Regjeringen vurderer å benytte elektroniske fotlenker på asylsøkere som har fått avslag, har ukjent identitet eller er kriminelle gjengangere, melder NRKs eminente journalist Tormod Strand.
Som alle andre europeiske land sliter Norge med å sende ut asylsøkere som enten har fått avslag på søknad om opphold, opererer med falsk identitet/nekter å oppgi identitet eller er kriminelle gjengangere. Problemene skyldes alt fra at asylsøkere går under jorden til at hjemlandet nekter å ta dem imot eller de kommer tilbake etter utsendelse.
Svært mange av asylsøkernes avsenderland bryter nemlig mot folkeretten og nekter å ta i mot sine egne statsborgere og/eller de er av en slik beskaffenhet at det er brudd på alle EUs og FNs regler å sende noen dit. Tvangsretur av en asylsøker koster i gjennomsnitt 80.000 og i følge Justisdepartementet går 80 prosent av budsjettet til Politiets utlendingsdirektorat med til å returnere asylsøkere og bort- og utviste utlendinger. Bare for 2015 ble PUs returarbeid anslått til å koste mellom 585 og 685 millioner kroner.
I 2014 lyktes EU-landene samt Norge og Sveits (EU+) til sammen i å sende ut bare 39 prosent av alle avviste asylsøkere. Tyske myndigheter har f.eks. i årevis klaget over 28 «problemland» som nekter å ta imot sine egne statsborgere til tross for at de etter internasjonal lov er forpliktet til det. En oversikt over antall hjemsendelser i 2015 bekrefter problemene: samlet var hele 50.230 personer besluttet utvist fra Tyskland. Antallet som faktisk ble deportert i første halvdel av 2015 var 53 personer.
– Vi må hele tiden jakte på nye måter å ivareta sikkerheten til norske borgere på, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug til NRK.
Derfor har justis – og beredskapsdepartementet bedt Politidirektoratet om å utrede hvorvidt fotlenker eller andre elektroniske kontrollmetoder kan brukes i utlendingssaker. Det er særlig tre grupper man har tankene, skriver Strand:
- Barnefamilier som har fått avslag på asylsøknaden. I dag blir barnefamilier fengslet på Trandum, fordi det er fare for at foreldrene skal stikke av når de skal ut av landet.
- Kriminelle gjengangere som er i Norge ulovlig. Dette er personer som man ikke klarer å sende ut fordi de nekter å samarbeide eller fordi landet de kommer fra ikke vil ta imot dem.
- Personer med ukjent id. Asylsøkere som man ikke vet hvem er, og som man tviler på identiteten til.
Listhaug medgir at dersom dette kontrolltiltaket blir tatt i bruk, vil det bety et inngrep i friheten til mange flere på utlendingsfeltet enn det som er tilfelle i dag.
Til gjengjeld kan det bety økt frihet for barn og kvinner, dersom regjeringen inkluderer den voksende gruppen tobente rovdyr som trakasserer, beføler og begår overgrep i flokk.
Asylsøkere som i dag bare blir flyttet fra mottaket hvor de opererte til et annet, hvor det formodentlig befinner seg andre barn og kvinner de kan begå overgrep på. Som disse:
I november 2015 antastet tre mannlige asylsøkere ved akuttmottaket Oslofjord Convention Center (OCC) på tettstedet Melsomvik ett barn og to tenåringsjenter. En jente på under 13 år ble befølt i en butikk, mens to tenåringsjenter ble forsøkt holdt igjen under ferdsel på hhv. sykkel og moped. Ordfører Erland Larsen i Stokke og ordensjef i Vestfold-politiet Frank Gran bekreftet at det hadde vært minst tre hendelser hvor mannlige asylsøkere hadde skremt unge jenter i området. Det dreier seg om et kulturbetinget kvinnesyn, sa Gran til Tønsberg Blad:
– Dette dreier seg om kulturbetingede utfordringer. Det går på holdninger de har til yngre jenter som beveger seg ute, uten følge av mannlige slektninger, og ikke slik de er vant med fra arabiske land. Vi regner med at det er derfor de har gjort dette, sa han.
