Innvandring

Gammel moro blir som ny

Etternølerne på innvandringsfeltet har overlevd på å stemple ut meningsmotstandere som onde, rasistiske og intolerante i snart en mannsalder. De siste årene er det også blitt vanlig å hevde at innvandringskritikere er kunnskapsløse. Hvordan står det så til med innvandringsliberales egne kunnskaper på området? Et artig gjensyn med et like artig intermesso illustrerer nivået - og faktaresistensen - i enkelte avkroker på sosiale medier og forklarer delvis hvorfor den offentlige debatten fortsatt er så betent.

I mai 2009 utspilte det seg en riktig artig debatt i Dagbladets spalter. Den falt ikke helt ut som den var tenkt fra initiativtakernes side, men til gjengjeld var den ordentlig gøyal for oss andre så lenge den varte. Og det var dessverre ikke lenge, men heldigvis har et obskurt hjørne av Facebook dratt den frem fra glemselen igjen, som et slags bevis på det lave kunnskapsnivået, mytene, løgnene og konspirasjonene og fanden og hans oldemor innvandringskritikere – eller «siklende tilbedere av Sylvi Listhaug» som de så smukt kalles – opererer med.

Moroa begynte 4. mai 2009, da de mest hardcore kritikernes fremste avskyobjekt professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen – som for øvrig slett ikke er så unyansert, relativistisk eller naiv som mange tror, men med betydelig evne til å tenke nytt – klinket til i Dagbladet med en skikkelig debattoppstrammer:

Han mener debatten i dag enten baserer seg på løse antagelser eller dramatiske enkelttilfeller.

– Egentlig burde man hatt en test på ti spørsmål. Uten sju rette bør man kanskje ikke delta i debatten, sier Eriksen.

Dagbladet tok ham på ordet, ba ham lage ti spørsmål om innvandring og integrering i Norge og presenterte det under den markskrikerske overskriften:

– Uten sju rette bør du ikke snakke om innvandring.

Neivel.

Venstres Abid Q. Raja kastet seg forutsigbart på, og fikk bilde i avisen, avlevert et sleivspark til Frps Per-Willy Amundsen og ni av ti rette:

– Amundsen tør ikke ta testen fordi han da ville avslørt sine kunnskapshull, sier Venstre-politiker, Abid Q. Raja, til Dagbladet.no. Selv fikk han ni av ti riktige.

Det fikk han imidlertid ingen premie for, for de ti spørsmålene hadde nemlig mer til felles med Finn fem feil enn en quiz. Bare timer etter kom daværende statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Libe Rieber-Mohn (Ap) på banen og påpekte fire direkte feil. Det var med andre ord ikke mulig å få de ettertraktede syv rette. Det forteller jo litt om alle som fikk flere enn seks, for å si det sånn.

– Her hjelper det åpenbart ikke med professortittel. Når en professor  lager en slik kunnskapstest, forventer jeg at svarene er korrekte. Men her er det faktafeil i fire av de ti såkalte fasitsvarene. To av svarene får OK med professorrabatt, og dermed er det bare fire av svarene som er helt korrekte, sier Rieber-Mohn til Dagbladet.

Og quizen åpner med fire strake feil, ifølge statssekretæren. Hun støtter seg til siste tall fra Statistisk Sentralbyrå fra januar i år.

Hylland Eriksen havnet i den lite misunnelsesverdige posisjonen det alltid er å måtte vedgå noen øh.. småfeil.

Innerst inne gjemmer vi vel alle på en sjofel godter, så på Facebook gliste forfatter, journalist og forlagsredaktør Aslak Nore, som da hadde stått frem som moderat innvandringskritisk og var den første som påpekte feilene, godt i skjegget og jeg er redd vi var flere som humret litt.

Hvor mange vet jeg ikke, men det var i alle fall mange nok til at Dagbladets Marte Michelet mistet tålmodigheten med oss alle sammen – Hylland Eriksen inklusive – allerede 7. mai. Og da fikk vi – Hylland Eriksen inklusive – denne salven på lederplass:

Men det bikker over til besserwisseri når Hylland Eriksen vil bestemme hvem som har nok kunnskaper til å få ytre seg. Er det én ting folk i Norge reagerer på, og det med rette, er det å bli fortalt av en akademiker at de er for dumme til å delta. Desto verre blir det når Hylland Eriksen faller for eget grep: Innvandringsquizen han laget for dagbladet.no denne uka inneholdt en rekke flaue feil. Det er for eksempel ikke 460 000 innvandrere og etterkommere av innvandrere i Norge, men 508 200, og tallet på muslimer er enten høyere eller lavere enn Hylland Eriksens, avhengig av om man teller alle med muslimsk landbakgrunn eller alle som er medlem i et muslimsk trossamfunn.

For denne tabben er en gavepakke til de [FrP, Human Rights Service og nettsteder som honestthinking.no og document.no. Min anm.] som lever av og tjener på krakilsk overdramatisering.

På Facebook gosser Aslak Nore og vennene hans seg over ydmykelsen som er påført den «patetiske» og «sleipe» professoren.

Det var som sagt et festlig innslag i en ellers gravalvorlig debatt med harde fronter.

Da som nå hadde Hylland Eriksen, som alle andre, sine meninger og det er grei skuring. Det er lov å være enig eller uenig. Men syv år etter må jeg si meg enig med ham: – Selv om innvandring og integrering har vært sentrale temaer i norsk offentlighet i over 20 år, har de offentlige debattene utviklet seg lite, sa han den gangen.

Det er mulig han mente noen andre, men idag gjelder det i særlig grad et visst segment av debattens deltagere – og det er ikke de seriøse kritikerne.

Følgelig kom jeg over den aktuelle quizen i Facebook-feeden min her om dagen. Og da med denne ledsagende teksten fra en som presenterer seg slik på profilen sin: «Jeg er en godhetstyrann, en landssviker, feminazi og venstrevridd raddis. Aka antirasist.» Det kommer neppe som noen overraskelse på noen at hun som Abid Q. Raja oppnådde ni av ti rette – som altså er umulig å få fordi svaralternativene er direkte feil:

bevares

I skrivende stund hadde det storartede innlegget 68 liker og 17 delinger. En fyr i kommentarfeltet roser seg også av å ha fått de umulige syv av ti rette.

Ja ja, tenk at en skulle ende med å være enig med professor Thomas Hylland Eriksen, du! I mai 2009 avleverte for øvrig Michelet denne spådommen:

Nå har de fått denne forestillingen bekreftet, og kommer garantert til å bruke det for alt det er verdt. Hylland Eriksen kommer til å bli påminnet om denne quizen resten av sitt liv.

Hun siktet naturligvis til kultne typer som oss på rights.no, ikke snille etternølere på den riktige siden av gjerdet. Så vidt meg bekjent oppfattet de fleste av oss navngitte bøller det hele som et gøyalt intermesso, og ville ikke drømme om å plage Thomas Hylland Eriksen når det er så mye annet å ta fatt på. Men syv år etter kommer altså påminnelsen fra vår side.

Om forlatelse, Thomas, det var ikke meningen, men av og til blir fristelsen for stor. Vi får satse på at de siste dagers hellige endelig kommer etter, slik at det blir syv år til neste gang. I mellomtiden spanderer jeg gjerne en pizza og en pils.