Siden 2013 har mellom 2000 og 2500 innvandrere – hvilket utgjør 3 prosent av den samlede befolkningen i Calais – oppholdt seg i byens havneområde mens de ventet på en mulighet til å ta seg over den engelske kanal. De dreier seg hovedsakelig om unge menn fra Afghanistan, Somalia og Eritrea og Sudan. De fleste har reist fra Nord-Afrika til Europa, vanligvis gjennom Italia.
I 2014 varslet lokalpolitiet om at situasjonen var i ferd med å bli uhåndterlig. Politiet var blant annet strukket til bristepunktet på grunn av de konstante slagsmålene i leieren som går under navnet Jungelen. De forlangte skarp ammunisjon i stedet for gummikuler for å forsvare seg selv mot innvandrergruppene som ifølge politiet ble mer og mer voldelige.
– Politiet kan ikke lenger ivareta sin egen sikkerhet, langt mindre Calais`, sa talsmann for fagforbundet, Gilles Debove.
Antallet og påfølgende kriminalitet har siden økt raskt. I 2014 viste tall fra politiet at antall arresterte illegale innvandrere hadde mer enn doblet seg fra 3.129 første halvår i 2013, til 7.414 i samme periode i 2014, og masseslagsmål mellom rivaliserende etniske grupper om de beste stedene å storme englandsferjer eller snike seg ombord på lastebiler var blitt dagligdags.
Desperat flyktningkrise i fransk havneby, skrev VGs Silje Borchgrevink Fjeldstad sentimentalt i august 2015. – Hva flykter de fra i fredelige Frankrike? Den dårlige kaffen?, spurte en noe mer realitetsorientert britisk kommentator.
Ikke mange kvinner og barn å se her heller. Bilde: Daily Mail.
Siden har det bare blitt verre. I 2015 økte antallet til 5.000 og bare ved Eurotunnelen avverget politiet hver natt rundt 2.000 forsøk på ulovlig grensekryssing. I følge det britiske innenriksdepartementet ble det registrert 39.000 forsøk på å ta seg ulovlig over den engelske kanalen mellom april 2014 og april i 2015, over dobbelt så mange (18.000) som i samme periode 2013/2014. Selskapet som driver Eurotunnelen opplyste at de hadde avverget hele 37.000 forsøk fra januar til april. Arbeidsforholdene for ansatte i området ble etterhvert utålelige for ansatte i området og streikende franske havnearbeidere førte til forsinkelser i trafikken, hvilket ga de ulovlige innvandrerne større muligheter til å ta seg inn i Storbritannia. En fransk politimann som patruljerte motorveien ved Eurotunnelen sa til Daily Mail: – Vi er fullstendig overveldet. Det blir bare verre og verre. Alt vi kan gjøre ved kanaltunnelen er å plukke dem [de ulovlige innvandrerne] opp og sette dem av et par hundre meter unna. Vi kan ikke låse dem inn.
I tillegg til de menneskelige kostnadene, er de økonomiske kostnadene store. Det britiske transportforbundet anslo at problemene i Calais koster landets fraktindustri 750 000 pund (9,5 millioner kroner) hver dag. Flere i bransjen advarte om at de store tapene kunne føre til økte matpriser i Storbritannia. Selskapet som driver Eurotunnelen kaller mennesketrafikken «systematiske invasjonsforsøk» og uttalte at de hadde brukt mer enn 113 millioner pund (1,44 milliarder NOK) på sikkerhet siden de ulovlige innvandrerne dukket opp i området. De skal også ha varslet gjentatte ganger om at problemet var i ferd med å eksplodere.
I dag er det anslått at 6.486 personer oppholder seg i leieren. Tålmodigheten med det selvskapte problemet har derimot tatt slutt, og i morgentimene har det vært voldsomme sammenstøt mellom politiet og de ulovlige innvandrerne – samt noen britiske organisasjoner på ytre venstre fløy, som har oppfordret til voldelig motstand – før leieren skal rives.
