I en kommentar fra Majoran Vivekananthan, redaktør i Utrop, ble jeg og Cemal Knutsen stemplet som antimuslimer. Jeg ble meget overrasket fordi Utrop har hatt mange intervjuet med meg, og mine kronikker har blitt publisert i avisen i årevis.
Det kan være to ting med Majoran:
1. Svart-hvitt-tenkning som preger samfunnet.
2. At han leser min blogg slik fanden leser bibelen.
Etter 9. september 2001 var retorikken til president G.W. Bush slik at «Du er med oss eller mot oss». Nå for tiden er du muslim eller rasist/antimuslim.
Lily Bandehy fortsetter sin kamp for åpne, frie og demokratiske samfunn – der man skiller den åndelige islam fra den politiske.
Den hijaben
Etter forutsetningene som Majoran beskriver i sin kommentar, må alle kvinner bruke hijab for å være muslim. Han definerer alle muslimer med hijab, og hvis jeg ikke liker hijab betyr det at jeg er antimuslim.
Hijab har blitt oppfattet av mange med muslimske bakgrunn som en politisk uniform etter at Khomeini i 1979 tvang på alle iranske kvinner hijab. Og etter hvert det muslimske brorskap i Egypt, som i mange år ikke praktiserte hijab som uniform, begynte å bruke den. Også Hizbollah-tilhengere i Libanon markerte seg med hijaben. Senere brukte sjia-muslimer i Irak og Syria den for å skille seg fra sunni-muslimer. Den spesifikke hijaben har blitt en politisk uniform og etter hvert spredd seg til Europa.
Etter 2006 og «karikaturtegningen» ble hijab mer markert og brukt. Selv redaktøren skriver at han selv liker ikke hijab. Kan jeg gjøre det samme og tolke at han heller ikke liker muslimer?
I mitt intervju i Aftenposten, sier jeg: «Jeg er muslim fordi min far var muslim. Jeg er kristen på grunn av Maria Magdalenas uskyld. Jeg er jøde på grunn av all smerten som de blir påført. Jeg er humanetiker fordi jeg verdsetter individets frihet over alt».
Den åndelige islam
Hvis noen spør meg om jeg er muslim kan jeg ikke si 100 prosent nei, fordi jeg har vokst opp i en familie, en by, et land hvor alle var muslimer og alle var menn eller kvinne. Jeg fastet samme min far, jeg tok den blomstrede hvite chadoren og sto ved siden av min mor og etterliknet henne fra jeg var 3 år.
Barndommen, ungdommen og voksenlivet mitt er preget av islam. Min fars islam. Den åndelig islam. Da min søster døde i ung alder av kreft satte jeg hos henne og gjorde hele dødsseremonien etter islamsk tradisjon. Når min mor døde vasket jeg henne og stelte henne etter islamsk tradisjon. Jeg har mange god familie og venninner som er praktiserende muslimer.
Hvordan kan du påstå at jeg er antimuslim? Fordi jeg kritiserer islam?
Islamkritikk
Skal vi ikke fortsette å kritisere islam?
Å ikke kritisere islam betyr at muslimer ikke kan forandre seg, de har ikke tilpasningsevne eller fornuft og tåler ikke kritikk. En slik holdning er antimuslimsk og diskriminerende. Europa utviklet seg gjennom kritikk av religion. Martin Luther var katolsk prest i første halvdel av 1500-tallet, han sto imot paven og sa det paven sier er feil. Han oversatt bibelen til tysk og åpnet veien for at alle kan lese bibelen på sitt språk og forstå den. På denne måte kjempet han mot analfabetisme, og at folk ikke skulle trenge å henvende seg til presten for å lese bibelen. Han gjorde bibelsk tekst personlig. Martin Luther leste bibelen og fant ikke noe som sier at de kristne prester eller nonner må leve i sølibat. Han giftet seg med en nonne. Han brant pavens «bannbulle» på bålet. På denne måte begynte opplysningstiden i Europa.
Jeg spør mange damer i voksen alder «hvorfor går du med hijab?» De svarer «fordi det står i koranen». Jeg spør «har du lest koranen?». De sier «Nei. Imamen sier det». I koranen står det ikke noe om omskjæring av gutter, og profeten Muhammad var heller ikke omskjært. Hvorfor skal vi muslimer utsette våre guttebarn for dette?