Hendelsene skapte frykt i lokalmiljøet og de tre mistenkte ble sendt vekk fra kommunen til et annet mottak.
Kort etter ble en 12 år gammel jente antastet både verbalt og fysisk av to unge menn bosatt på Heros nyoppstartede asylmottak for enslige mindreårige i Bossekopp i Alta. De to mennene fulgte etter 12-åringen, kom med bemerkninger og etterhvert tok fysisk tak i henne. Trakasseringen ble heldigvis avbrutt av et vitne. Etterforskningen fant frem til to 16 år gamle gutter, og Heros ansatte besluttet sammen med UDI å flytte guttene til et annet mottak.
Deretter kom to menn fra asylmottaket på Setermoen i Bardu med seksuelle tilnærmelser til flere barne- og ungdomsskolejenter via Facebook. Noen av jentene skal også å ha blitt forfulgt av mennene når de beveget seg utendørs i sitt eget lokalsamfunn. Politiet sa til Folkebladet at det dreide seg om to eller tre menn og at de visste hvem den ene var.
I april 2016 gikk politiet i Oppland ut og rådet jenter til å være forsiktige med gå ute alene på kveldstid. Det skjedde etter rapporter om et titalls tilfeller av seksuell trakassering bare siden nyttår. Samtlige gjerningsmenn/guttene er av utenlandsk opprinnelse. En asylsøker i begynnelsen av 20-årene gikk igjen i tre av sakene.
Og modus operandi var den samme som vi leser om fra trafikale knutepunkter, i lokalsamfunn og i offentlige svømmehaller i Tyskland, Sverige – hvor denne atferden er påvist og solid dokumentert av politiet i en nasjonal utredning – og Danmark; man jakter i flokk.
– Hver gang har det vært to eller flere gutter sammen om handlingene. Alle unge og av utenlandsk opprinnelse, sa Bjørn Slåtsveen, leder i etterforskningsseksjonen i Vestoppland politidistrikt, til Oppland Arbeiderblad.
Ikke bare det, men i Sverige rapporteres det om samme type atferd på barneskoler hvis lokaler også brukes til språkundervisning av enslige, mannlige asylsøkere i de øvre tenårene og tjueårsalderen. Det samme er tilfelle i Norge. I februar 2016 ble det kjent at to mindreårige asylsøkere ved skolen i Ulsteinvik ble etterforsket for seksuelt overgrep mot en annen elev. Kommunen reagerte kontant og tok alle 26 enslige asylsøkerne mellom 15-18 år ut av ungdomsskolen. Den observerte atferden skapte stor frykt i den lille kommunen.
En del mannlige asylsøkere begynner da også veldig tidlig. Så tidlig at Sverige etter flere voldektsforsøk, seksuelle overgrep mot barn, mishandling, drapstrusler og trakassering har vurdert å innføre egne asylmottak for kvinner. Er vi riktig heldige, så får disse mennene innvilget asyl – og slår seg ned i et nabolaget nær våre døtre. Det er jo en betryggende tanke.
Fotlenker er imidlertid en god begynnelse, så det er å håpe at myndighetene husker å inkludere denne gruppen, som er den som sannsynligvis skaper mest – berettiget – skepsis og harme i enhver befolkning de blir sluppet løs på. Deres uakseptable atferd får naturligvis også følger for asylsøkere som aldri ville drømme om å oppføre seg slik. Dette er nok også Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) klar over, ettersom de stiller seg, om enn betinget, positive til tiltaket.
For barn og kvinners sikkerhets skyld og dermed samfunnsfreden kan det ikke iverksettes fort nok, så det er bare å gripe anledningen.