Bildene fra sammenstøtene bringer tankene hen på en krigssone, men er altså fra en vanlig fransk havneby.
På flukt – i Frankrike. Bilde: Daily Mail.
Og vi snakker stadig ikke om flyktninger. Disse mennene – for det er hovedsakelig menn – befinner seg allerede i det fredelige Frankrike, men der vil de ikke være. De vil ikke være i det like fredelige Italia heller.
And dozens of young men yesterday made last-ditch attempts to get to the UK on board lorries as riot officers violently repelled their efforts. Niebullah, 19, from Kunduz, Afghanistan, said he had travelled too far to give up on his dream of reaching the UK.
‘It was very difficult to get to Calais,’ he said. ‘I went through many countries and I am so close to England now, why would I give up?
‘I have a problem because my finger prints were taken. I don’t want to go back to Italy. Italy has no jobs, no houses, no future. England is good, I want to go to England.’
Shermuhammed Dawlatzai, 32, also from Afghanistan, said he would refuse any offer of asylum in France, adding: ‘I have been in the Jungle for nine months and I only want to go to UK. All my family is in the UK. I will have a good life there.’
Ikke desto mindre rapporterer Aftenposten (NTB-melding): Calais-flyktninger håper å få komme til Storbritannia.
Mandag blir flyktningleiren i Calais i Frankrike stengt og 6.486 flyktninger må omplasseres.
Man legger ufortrødent til:
Om få timer tømmes «Jungelen» i Calais, og barn stiller seg i kø i håp om å bli blant de få som får innpass i Storbritannia.
Ah ja, barna, ja. Her er noen av dem:
Daily Mail har lekt seg med et dataprogram som anslår alder, og hvis resultat antyder at det eldste barnet er 38 år, det yngste 23.
Det er særlig bildet av den afghanske mannen øverst til venstre – nå kjent som «mannen i blått» – som fikk folk til å stille høyst berettigede spørsmål om barnas alder. Det konservative parlamentsmedlemmet David Davies foreslo at innvandrere som hevder å være barn burde undergå tannundersøkelser:
– Jeg frykter at voksne som utgir seg for barn sannsynligvis vil bli plassert i fosterhjem eller klasserom med virkelige barn, sa Davis.
For dette uttrykket for sunn fornuft ble han naturligvis gjenstand for en veritabel shitstorm av twittermobben, landets såkalte antirasister og øvrige interesseorganisasjoner for flyktninger.
TACT, Storbritannias største organisasjon for fosterbarn og adopsjon, klaget over rasistiske borgere som tillot seg å i det hele tatt stille spørsmål ved «barnas» alder og hevdet at «mannen i blått» ikke var en innvandrer fra Calais, men en voksen oversetter ansatt av det britiske innenriksdepartementet for å bistå i situasjonen. BBC sendte budskapet ut på eteren. Innenriksdepartementet dementerte imidlertid påstanden og TACT måtte trekke tilbake Tweeten sin, og be om unnskyldning for å ha spredt en feilaktig påstand.
Folk ble selvfølgelig sinte og beskylder nå organisasjonene og deler av pressen for å lyve. Det er fullt forståelig, men det er også veldig uheldig, for det finnes beviselig reelle mindreårige asylsøkere – og også de blir skadelidende når interesseorganisasjoner er så politisk ideologisert at de nekter for eller forsøker å skjule fakta alle kan se med det blotte øyet. Ved å benekte sannheten, og enda verre: bruke hersketeknikker for å forhindre folk i å snakke om den, slik tilfellet er både i Norge og Sverige, har de skapt en berettiget mistillit i befolkningen. De har utelukkende seg selv å takke og har ingen rett til å klage over folks betydelige og økende skepsis til hele asylinstituttet, for ikke å snakke om de som forvalter det.
