Meny

Religiøse og politiske symboler

Sløret: Myter og misforståelser

Nå har debatten igjen rast om bruk av slør (hijab, niqab og burkini), og den ene debattanten etter den andre kommer med påstander og «fakta» som ikke stemmer. Jeg skal prøve å ta en historisk oppklaring som blant annet viser at ansiktsslørets opprinnelse overhodet ikke hadde noe med islam  å gjøre. Dette sløret ble oppfunnet ca. 2 000 år før Muhammed skal ha sett dagens lys i den arabiske ørkenen.

Hege Storhaug

Hege Storhaug

Publisert:

Oppdatert:

Boken jeg skrev i 2007 er langt fra gått ut på dato, kanskje tvert om. Slørets omfang brer om seg år for år i Norge, derfor er boken aktuell også «i morgen». (Du kan bestille boken her.)

tilslort-avslort

Tidslinje

Spørsmålet er: Hvor kommer ansiktssløret fra? Svaret på dette og andre slørforbud og -påbud kommer her i fallende rekkefølge:

  • Rundt 1 300 år f.Kr ikler assyriske konger kvinnene sine slør. Sløret skal ha vært ansiktstildekkende. Slørpåbud for gifte kvinner nedfelles i lovverket, likeledes et forbud mot slør for prostituerte og slavinner.
  • Rundt år 900 f.Kr. utviklet de greske bystatene seg, kalt antikkens Hellas, og bedrestilte kvinner skal ha vært tildekte.
  • Om lag 50 år senere finnes de første nedtegnelsene om det persiske riket, og også her skal de velstående kvinnene ha vært tildekte.
  • Altså: Så langt har sløret ingenting med religion å gjøre. Det handler først og fremst om markering av velstand.
  • Apostelen Paulus, født fem til ti år f.Kr. formaner kvinner å dekke seg under bønn, noe som 300 år senere nedfelles i Det nye testamentet.
  • I 622 stifter Muhammed islam i Medina. I løpet av de neste to århundrene tolkes sløret av de lærde som påbudt. Sløret befester seg som en avgjørende markør av den muslimske kvinnen.
  • På 1800-tallet har de aller fleste jødiske og kristne kvinner sluttet å bruke slør.
  • I 1899 fremmes for første gang kritikk av sløret fra intellektuelt muslimsk hold. I en bok foreslår juristen og egypteren Qasim Amin å gjerne ansiktssløret. Han møter voldsom motstand.
  • I 1909 viser for første gang en egyptisk muslimsk kvine seg i gatene uten tildekt ansikt.
  • Året etter vekker en ung tyrkisk kvinne stor oppsikt fordi hun lar seg avfotografere uten ansiktsslør.
  • I 1923 kaster den kjente egyptiske feministen Huda Shaarawi ansiktssløret i protest.
Feministen og kjempen Huda.

Feministen og kjempen Huda Shaarawi.

  • I 1924 avvikler president Kemal Atatürk det ottomanske kalifatet og oppretter et sekulært Tyrkia. Atatürk agiterer sterkt mot tildekking av kvinners ansikt, som han mener er modernitetens antitese.
  • I 1928, under uavhengighetsfeiringen i Afghanistan, gir sjahen sin hustru ordre om å kaste sløret offentlig. Dette fører til skandale, og sjahen må gi opp forsøket på å frigjøre kvinnene. For så til slutt å abdisere.
  • I 1934 innfører Atatürk et forbud mot å bruke religiøse klær andre steder enn ved helligdommer og ved religiøse seremonier. Forbudet gjelder alle religioner.
  • I 1936 forbyr den iranske presidenten Pahlavi å dekke ansiktet i det offentlige rommet, forbyr chadoren og andre typer slør.
  • Fem år senere møter folkemassene den samme presidenten med protester mot slørforbudet. Pahlavi annullerer forbudet.
  • I 1956 forbyr Tunisia slør på kvinner i offentlige stillinger.
  • Ayatollah Khomeini tar makten i Iran i 1979. Tre år senere påbys kvinner og jenter ned i seksårsalderen å bruke slør, inkludert ankelsid kåpe. Loven dikterer også farge, størrelse og form på sløret.
  • I 1981 forbyr Tyrkia bruk av slør i offentlige institusjoner, inkludert statlige utdannelsesinstitusjoner.
  • Det tyrkiske forbudet innskjerpes ytterligere i 1984 for å beskytte kvinner mot politisk islam.
  • I 1989 går startskuddet for den franske debatten etter at tre skolejenter nekter å ta av seg slør i undervisningen.
  • I 2003 gir det svenske skoleverket skolene lov til å forby ansiktstildekking.
  • I 2004 (februar) innfører Frankrike forbud mot iøynefallende religiøse symboler på elever og lærere. Forbudet handler om å stanse islamismens fremvekst.
  • I november samme år innfører byene Antwerpen og Gent forbud mot ansiktstildekning i det offentlige rommet.
  • I oktober 2005 bestemmer Oslo byråd at elever ikke får dekke ansiktet i klasserommet.
  • I november 2006 ber den danske rikspolitisjefen, med støtte fra justisministeren, ansatte ved alle grensestasjoner om å sjekke identiteten til ansiktstildekte kvinner av sikkerhetsmessige hensyn. Dette skjer i kjølvannet av karikaturstriden.
  • I februar 2007 oppfordrer kunnskapsminister Øystein Djupedal skoler på alle nivåer, inkludert universitet, til å forby ansiktsslør.
  • I 2008 letter Tyrkia på slørforbudet og tillater «løse skaut» som knyttes under haken, men opprettholder hijab-forbudet.
  • I april 2011 innfører Frankrike, som det første landet i Europa, et nasjonalt forbud mot ansiktstildekning. Lovbrudd medfører bot på 150 euro, mens det straffes langt hardere å tvinge noen til å bruke niqab eller burka: inntil et års fengsel pluss en langt høyere bot, hele 30 000 euro.
  • I 2013 fjerner Tyrkia forbudet mot slør i offentlige institusjoner, med unntak i domstolen, militæret og politiet.
  • I 2013 stemmes et forbud mot alle former for ansiktstildekning i offentlige rom frem i sveitsiske Ticino. Forbudet innføres i 2016. Lovbrudd gir bot på inntil 9,200 euro.

Ellers: Minst halvparten av tyske delstater har forbud mot at lærere bruker slør, og i delstaten Hessen er dette forbudt for alle offentlig ansatte.

Går vi tilbake til utgangspunktet i assyrisk lov 1 300 år f.Kr. er det altså de velstående som pålegges sløret som en markør av noe opphøyet, mens vi andre uten slør er prostituerte og slavinner. Ja, det blir noe av det samme tankesettet som i dag: Med hijab på hodet er man ansett som «ren», vi andre uten hodeplagget, vi er urene. Går verden fremover?

Les mer