På under en uke ble det utført seks ran i Stavanger.
- Natt til lørdag 22. oktober: Mann (58) slått ned og ranet i Ulsnesveien på Hundvåg.
- Natt til lørdag 22. oktober: Mann (55) slått ned og ranet på broen til Hundvåg.
- Natt til søndag 23. oktober: Mann (26) forsøkt ranet på Hundvåg.
- Tirsdag 25. oktober: Kvinne (62) overfalt og ranet i en undergang ved Madla amfi.
- Onsdag 26. oktober: Ran av Essostasjonen i Tjensvollkrysset i Stavanger.
- Torsdag 27. oktober: Kvinne (24) overfalt og ranet ved Strømsbrua i Stavanger.
Ett av ranene skjedde i den godt opplyste undergange ved Strømsbrua i Stavanger (fra Stavanger Aftenblad)
For ranet av Esso-stasjonen og på Madla kunne politiet 27. oktober melde at to ulike personer var pågrepet. De påpekte at de ikke så noen sammenhenger mellom ranene, hvilket kan være riktig for disse to ranene. Men for de øvrige ranene kan politiet ha hatt andre oppfatninger. For allerede dagen etter meldte politiet at de lette etter «en gjeng menn på mellom 20 og 30 år av utenlandsk opprinnelse». På spørsmålet om ranet av kvinnen (24) kunne ha noen sammenheng med de andre ranene, svarte politiet at de ikke kunne «svare konkret, men det er naturlig å se om det finnes sammenhenger».
Det kunne de saktens si, for etter de to brutale ranene natt til 22. oktober, der ofrene ble ranet, slått og sparket, mente politiet at det var de samme som sto bak. De lette da etter «fire mørkhudede menn».
Guttegjeng
I helgen foretok politiet pågripelser. Men vi snakker ikke menn i 20-30 årsalderen, det handler (igjen) om unge gutter.
– Det er en gjeng med veldig unge gutter som er venner og kjente. Noen av dem har vært borti politiet før, mens andre er helt ukjente, fortalte Vegard Sandland, politiførstebetjent i Sør-Vest politidistrikt, til Stavanger Aftenblad.
Ifølge NRK Rogaland var det seks gutter i alderen 16 og 17 år som ble siktet i forbindelse med tre ranene på Hundvåg og ranet ved Strømsbrua. Guttene ble pågrepet fredag og natt til lørdag.
Sandland opplyste at alle guttene er bosatt i Stavanger-området og «alle har norske pass». Videre heter det at alle, utenom en, kommer fra «ikke-nordiske land». Dette er halvkvernet vise. For vi skal ikke få vite guttenes opprinnelse, samtidig som vi skal vite at de ikke har opprinnelse fra noe nordisk land. Er dette av typen «tenk selv, men jeg sa det ikke»?
De siktede har delvis innrømmet straffeskyld for de brutale ranene. Mannen (58) skal ha fått alvorlige skader.
Advokat Ørjan Eskeland sier følgende om sin klient:
– Min klient har forklart at han har vært med på tre ran den siste tiden. Han har erkjent straffeskyld for de tre ranene. Nå får vi ta litt vare på han, og så får vi komme tilbake til hvilken straffereaksjon han skal måtte tåle.
Ja, la oss «ta litt vare på han» og la oss vurdere straffereaksjonen «han skal måtte tåle». Kanskje en bedre tilnærming hadde vært å sette skapet ettertrykkelig på plass, slik jeg kommenterte til guttegjengene i Drammen som har tatt i bruk molotov-coctails?
På grunn av guttenes unge alder kan de imidlertid slippe fengsel, og dermed er det et spørsmål om de samme vil oppleve «straffen» som avskrekkende nok.
Ungdomsstraff
Ungdomsstraff medfører «soning i frihet». Men ifølge Jan Terje Omdal som er ungdomskoordinator i konfliktrådet (som er ansvarlig for gjennomføring av ungdomsstraff) i Sør-Rogaland er det en «tøff og stram oppfølging». Det starter med hva de kaller en «gjenopprettende prosess», der ungdomsforbryteren må møte offeret. Videre er det «en rekke tiltak som må gjennomføres», uten at Omdal kommer noe nærmere inn på hva det er, men han påpeker at nettopp å møte offeret er vanskelig.
– Det å møte ofrene er kanskje den vanskeligste delen for ungdommene. Det at de ser at det de har gjort får en konsekvens. Vår erfaring er at flesteparten av de som har gjennomgått dette får en livsendring, sier Omdal.
Omdal understreker videre at målet med ungdomsstraff er rehabilitering og holdningsendring. Det høres tilforlatelig ut i seg selv, men da må vi kanskje også ta innover oss at det kan være vi snakker holdninger som er til dels ukjent for «oss nordiske». Eller er det fortsatt slik at kultur ikke har noen betydning? I denne saken er det vanskelig å kommentere, da vi vet lite om disse guttene. Ikke kjenner vi opphav, ikke vet vi hvor lenge de har vært i Norge og ikke vet vi hva deres oppholdsgrunnlag er (utover at de har norsk pass). Dermed er vi tilbake til det tilbakevendende problemet: hvilken informasjon er det vesentlig å gi i en slik sak?