Islam trenger å bli allmenngjort, bli tilgjengelig for folk flest. Imamene har ikke monopol på koranen eller islam. Religiøse ledere prøver å holde glorie over koranen og profeten slik at ingen tør kritisere koranen eller profetens liv. Uten kritikk blir muslimer stående der som de var og slå hverandre i hjel. Vi ser at den islamske verden er i kaos. Det er borgerkrig i mange muslimske land. Hvorfor trenger muslimske land en sterk diktator? For å kunne fungere, og hvis denne diktatoren faller ut blir det kaos.
I brann
Sjia og sunni dreper hverandre. Som Usman Rana har skrevet «Islams hus i brann». Ja, alle muslimske land er i brann. Fordi de ulike religiøse lederne ikke kan bli enige med hverandre. Vi muslimer med vår mentalitet, med vårt fiendtlige og voldelig bilde av alle som ikke er muslim, er mot muslimer som har kommet i Europa.
Skal vi gi plass til at kaoset sprer seg hit eller må vi gjøre noe med den? Vi må kritisere og vi må hindre at offentlige rom blir en plass for ulike religiøs symboler og maktkamp. Ta en tur til Grønland og bydelene som er dominert av muslimer. Sunni handler i sunni-butikker og sjia i sjia-butikker. Jeg var i en butikk på Grønland. En dame kjeftet på mannen som står bak disken, fordi hun sa «han er sunni og er kafir, og han må ikke røre kjøttet».
Tilbake til hijaben. Sitater som Majoran tar ut av konteksten i mine artikler for å kunne bekrefte sin hypotese.
Hijabkledd vokter
Du leser artikkelen mine ikke helt, men stykkevis. Jeg vil ikke bli pleiet av en dame med hijab eller burka fordi for meg er hijab på denne spesifikke måten som er i dag, en politisk uniform for å markere en ideologi som er farlig. Da Khomeini tok makten i Iran ble denne hijaben med den spesifikke formen obligatorisk. De første som bar hijaben og burka var søstrene Hizbollah.
Da de arresterte meg var en hijabkledd søster min vokter, i en liten fengselscelle kanskje en meter ganger to meter med bare et pledd på sementgulvet. Jeg kunne ikke gå på WC før neste dag i bønnetiden, og jeg hadde ikke en plastpose å tisse i eller legge mine blodige bind i. De lå i hjørnet i dagevis, og jeg må dytte kakerlakkene under tynne teppet for drepe dem slik at de ikke skulle krype over ansiktet mitt. Under avhørene var de hijabkledde søstrene som dyttet på meg fordi min svarte hijab hadde glidd ned på skulderen. De hijabkledde søstrene som festet mine hender og føtter på stolen. Metallsetet ble varmere og varmere under meg, og de tok mine skrik med smil.
Utrop-redaktøren bekrefter sin hypotese med at jeg skrev «Takk til Knarvik». Det er ytringsfrihet og en karikaturtegner, tegne deg, meg, hvem som helst som ape. Journalisten, redaktøren, kongen eller profeten. De er de samme for kunstnere. På denne måten som Utrop-redaktøren ser på saken at jeg ikke kan støtte Knarvik pga hans tegninger, forstår jeg ham at Utrop-redaktøren sier at Charlie Hebdo dødsfallene var hans skyld fordi han tegnet.
Organisasjonen Ex-muslimes of Norway er ikke en organisasjon for muslimhatere eller antimuslimer. Men vi vet at mange millioner individer er muslim fordi de arver islam, og de har aldri lest koran eller hadithene. Å være frafallen har dødsstraff i de muslimske landene og i Europa blir de utstøtt, mobbet, utsatt for vold og diskriminering.
Vi som har etablert organisasjonen Ex-muslims of Norway risikerer livet. Og Utrops redaktør gjør oss til et mål for jihadister. Vi har en meget vanskelig oppgave og han gjør dette mer vanskelig for oss.
Men vi må gi stemme til de stemmeløse. Vi må gi dem et ansikt og normalisere at det er normalt å velge sin tro, religionsfrihet betyr frihet fra religion også. Som Cemal Knutsen sier: det må være lov å hate islam også, men det betyr ikke at man hater muslimer. Manger hater kapitalismen, det betyr ikke at de hater alle amerikanere. Noen hater kommunismen det betyr ikke at de hater alle som bor i Russland. Denne svart-hvitt-tenkningen passer ikke en avisredaktør.