De har derimot ikke tenkt til å endre tilnærming eller atferd. Nå forsøker man i stedet å forhindre noen i ta bilder av det. For så snart kravene om tannundersøkelser eller andre medisinske metoder for å fastslå alder kom, valgte organisasjonene som driver mottakene på britisk side av kanalen å gjerde inn mottakene. Også bussene som frakter asylsøkerne dit ankommer nå med tildekkede vinduer.
Det kan det selvfølgelig være mange grunner til, noen sikkert gode, men tidspunktet og debatten gir likevel grunn til en viss mistenksomhet til motivene.
Problemstillingen er velkjent både her hjemme og i våre naboland.
Ifølge det svenske Migrationsverket var hele 71 prosent av alle asylsøkere til Sverige i 2015 mannlige. Mer enn 21 prosent av alle asylsøkerne er klassifisert som enslige mindreårige, hvilket utgjør mer enn halvparten av alle mindreårige innvandrere til landet. I gjennomsnitt ankom det 90 enslige, (angivelig) mindreårige gutter hver eneste dag til Sverige i 2015, mens det kom åtte enslige jenter.
I Norge har asyllobbyen, som blant andre Norsk Folkehjelp, vært pådrivere for å få en slutt på alderstesting – heldigvis uten suksess – og det skyldes sannsynligvis at alderstesting forteller en annen historie enn samme lobby og EMA`ene selv. For i 2003 viste tall at 87 prosent av de som ble alderstestet i Norge var eldre enn 18 år, hvilket fikk Utlendingsdirektoratet til å ville utvide alderstestingen. Løgnen skyldes at mindreårige uten kjente omsorgspersoner ikke blir sendt tilbake til hjemlandet.
Har det blitt noe bedre siden sist? Ikke så veldig: I de ni første månedene av 2015 ble 877 EMA alderstestet av UDI og en av tre viste seg å være over 18 år. Det samme er for øvrig tilfelle i Finland, der to av tre i følge rettstannlege ved Åbo universitet, Vivian Visnapuut, viser seg å være eldre enn oppgitt.
Og i Sverige? Her er noen av de ensamkommande flyktningbarnen med Røda Korset på utflukt til Liseberg.
Bilder som disse har sirkulert på internett i årevis og har naturlig nok fått godtfolk til å stille spørsmål ved hvor mindreårige denne gruppen asylsøkere virkelig er. 
Det er det veldig gode, samfunnsmessige grunner til.
Denne typen innvandring medfører nemlig en rekke problemer for samfunnet, ikke minst når det gjelder kriminalitet. Gjenger av kriminelle gutter og unge menn, i all hovedsak EMA fra særlig Marokko, er ikke bare et så ressurskrevende problem at det setter Stockholm-politiet ute av stand til å gjøre jobben sin. Situasjonen er likedan i Göteborg og den eskalerer.
Et av hovedproblemene er at de aktuelle guttene og mennene oppfattes som immune mot rettstatens inngripen fordi de har status som mindreårige. Politibetjent Peter Larsson er aktiv i politiets fagforbund og forteller at kollegaer opplever en stadig tøffere arbeidssituasjon. De kriminelle innvandrerne har ingen respekt for landets politi og rettsvesen. Og hvorfor skulle de det, når de tilsynelatende kan begå så mye kriminalitet de vil uten at det får konsekvenser?
Denne typen faktavegring er farlig og kan i verste fall få dødelige følger for sivilbefolkningen som kommer i kontakt med «barna». I 2015 ble 22 år gamle Alexandra Mezher knivdrept av en angivelig 15 år gammel beboer ved et mottak for enslige, mindreårige asylsøkere hvor hun jobbet. 22-åringen var attpåtil latt alene på vakt med gjerningsmannen, offisielt et barn, men egentlig en godt voksen mann.
Nå krever også politiet i Uppsala at myndighetene begynner å aldersteste påståtte mindreårige. Som Stockholm og Göteborg har de opplevd en økning av kriminalitet begått av asylsøkende ungdommer, hovedsakelig fra Marokko.
