For noen dager siden meldte nyhetsbyrået Reuters, med bakgrunn i en undersøkelse fra meningsmålingsinstituttet Ipsos Mori via Irish Times, at et overveldende flertall av europeerne viser sympati med de syriske flyktningen.
NRK titulerte først saken som «Tre av fire europeere ønsker syriske flyktninger velkommen», men endret den etter noe timer til «Tre av fire europeere er positive til syriske flyktninger».
Tolkning
Ipsos undersøkelsen er gjennomført i 12 europeiske land (Norge er ikke blant dem) og har 12.500 respondenter. Spørsmålet som har utløst konklusjonen at tre av fire er positive, lyder som følgende: As you know there is currently a civil war in Syria. How much sympathy, if any, would you say you have for Syrian refugees coming to your country?
Jeg vil tro at følgende oversettelse dekker spørsmålsstillingen: Som du vet er det i dag borgerkrig i Syria. Hvor mye sympati, om noen, vil du mene du har for syriske flyktninger som kommer til ditt land?
Ut fra spørsmålsstillingen burde det, i min tolkning, være vanskelig å ende på en negativ holdning. Å ha sympati for syriske flyktninger skulle en tro de fleste har, men det er ikke ensbetydende med at de samme ønsker at de samme flyktningene skal komme til eget land – og i alle fall ikke forbli der, selv om det skulle bli fred i Syria. Så da er spørsmålet utformet på en slik måte at vi må legge inn en tolkning, noen kan ha vektlagt sympatien, andre kan ha vektlagt varig opphold i eget land.
Hos NRK kan vi lese:
87 prosent av irene sa at de hadde sympati for at de syriske flyktningene. Deretter fulgte Spania (86 prosent), Tyskland (84 prosent) og Portugal (84 prosent).
Resultatet
Ipsos egen presentasjon av resultatet ser slik ut:
Som den oppvakte leser vil se er svarene fordelt på tre farger, grønn, rød og grå. De to grønnfargene symboliserer åpenbart det positive, mørk grønn for mye sympati («a great deal») og litt lysere grønn for en god del sympati («a fair amount»). Det røde tolkes mer negativt. Lyserødt for lite sympati («a small amount») og rødt for ingen sympati («none at all»). De grå tilhører vet ikke.
Men, for én gangs skyld kan vi kanskje si, så inkluderes lite sympati i sympatibegrepet. Dermed har et overveldende flertall europeere hjertet på rett plass.
– Resultatene viser at europeere ikke har mistet hjertene sine, sier David Miliband i International Rescue Committee (IRC) til Reuters.
Han påpeker videre:
– I en tid der giftig ordbruk har funnet sin vei inn i det politiske sentrum, er det et behov for at regjeringen kombinerer medfølelse med kompetanse i sitt svar på flyktningkrisen, sier Miliband.
Variasjonen
Tar vi bort vet ikke-gruppen og fordeler svarene etter mye/god del sympati versus lite/ingenting sympati, blir variasjonen mer fremtredende.
Som vi ser blir fordelingen nesten den samme som NRK referer til, men ikke helt. Dessuten falmer den overdrevne positive tonen. De 87 prosent av irene lander på 68 prosent. Deretter overtar Portugal 2.plassen, sammen med Spania, begge med 67 prosent (hos NRK hhv på 84 og 86 prosent). Tyskland havner på 4.plassen med 65 prosent (mot 84 prosent).
Det som kan være forstemmende er hvor høy andel i Slovakia, Romania, Frankrike og den Tsjekkiske republikk som angir lite eller ingen sympati. Men uansett er det vanskelig å vite helt konkret hva respondentene svarer på.
Bekymringer
Ipsos respondenter er også blitt bedt om å tilkjennegi sine bekymringer, om noen: Which two or three of the following, if any, are the main concerns you might have regarding refugees coming to this country? If you have no concerns about refugees, then please say so.
Kategoriene og fordelingen er som følgende (fra Ipsos):
Som vi ser er variasjonene betydelig, men vi ser at landene som gir lav skåre på sympati også er dem mener at flyktningene kan utgjøre en sikkerhetstrussel, samt medføre økt kriminalitet (den Tsjekkiske republikk, Romania og Slovakia), med unntak av Frankrike som bekymrer seg mest økonomisk, koster for mye (38 prosent), utgjør et press på velferdssystemet med (39 prosent) og økt press på offentlige goder (29 prosent).
Irene, som skårer høyest på sympati, bekymrer seg mest for press på velferdssystemet (39 prosent), press på velferdsgoder (36 prosent) og kostnader (27 prosent).