Noen få timers kjøretur fra den norske grensa fins det to byer der mennesker stadig vekk drepes uten straff, der grove forbrytelser ikke etterforskes, der håndgranater og bomber brukes i kamper mellom kriminelle gjenger og tilliten blant folk til politiet er på et lavmål. Og nei, det er ikke Russland.
Det er Malmö og Göteborg.
Ikke etterforsket
Sverige har i dag over 450 uoppklarte drap, og oftest skjer drap uten at noen blir straffet i Malmö og Göteborg. I dag løser politiet bare tre av ti drap i kriminelle miljøer. På 90-tallet løste politiet 80 prosent av disse drapene.
I år har utviklingen gått fra vondt til verre, med en rekordstor drapsbølge. Ifølge førstestatsadvokat Ola Sjöstrand i Malmö har etterforskningsarbeidet klappet sammen. Resultatet er at mange grove forbrytelser som mishandling av kvinner og barn, seksuelle overgrep og bedragerier ikke blir etterforsket.
Malmö har i løpet av få tiår gått fra å være en av Nordens rikeste byer, til å bli en av de fattigste. Uten store statlige bevilgninger ville byen gått med et enormt underskudd. I dag subsidieres hver malmöboer med 14 000 (svenske) kroner per år. Byen har rett og slett fått en befolkning som ikke kan brødfø seg selv. Og det har blitt den byen med størst andel fattige barn i Norden: over 30 prosent av barna vokser opp i fattigdom.
Ond sirkel
Byene har rett og slett kommet inn i en ond sirkel der det går fra vondt til verre og politifolk og sosialarbeidere ikke orker mer, gir opp og sier opp. Disse trekkene er i særlig grad til stede i Malmö og Göteborg, men også andre sentrale deler av Sverige merker man den samme tendensen: nærmere 600 politifolk valgte å finne seg noe annet å gjøre i Sverige i fjor.
Tatt i betraktning at antallet drap i Sverige har økt med 80 prosent i løpet av bare to år, er dette svært dårlig nyheter. Politiets svake manglende oppfølging av kriminalitet blir hele tiden referert til som en følge av omorganisering og ikke det som er det egentlige problemet.
Resultatet er at en skyver de reelle problemene under teppet og ikke tar tak i utfordringene på en fornuftig og konstruktiv måte.
Ny type kriminalitet
I SVTs Aktuellt 23. november i år innrømmet rikspolitisjef Dan Eliason for første gang at Sverige har fått mer kriminalitet av en slik art at ressursene ikke strekker til: Vi har en kriminalitet som har forandret karakter. Vi har mer gjengkriminalitet, mer dødelig vold, flere internettbedragerier og flere seksuallovbrudd enn før, sa han.
I enkelte bydeler har gjengene tatt over makten, skriver kommentator Anna Dahlberg i avisa Expressen. Gjengene selger narkotika åpent, de truer vitner og bedriver ID-kontroller på gata. De går inn i butikker og plukker med seg det de vil uten å betale, protesteter besvares med vold.
Det er gjengene som bestemmer, og alle andre må tilpasse seg.
Hvordan kom Malmö, Göteborg og Sverige i en situasjon der politiet stanger hodet i veggen og ikke makter beskytte sine borgere bedre? Statsadvokat Thomas Ahlstrand i Göteborg har gjort seg noen interessante refleksjoner det er verdt å få med seg:
Deler ikke våre normer
Gjengkriminalitet er ikke noe nytt. Det nye er de kriminelles innstilling. Vi har en tradisjon for å håndtere de kriminelle som en av oss, at de har våre normer, men at de på grunn av sosiale faktorer – som arbeidsledighet, dårlige framtidsutsikter, påvirkning fra andre, misbruk – har endt opp med et kriminelt levesett.
Men de gjengkriminelle vi møter i dag, er ikke unge menn som har vært sjanseløse i livet. De har ikke kommet til kort, de er ikke misbrukere. De deler helt enkelt ikke våre normer, de har ingen lojalitet eller vilje til lojalitet til samfunnet. Lojaliteten tilhører gjengen, kompisene, familien, klanen, nærmiljøet. Det er hensiktsløst å involvere familien, for familien syns sønnen gjør det bra, han skaffer penger.
Noe håp om snarlig bedring kan heller ikke den svenske regjeringen love. Det blir verre neste år, sier innenriksminister Anders Ygman.
Først publisert i Dagbladet, gjengitt her med forfatterens tillatelse