adil.
Hva har mor i Somalia å stille opp med? Småbarna skal tas fra henne? Hvem skal ta seg av dem hvis de kommer til Norge? Omar eller kone nummer 1?
I ekstrempatriarkalsk, islamsk stammekultur har mor så godt som ingenting å stille opp med.
Dette verdisynet støtter altså norske politikere opp under?
Hva så med barna? Vil de skilles mor? Det bryr ikke norske myndigheter og politikere seg om? Å komme til Norge trumfer visstnok alt annet. Og hva med hvilke signal som sendes ut til andre bigamister med ønske om å flytte til Norge?
Hvis Omar får gjennom kravet sitt om nok en familiegjenforening, vil de to småbarna og moren i Somalia deretter kunne søke familiegjenforening i Norge? Er det noe i regelverket som er til hinder for det?
Millionkostnader
I 2013 la Finansavisen et dramatisk regnestykke på bordet. Finansavisen viste livsløpskostnader for den enkelte innvandrer, og dennes forventede etterkommer i periode 2015 til 2100. Tallene forutsatte at innvandrerens norskfødte etterkommere ble perfekt (økonomisk) integrert, og at alle har like stort konsum av offentlige tjenester som snittet i Norge, en forutsetning SSB selv kalte diskutabel. Per somalier var tallet i 2013 hele 9 millioner kroner i kostnader per innvandrer (i dag er det høyere). Altså kan vi forvente minimum 81 millioner kroner i utgifter på den foreløpige innvandringen gjennom Omar, fra et land der den store majoriteten som kommer ikke er reelle politiske flyktninger, altså politiske dissidenter. Plusser vi på to barn til, er vi på 100 millioner kroner. 10 slike familier, og vi er på 1 milliard kroner.
En annen lyd, om noen lyd i det hele tatt
For fire år siden kom en liknende sak på bordet. Da handlet det om en somalier som ville ha rundt 20 barn til Norge – med oppskriftshjelp fra UDI.
Hossein Ahmed Mayamuud bor i Svelgen i Sogn og Fjordane. Han har 22 barn og nå ønsker han at 11 av disse skal hentes til Norge.
UDI repliserte at Mayamuud, som hadde disse 22 barna med flere koner, måtte skille seg fra den ene kona i Norge for også å kunne få den andre kona med ytterligere ti barn til Norge. Altså kan dagens Omar «forenkle» prosessen. Han kan skille seg etter norsk lov, og gjerne beholde ekteskapet etter sharia, for så å søke familiegjenforening med kone nummer 2 og de to barna.
Da Mayamuuds sak ble kjent, reagerte daværende leder av Justiskomiteen på Stortinget, nåværende fiskeriminister og nestleder i FrP, kraftig:
Nå er FrPs nestleder og statsråd i regjering. Hva nå? Her Omar i Svelgen også.
– Det må da være dramatisk for disse barna å rive opp sine røtter.
Dette er en sak som virkelig engasjerer Sandberg.
– Frp mener at når det kommer til familiegjenforening, så bør man bli der man samlet har størst tilhørighet.
Han reagerer også sterkt på at UDI antyder at skilsmisse kan være en løsning i denne saken.
– Her har vi en enslig kvinne som sitter igjen med ti barn. Og så gir UDI en oppskrift på gjenforening i artikkelen som jeg reagerer sterkt på.
Hvor er Sandberg og FrP i dag? Har de gjort noe for å stanse denne praksisen?
HRS har tatt til orde for at denne praksisen må opphøre. Det kan ikke være slik at barn kan rives fra en mor som ikke har kulturelle muligheter til å stå opp for egne ønsker og behov. Ei heller at flerkoneri skal belønnes. Hvilken verdimessige bærekraft ligger i dette?
Opplevelsen er: Vi kommer ikke videre. Og vi vet nok nå om at integreringen ikke går seg til, tvert om. Som i Svelgen, der Mayamuuds kone igjen ble gravid, mens hun gikk på norskkurs.