I jobbet vid Brottssamordningen vid Uppsalapolisen ser Roger Björklund och hans kollega Conny Kjellberg hur unga personer kan fortsätta begå grova brott, utan att kunna stoppas av vare sig rättsväsendet eller socialtjänsten. Utredningarna tar stora resurser.
– Vi har ingen aning om deras rätta identitet eller hur gamla de är. När de grips av polis visar de ibland upp sitt LMA-kort, som visar att de är asylsökande och hur gamla de är. Det är ingen giltig identitetshandling, men den enda id-handling de har och det enda vi då har att gå efter, säger Conny Kjellberg.
…
Är man under 18 år krävs synnerliga skäl för att bli häktad. Följden blir att minderåriga släpps, och socialtjänsten tar över. Medan polisen utreder brottet har de misstänkta ofta rymt från de hem de placerats på och kan begå nya brott, ibland under annan identitet.
Conny Kjellberg och Roger Björklund ger flera exempel. Bland annat serien av bostadsinbrott i Uppsalaområdet där två personer greps på bar gärning, men släpptes eftersom de var minderåriga. De fortsatte sedan att begå ytterligare ett tiotal inbrott. Ett annat fall är den våg av personrån mot äldre damer i Luthagen för drygt ett år sedan. En minderårig greps, men släpptes, och genomförde därefter flera liknande personrån.
– Det er uholdbart for rettsystemet at såpass mange oppgir å være under 15 år og begår grov kriminalitet når man mistenker at de er betydelig eldre, sier Roger Björklund ved politiet i Uppsala og legger til: – Det handler også om at voksne kriminelle personer med rusproblemer ikke skal bo på samme hjem som de enslige som er mindreårige og som kommer hit med vilje til å starte et nytt liv og komme inn i det svenske samfunnet.
Samtidig rapporterer Cura Individutveckling, som driver hjem for EMA (HVB-boenden) at flere av deres 170 beboere er voksne og et sted mellom 25 og 30 år gamle. Og de herser med reelle mindreårige beboere. Man advarer også om risikoen for seksuelle overgrep:
– De som är äldre blir lätt tongivande och kan bli lite boss bland de andra ungdomarna. De äldre kan skaffa sig fördelar och vi har till exempel sett att de yngre får passa upp på dem, säger Ann-Sofie Ström, förbundschef på Cura Individutveckling.
Risk för sexuella övergrepp
– Sen ser vi också en risk för sexuella övergrepp. Det är inte bra att ha vuxna män tillsammans med yngre pojkar. Vi har haft vissa misstankar om att detta har hänt, säger Ann-Sofie Ström.
Men den europeiske asyllobbyen vil tilsynelatende heller fortsette å fornekte de kjensgjerningene enhver annen kan se med egne øyne. Det stiller dem i et meget underlig lys som bør få konsekvenser for deres troverdighet i offentligheten. Den enorme trafikken av unge menn til Europa er svært problematisk fordi den blant annet medfører radikale endringer av kjønnsbalansen i vertsnasjonene, hvilket igjen medfører risiko for destabilisering av samfunnet, sosial uro, økt kriminalitet og forverrede forhold for kvinner, og må stanses før den får like enorme sosiale konsekvenser for den europeiske befolkningen – «innfødte» så vel som etablerte innvandrere.
Vi bør ikke lenger la oss dupere av individer og organisasjoner som utelukkende arbeider for å nå eller gjennomføre sine egne politiske mål, helt uten omtanke for resten av samfunnet. Med sin åpenlyse mangel på magemål og realitetsorientering, samt bruken av rå hersketeknikk, har de forspilt enhver tillit de måtte ha hatt. Uærlighet lønner seg sjelden i lengden og det bør snart hovedstrømsmediene også ta til seg.
Det verdensbildet asyllobbyen holder seg med og forsøker å prakke på alle andre har for lengst gått i knas, og selv innvandringsliberale medier vil gjøre lurt i å ikke forspille sin egen gjenværende tillit ved å fortsette å holde en ukritisk hånd over den.